Årets nye vin er nemlig utrolig morsom å smake, både fordi uttrykket er så variert, men også fordi det er laget mye virkelig god vin som med god samvittighet kan nytes i de kommende ukene. Ikke bare for å slurpes, men også til mat. Vi snakker om konsentrerte viner, noen har sågar tydelig tanninbitt, atter andre et forførende myke, men også med tydelig drue- og terroirpreg.
Les hva vi har skrevet om beaujolais her
Sjelden har det vært så gøy å smake årets vin, også fordi utvalget nå er større enn noen gang. Og festen kommer til å fortsette, mye på grunn av at interessen for beaujolais og gamay er så stor og økende for tiden, og ikke minst fordi stadig flere barer og restauranter tar inn bojonovo-utgaven fra sine favorittprodusenter. Brasserie France er tradisjonen tro klar til å skjenke den ferske vinen allerede ved midnatt i dag. Andre steder som Radegast, Einbar og Merkur, også i Oslo, tatt inn beaujolais nouveau i keykeg som er det samme fatet som håndverksbryggeriene bruker for øl. Maksimal friskhet er forklaringen for det uvanlige emballasjevalget som Emma og Andrew Nielsen har gjort for sin Le Grappin Beaujolais-Villages Nouveau 2018. Men den er altså ikke vurdert her.
På neste side finner du de 21 beaujolais nouveauene som er testet listet etter poeng
At 2018 var et varmt år, har de fleste fått med seg, og denne varmen ga ikke uventet en rekordtidlig innhøstning i de fleste vinregioner i Europa, Beaujolais inkludert. Allerede først uke av september var drueplukkerne i gang, og produsentene har prist seg lykkelige over veldig sunne druer i rikelige mengder, om enn med mindre druer med tykkere skall på grunn av tørke i august.
For beaujolais nouveau er det klare fordeler med den tidlige innhøstningen, og spesielt i år som 2018 hvor den tredje torsdagen i november faller på den 15. november. Mens en rødvin vanligvis bruker noen uker på å gjennomføre gjæringen og får ytterligere noen måneder på å samle seg i i tank eller fat etter at skallene er fjernet, fikk nouveau-produsentene knappe åtte uker på seg. Det er inkludert distribusjonen til alle verdenshjørner. Og det er egentlig relativt lang tid for en nouveau som i noen år må være på markedet seks uker etter innhøstningen.
Det er takket være metoden karbonisk maserasjon at dette er mulig, for med den starter alkoholgjæringen inni druene som altså ikke presses først. Dette tar bare noen dager, før skallene så fjernes og gjæringsprosessen, inkludert den malolaktiske, kan avsluttes. Resultatet er på generell basis en vin med masse frukt og lite tanniner. Men i år som 2018 med høy modningsgrad og små konsentrerte druer er det som denne testen viser flere viner som har et godt tanninbitt.
Å lage vin med dette tidspresset, er ikke ideelt, spesielt ikke for de stadig flere produsentene av naturorienterte viner, som lager vin uten tilsetning av gjær eller andre hjelpemidler for at vinen skal bli ferdig i tide. I disse tilfellene filtreres heller ikke vinene, de bare settes kaldt, ved 0 grader, for at rester av gjærceller skal dø og at utfellingen av tartarsyren skal skje før flasketapping.
Så selv om beaujolais nouveau var ment å nytes i løpet av noen korte hektiske uker, for etter det var ikke vinen lenger drikkbar, er en myte som ikke har holdbarhet for flertallet av vinene som kommer til Norge i dag.
Her kan du høre Camille Lapierre hos Ch. Cambon forklare karbonisk maserasjon til Vinofocus:
Slik er testen gjennomført:
Siden det ikke er lov å selge beaujolais nouveau før kl 00.00 den 15. november, er vinene smakt av Aase E. Jacobsen enten hos importør eller ved at testflaske er mottatt. Vinene er smakt åpent.
.png "Vinsmaking i Oslo 24. mai")