Forbruket av frukt og grønnsaker øker, og det kommer neppe som en overraskelse tatt i betraktning all den negative fokus som har vært på kjøtt i de siste året, men tendensen til økt vekst startet lenge før dyreepidemiene ble et tema.
Alt som er grønt er imidlertid ikke alltid like godt. Det er økende fokus på kvaliteten på grønnsaker, de skal være så friske og rene som mulig. Direktør med ansvar for kvalitet og FoU i Bama, Jens Strøm, understreker betydningen av at matvaresikkerhet også gjelder planter. - Derfor arbeider vi med et viktig prosjekt for sikring av norsk grøntproduksjon som innebærer en kartlegging av den bakteriologiske risikoen forbundet med dyrking samt import av en rekke vekster, forteller han.
Andre prosjekter som bør hilses velkommen av så vel restaurantbransjen som forbrukerne er utvikling av friske avskårne urter for salg i begre eller bunter. Salget av potteurter har eksplodert de siste årene og avskårne urter er en måte å spisse produktgruppen på. Selve uttestingen gjøres av Gjennestad Gartnerskole som er kanskje den viktigste pådriveren til nytenking på området.
Et felt hvor kvalitetsheving har vært lenge etterspurt er på potetfronten. Mens vi kan fråtse i lekre importerte poteter som franske Ratte eller Rosvall, er de norske fortsatt trauste og identitetløse. Vel har vi fått noe bedre sorteringsgrad i form av babypoteter, men det mest interessante gjenstår å se. Derfor er prosjektene til Bamas produktansvarlig for potet, Espen Gultvedt, verdt å følge med på.
- Vi arbeider i øyeblikket med å bedre settematerialet for ringerikspoteten og en annen gammel landsort, gulauge, som er i ferd med å forsvinne på grunn av store råteproblemer, men som kvalitetsmessig kan sammenlignes med ringerikspoteten. Foreløpig er det et bruk utenfor Harstad som er i gang med dyrking. Målet er fra neste år å kunne markedsføre tre spesialpoteter under samme paraply, forteller han og fortsetter:
- I tråd med Landbruksdepartementets EU-initierte prosjekt om opprinnelsesmerking vil vi rendyrke mandelpoteten til å komme fra Nord-Østerdalen som har det beste klima og jordsmonn for denne sorten, ringerikspoteten bør helst komme fra Ringerike og altså nå gulauge fra Nord-Norge. Alle disse tre er kvalitetspoteter med forskjellige bruksegenskaper og det er nettopp det vi vil fremheve.
En rekke potetsorter er gått tapt først og fremst på grunn av sykdommer og råteproblemer. Gultvedt er ikke fremmed for at flere sorter i årene som kommer vil hentes frem fra glemselen.
Dette er sannsynligvis et resultat av for kort horisont og for lav risikoterskel, for daglig leder Petter Olav Kjæraas i Økompaniet som er distribusjonsselskapet for en rekke økologiske bruk i Sande-området i Vestfold kan melde om stor entusiasme og lønnsom drift for sine bedrifter som stort sett er frittstående produsenter uten motforestillingene til aktørene i det konvensjonelle landbruket.
- Etter min mening er markedet overmodent for økologisk dyrket frukt og grønt. Utfordringen er å overbevise butikksjefene om at disse produktene representerer et stort potensial, bare de gis god og appellerende eksponering i butikken, hveder Kjæraas som også er produktsjef for Friland, Økompaniet og Bamas felles varemerke for dagligvaresektoren og som primært omfatter tradisjonelle grønnsaker og frukt. Etterspørselen er imidlertid så positiv at den store deler av året må dekkes av import. Men økologiske jordsbruksprodukter er fortsatt et lite segment selv om Stortinget har vedtatt et mål om at ti prosent av dyrket areal skal være økologisk innen 2010. I år forventer Økompaniet å omsette for 8-10 millioner.
Salater er et vekstområdebåde på importsiden og for norske gartnerier. Nye varianter kommer stadig til både fra veksthus og friland. Elstøen Gartneri ved Tyrifjorden var på midten av åttitallet det første gartneriet som satset på frilandsdyrking av salater i stor stil. - I starten kastet vi mer enn vi solgte, men vi var så overbeviste om at salater er fremtiden at vi ga ikke opp, forteller Inge Kristoffersen som driver gartneriet sammen med mannen Jørn og tre sønner. I dag dyrkes 24 forskjellige sorter i tillegg til baby leaves, kinakål, isberg samt en rekke andre vekster, på til sammen 250 mål.
Bamas trumfkort overfor serveringsstedene som tviholder på kinakålen til salatblandingen er romanosalat som nå skal dyrkes på friland i større omfang enn det Elstøen har gjort til nå. Romanosalaten skal også bli en viktig ingrediens i salatposene som selges i dagligvarehandelen.
Men kinakål som ble introdusert for drøyt to tiår siden har fortsatt et godt grep på serveringsbransjen. - Mens volumet synker med 27 prosent innen dagligvare, er reduksjonen på kun 12 prosent innen storkjøkken, altså en klar indikasjon på at en stor andel av serveringsstedene ikke følger med utviklingen, påpeker Ravn Larsen som beklager sterkt misbruket av kinakål. - Det er egentlig en meget god kåltype men som må varmebehandles og dermed er en god erstatning for hvitkål midt- og senvinters.
Få med deg de nye oppskriftene her.
