Norge er det eneste landet i Europa med negativ salgsutvikling for chilenske viner. Selv om salget av chilensk boksevin fortsatt vokser og nå utgjør 47 prosent av volum solgt over poldisk for dette segmentet, er situasjonen den motsatte av den som råder i våre naboland hvor etterspørselen etter de ueikete vinene i mellomprissjiktet samt de noe høyere prisete reserva-vinene står for veksten.

Undurraga nekter å være med på bag-in-boks-karusellen selv om det sikkert er bittert å registrere at volum for deres viktigste produkt på det norske markedet, Undurraga Cabernet Sauvignon 2005 (681), er redusert til en tredel på fire år og har måttet gi opp plasseringen som største flaskeimporterte merke.

Kvaliteten er imidlertid godt over det som selges som bag-in-boks. 2000-årgangen som er på vei til å bli erstattet av 2001, og som vil bli på samme kvalitetsnivå til tross for noe regn under innhøstningen, er en likendes vin med en ren og god cabernetkarakter. Her er mye solbær, søte og gode, men heller kjølige enn kokte, jordlig preg i midten, fin friskhet og bløte tanniner gjør dette til en god vin til lyst kjøtt, gjerne i form av gryter.

Dette er Undurragas store volumprodukt for eksportmarkedet. Druene kommer fra Colchagua som ligger 200 km sør for Santiago. Hvor Undurraga eier 600 hektar vinmarker fordelt på to vingårder med henholdsvis 7 og 15 år gamle planter. Her dominerer cabernet sauvignon, merlot og carmenère, Chiles nye gamle drue. Og trives godt i med fuktige men milde vintrer, tørre somre med varme dager og kjølige netter, samt et ikke for fruktbart jordsmonn.

Codigua er kilde til husets hvitvinsdruer og mindre varmekjære druer som pinot noir. Druene kommer fra vinmarker som er dels inntil 20 år gamle og dels helt nyplantete. Undurragas normale sauvignon blanc-cuvée nyter godt av å få råvarene fra dette området. Resultatet i 2001-utgave er en svært harmonisk og vellaget vin i sitt prissjikt og for druetypen. Ren og frisk sitrus- og stikkelsbærpreget duft og smak med innslag av solbærblader, god druefedme, fin finish.

I dette området har Undurraga anlagt vinmarker også i skråningene hvor jordsmonnet er skrinnere hvilket gir naturlig avlingsbegrensning. Det aller meste av Chiles vinmarker er nemlig relativt unge vinstokker plantet på flatmark med god avstand mellom hver plante hvor jorden er til dels svært rik, hvilket summerer seg til høye utbytter pr plante. Som kjent gir ikke det råvare til vin av topp kvalitet.

- Mens vi på 90-tallet var mest opptatt av teknologi, er fokus nå på hjernekraft, understreker Fuchslocher. - Kunnskap om hvordan vi skal få fram de beste druene skaffer vi oss gjennom å hente agronomer og ønologer fra eksempelvis California. Og særlig har partnerskapet med den franske ønologen Guy Guimberteau hatt stor betydning.

- Vi har blant annet satt i gang et program for organisk druedyrking, ikke for å lansere organiske viner, men for å vurdere eventuelle effekter på druekvaliteten. Dessuten arbeider vi med å kontrollere utbyttet pr plante, sier Fuchslocher.

Pr januar 2002 er kun én reservavin tilgjengelig i Norge, Undurraga Carménère Reserva 2001 (45512). Den er til gjengjeld et godt eksempel på hva som kan oppnås med denne druen. En farge så mørk som natten. En rik nese av syrlige bær, jord, urter og skogbunn. En smak som er saftig med de samme aromaene som i duften og med gode og søte tanniner samt sjokolade og kaffe i finishen. En vin med mye sødme med andre ord, men som likevel er et fint følge til rike retter med fugl, og særlig kylling, kalkun, fasan og due).

Undurragas toppviner Founder's Collection Cabernet Sauvignon og den siste stjernen på den chilenske himmelen, Alta Sol, er ikke i salg i Norge. Alta Sol er Undurragas foreløpig eneste blandingsvin av cabernet sauvignon, cabernet franc og carmenère, etter Guimberteaus ide. Den produseres i et etter chilensk målestokk mikroskopisk kvantum på 1800 flasker av druer fra inntil 60 år gamle vinstokker som vokser rundt Undurragas opprinnelige base i Maipo-dalen, 45 km fra hovedstraden Santiago.

Alle de store vinhusene i Chile finnes her. Og årsaken er at dette var et ideelt sted å anlegge sommerresidensene for de nyrike familiene for 150 år siden. Og siden jorden var fruktbar, og det var nok land å ta av, ble vinstokker plantet sammen med andre jordsbruksprodukter. I dag er det vinstokker som helt har overtatt jorda som fortsatt dyrkes. Storbyen Santiago kryper stadig nærmere og faretruende nært vinmarkene.

Foto: Undurraga