Det sies at kunsten å brygge øl aldri ville ha overlevd om den ikke hadde vært holdt i live av munkene i Europas mørke middelalder, noe som kan oppfattes som en fornærmelse av norske bønder som i århundrer var pålagt ved lov å brygge øl, og som til dels har holdt denne tradisjonen ved like helt til nå.

Trappistøl lages av munker i Trappistordenen. Navnet har munkene fra det opprinnelige abbediet La Trappe, som ligger i Normandie i Frankrike.

Det er nå syv trappistbryggerier i verden, seks i Belgia og ett i Nederland. I Belgia finner vi Orval (som kun har ett øl), Westmalle, Chimay, Rochefort, Westvleteren og Achel. I et trappistbryggeri må overskuddet pløyes tilbake til drift og vedlikehold av klosteret eller gå til sosialt arbeid. Om ikke disse regler etterleves mister bryggeriet sin status som trappistbryggeri.

Dette er frodige jordbruksområder, og skiltene langs veien forteller oss at vi kan få kjøpt friske egg, geitost, kanin og foie gras, gåselever. Som alle de andre byene i Ardennene gir lille Rochefort inntrykk å være full av charcuterier, delikatesseforretninger der vi kan få det beste av spekemat og pålegg, foruten det lekreste vi kan tenke oss av bakerier og sjokoladebutikker. Denne delen av Belgia har tatt etter sin nabo i sør når det gjelder bordets gleder.

Noen kilometer på en landsens landevei tar oss til Rocheforts trappistkloster, Abbaye Notre Dame de Saint-Remy, som ligger i grønn stillhet, under en åsrygg på den ene siden og godt skjult av trær på den andre.

Ingen avholdsfolk

Fader Antoine, som har bodd her i 52 år og vært sjefbrygger i 20 av dem, forteller at Saint-Remy-klosterets historie går tilbake til minst 1230, da det var nonnekloster. I 1464 tok munker over, og i 1595 begynte de å brygge øl.

Munkene hadde ikke noe alkoholforbud, så det var normalt å produsere alkohol. - I sør laget klostrene vin, i nord brygget de øl, forteller Fader Antoine, som opprinnelig er nederlender. Både humle og bygg ble dyrket på eiendommen, og det eldste bryggekaret i dagens kloster skriver seg fra 1600-tallet.

Med Napoleon tok alt slutt, klosteret ble ødelagt, men boliger og driftsbygninger bevart. I 1899, startet bryggingen på nytt, for munkenes eget bruk og det aller nærmeste området omkring. Så godt som alle byer hadde sitt eget lille bryggeri i de dager. 16 brødre bor på klosteret i dag, i Middelalderen var det 56, da Fader Antoine kom i 1952 var de 58. Bare fire av munkene arbeider i bryggeriet, sammen med profesjonelle legfolk utenfra. Munkene står opp kvart over tre på morgenen, og innen messen klokken syv er mesken ferdig.

Noe mer vil de ikke brygge. - Vi elsker stillheten og roen, ikke stress. De andre er blitt for store og industrielle. Hadde vi lyttet til selgerne, hadde klosterlivet vært over, sier Fader Antoine. Rochefort-ølet er ikke det letteste å finne, og bryggeriet holder en lav profil, selv til et kloster å være. Rochefort brygger tre typer brunt øl, som enkelt og greit kalles 6, 8 og 10 ettersom de er klare til å drikke etter seks, åtte og ti uker.

-10 er det beste, men man må være forsiktig. Turistene drikker det, og det går til hodet å dem. 8 er lettere å drikke, sier Fader Antoine.

Tekst og foto: Erik Selmer