Brézème Les Coteaux 2020 er et veldig godt eksempel på hva som er mulig å få til i den lille appellasjonen Brézème som ligger helt nord i Côtes du Rhône og helt sør i Nord-Rhône. Den er laget av bare syrah og ligner derfor mest på vinene fra nord med sin mørke syrlige og konsentrerte kjøttfulle skogsbærfrukt, fine tanniner og gode potensial.

Topp følge til så vel biff som vilt og det til en usedvanlig gunstig pris.

Gitt konsentrasjonen, opprinnelsen og årgangen er en alkohol på 12,5 prosent nesten sensasjonelt lav. Det skyldes primært at de sørvendte åssidene i Brézème kjøles ned av kalde viner fra Vercors-platået i øst og ligger akkurat der elvene Rhône og Drôme møtes og langs Drômes nordre elvebredd.

De bratte vinmarkene med det kalkholdige leirjordsmonnet med innslag av jern, sand og rullesteiner,  hadde et renomme om å konkurrere med både Hermitage som Brézème deler terroir med, og med en historie som strekker seg tilbake til starten av 1400-tallet, men med gjengrodde terrasser som peker på at det var vinmarker her allerede under romerne. Med vinlusa i 1876 fikk imidlertid området det første dødsstøtet. Det neste kom etter andre verdenskrig, til tross for at Brézème hadde fått AOC-betegnelse. Vinbøndene gikk heller over til å dyrke frukt i den frodige Drôme-dalen, og Brézème gikk i glemselen.

I 1961 var det bare 1 hektar igjen, og da vinbonden Jean-Marie Lombard overtok etter foreldrene på 1970-tallet hadde de en firedel av denne i tillegg til fruktåkrer i flatlandet.

Fra 1981 satset Domaine Lombard mer på druedyrking i de forlatte terrassene. Det skapte såpass mye interesse at det initierte  et kommunalt prosjekt for å bringe noen av de historiske parsellene tilbake i 2002. Fra 2017 gikk vinbøndene med interesser i Brézème sammen om å gjenskape områdets historiske storhet.

Du kjenner kanskje allerede Eric Texiers Brézème-viner

Brézème er derfor et gammelt vinområde med forholdsvis nyplantede vinmarker. Av den grunn er Les Coteaux laget av druer fra 10 til 30 år gamle vinplanter. Men allerede nå merkes kraften og potensialet i vinen. Det er helt klart at dette blir en reise som det er spennende å følge i årene framover.

I dag er det Pauline Sapet og Jonathan Alméras som eier vingården og dens 23 hektar fordelt på 11 parseller som ligger dels langs Drôme og dels langs nordøstsiden av appellasjonen som potensielt kan nå 84 hektar (ved lov av 1974), men som ennå ikke er utnyttet fullt ut. I underområdet Fontgrand ligger også selve eiendommen. Dens vinmarker er fra 2021-årgangen biodynamisk sertifisert.

Brézèmes vinmarker fordeler seg på vinmarker med svak helning, brattere vinmarker og terrasser. Les Coteaux får druer fra brattere vinmarker som imidlertid ikke bare er dyrket med syrah.

Den hvite Brézème Blanc 2019 er en blanding av 50/50 roussanne og marsanne laget etter samme konsept som den røde. Det betyr også spontangjæring, og så vel betongegg som gamle og nye eikefat for modningen. Den er et fantastisk godt uttrykk for både druer og ikke minst dette sterke jordsmonnet. Det betyr både blomster og saltmineralitet samt overraskende god syrefriskhet.

Produsenten har også to andre viner i Norge; Brézème Monicault 2020 som får syrahdruer fra vinmarker med svakere helning samt mer innslag av sand og rullesteiner. Den har gitt en slankere, men fortsatt konsentrert og fast rødvin takket være innslag av hele klaser i gjæringen. Den byr på både fylde og mykhet samt et pent lagringspotensial.

Også Azalée 2020 er gjæret med delvis hele klaser, men i mindre grad enn Monicault. Den har dessuten et lite innslag av viognier – i god Nord-Rhone-tradisjon som bidrar til å gjøre vinen mer leskende. Siden druematerialet kommer fra vinmarker på grensen til Brézème er den en IGP Vin de Pays de la Drôme.

Merk disse vinene som favoritter og/eller legg dem i din digitale vinkjeller

Hvis du vil ha tips om flere slike viner, sørg for å registrere deg for våre nyhetsbrev 

Du kan også få vintips sendt som sms - les mer om det her

Alt som er godt her i livet kommer i små porsjoner. Det gjelder også for god vin. Siden denne spalten er veldig populær, kan de omtalte vinene bli utsolgt i løpet av kort tid. Noen ganger er det snakk om midlertidig utsolgt. Da kan det lønne seg å prøve igjen etter en uke. For viner som velges ut som godbiter er det dessuten mindre tilgjengelighet enn for ukens vin. Det er gjerne dyrere viner. Men også disse kan bli raskt utsolgt, og da er det ofte et år til de kommer på polet igjen, men da som ny årgang.  Den som venter på noe godt..