Siste årgang ut av Lungarotti Rubesco Riserva Vigna Monticchio 2009 er det god gammel klasse over. Og jeg vet hva jeg snakker om siden jeg har fulgt den i tykt og tynt siden første årgang jeg smakte som var fra 1971. Den kommer fra en spesiell vinmark som siden 1990 har hatt sitt eget DOCG, nemlig Torgiano Rosso Riserva. Som den første DOCG i Umbria-fylket. I 1992 fikk den følge av Montefalco Sagrantino – en annen doldis – som vi i denne omgang lar ligge.
Holder minst 10 - kanskje 37 år?
2009-utgaven ligner egentlig ikke på de første 80-talls versjonene, og det skyldes flere forhold, først og fremst klimatiske. I dag oppnås en rikere stil, også med høyere alkoholnivåer, men den lett eksotiske lett animalske karakteren som kjennetegner akkurat denne vinen, har også 2009-eren. Og at den vil holde lenge, er det ingen tvil om. Ganske sikkert langt utover 10 år hvis historiske utgaver av denne vinen skal være målestokk.
Slik smakte forresten en 10 år gammel Monticchio i 2000
Jeg fant fram en fra 1979 for en recap og den er et prakteksemplar fra denne vinmarken. Overraskende ungdommelig innslaget av tertiæraromaer til tross. Leskende med frisk syre og finkalibrerte tanniner. Etter en time i glasset begynner den å slite litt, men det er jo ikke så uvanlig for en 37 år gammel vin.
Nå bare sangiovese
Den store forskjellen fra 1970-80-tallet og nå er ved siden av høyere modning og dermed alkohol også at vinmarken er omplantet. Denne prosessen startet på slutten av 1990-tallet og holder fortsatt på. Derfor er gjennomsnittsalderen i dag 20 år, mens den på åttitallet var 30 år. Beplantingstettheten i dag er imidlertid høyere og med lavere utbytte per plante, hvilket på sikt vil gi enda mer struktur til denne vinen som ifølge Wine-searcher.com er gunstig priset i Norge.
Mens Monticchio fram til og med forrige årgang har vært en miks av sangiovese følge av canaiolo, er den nå en ren sangiovese.
Fortsatt er det kvinner som styrer hos Lungarotti
Den finnes også i en hverdagsutgave Lungarotti Rubesco 2012, som også i siste versjon ut, er lett å kjenne igjen med sitt kirsebær og lett rustikke jordsmonnspreg. En god matvin til gryter eller lammeretter.
Den har en hvit parallell, Torre di Giano 2015, som er et ordspill på byen Torgianos navn, hvor Lungarotti har satt et veldig sterkt preg på. Den er en miks av trebbiano og grechetto og som sine røde brødre topp på matbordet, men nå mer for måltidets grønne retter eller pasta med sjømat.
Hvis du vil ha tips om flere slike viner, sørg for å registrere deg for våre nyhetsbrev
