Både Il Proprio 2013 og Casamatta Rosso 2014 koster akkurat 125 kroner som er «limiten» for mange når det gjelder budsjettvin.
Selv vil jeg anbefale å løfte dette beløpet, det er herfra og oppover at vinopplevelsene står i kø, men jeg respekterer samtidig om dette er øvre grense.
Tilpasset (tørr) norsk smak
Ingen regel uten unntak – og godt er det. Så hva er det som gjør at disse to vinene har så mye mer å by på enn andre italienere?
Begge er lagt av druen sangiovese som er godt representert på polet, men de rimeligste utgavene er ikke like vellykkete. Med økende priser på grunn av svak kronekurs, blir forholdet enda skjevere.
Denne vinen fra Abruzzo er unntaket
Også denne, i den grad den fortsatt er tilgjengelig i ditt nærmeste polutsalg
Begge vinene er dessuten laget av produsenter som en «hands on» - som viser stolthet selv for sin rimeligste vin. Som i begge tilfellene er blandet med et skråblikk på det norske markedet. Det vil si den delen av det norske markedet som liker tørr rødvin. Jeg sukker tungt når jeg tenker på all den søte rødvinen som drikkes i dette landet.
Bibi Graetz som står bak Casamatta, har norsk mor og er en stor norgesvenn. Han selger riktignok denne vinen til andre markeder også. Men med distribusjon i samtlige polutsalg, sendes de fleste flaskene nordover. Noe går også inn i en treliters boks. Likevel ligger denne vinen langt nede på listen over bestselgere i Norge. Til det er den nok for tørr.
Tørr er også Il Proprio som skiller seg fra Casamatta ved å være litt modnere og mer sødmefylt i frukten. Bibi Graetz bruker ifølge den tekniske informasjonen druer av veldig høy kvalitet i Casamatta, hovedsakelig fra Chianti Classico-området.
Til mat - på hver sin måte
At Il Proprio er bløtere, skyldes at druene kommer fra grensen mellom Umbria og Lazio som er kjent for en litt modnere sangiovesestil enn Toscana. Men det betyr ikke at den er syresvak eller mangler tanniner. Tvertom.
Produsent av Il Proprio er Falesco, den kjente italienske ønologen Riccardo Cotarellas vingård som han driver sammen med broren.
Les om mitt første møte med Riccardo Cotarella
Nå er riktignok Falesco ingen småskalaprodusent lenger, men vinene holder jevnt høy kvalitet det større volumet til tross. Toppvinen Montiano som høster tre glass fra Gambero Rosso årgang etter årgang, er ikke i salg via polet lenger, kun til restaurantmarkedet. Kommer du over denne vinen, er det all grunn til å slå til, for denne rene og svært konsentrerte merlotvinen er alltid rimeligere enn eksempelvis supertoscanere.
Til sammenligning går Testamatta som er Bibi Graetz superchianti gjerne for dobbel pris. Men smakt mot hverandre holder jeg likevel en knapp på Testamatta.
Mens Il Proprio er en god vin til lam, til ovnsstekte retter og alt med sopp, er Casamatta super til grillet kjøtt og til typiske italienske retter med tomatsaus som pasta eller kjøttgryter.
.png)
