Påstandene om ansjos er hentet fra Henry Notakers Appetittleksikon. Mens han har vår nordeuropeiske variant i tankene, er den slett ingen ansjos. 

Ansjos er nemlig middelhavsutgaven som siden den trives best i temperert og tropisk farvann, sjelden er på visitt så langt nord som norskekysten.

Mens ansjosen fra sør er en liten fisk i nær slekt med silda med et karakteristisk spisst munnparti, er vår hjemlige ansjos laget av brisling, som vi har rike forekomster av. 

Også konserveringsmetodene er forskjellige. Søreuropeisk ansjos er saltet og lagt i olje, mens vi gjerne krydrer vår brisling rikt. Det er nok derfor den har fått en plass i julemenyen. 

Avart 

Denne tilberedningen er en konserveringsmetode gir en mykere konsistens, mindre saltsmak og større smaksbredde enn den søreuropeiske ansjosen. Og helt andre bruksområder.

Det er denne ansjosen som brukes i ansjosplettene du får oppskrift på her. Og helst skal du bruke Engelsvikens ansjos. Siden 1919 har bedriften utenfor Fredrikstad som nå drives av femte generasjon, forsynt oss med førsteklasses ansjos som de fleste dessverre bare nyter sammen med kokte egg til julefrokosten. 

Drikketilbehør 

Ansjospletter med rømme og rødløk er en utmerket lunsj- eller kveldsrett. Og en selvfølge på et koldtbord eller en tapasmeny. Som vi tradisjonen tro ville nyte øl til, og eventuelt en liten nubbe i form av akevitt. I den stadig økende mengden av overgjærete øltyper på markedet, er det innimellom ok å prøve det som de fleste drikker, nemlig butikkøl av pilsnertype, som det jo også finnes uendelig mange mer eller mindre forskjellige typer av. Noen lyse og humlepregete, andre mørke og med mer maltsmak. CB Pils (Christiandssands Bryggeri) står for den første typen. Humle i duft og smak som for øvrig er frisk med fin bitterhet i avslutningen. Et friskt og godt øl. Ringnes Pils representerer mellomkategorien, altså en noe mørkere og fyldigere pils med behagelig bitterpreg. Og tredjemann, Frydenlund Fatøl, er et enda noe mer maltpreget øl hvor også en liten sødme kommer inn i smaksbildet.

Favoritten til ansjosplettene er definitivt Ringnes-pilsen i det den har den rette balansen mellom humle og malt, mellom bitterstoffer og sødme, til å matche aromaene i retten. CB-en er i letteste laget mens Fatølet kan godt brukes.

Insisterer du på en overgjæret ølstil, er en fruktig belgiskinspirert øl men med en helt egen karakter som Wild Beer Ninkasi Saison et morsomt følge.

En lille én 

Skal det være en lille en, søker vi etter en som ikke er for kraftig. Løiten Export har mer av de klassiske akevittaromaene som karve og fatsødme, mens Arvesølvet er uten fat og mer fruktig, men likefullt med et tydelig karvepreg.

Legg rødt dødt - hvitt gjør sitt 

Begge er gode valg til ansjosplettene. Og kombinasjonen med øl er særdeles vellykket. Men siden vinhandlerne på 1600-tallet hadde glede av ansjosforbruket, må vi også teste ut den siden. Og da må det nok bli hvitt, for rødvin liker ikke ansjos i så store kvanta som dette. Enhver rødvin vil smake blekk, og bli sur og vrang.

Men det gjør ikke hvitvin så lenge den har den riktige balansen mellom syre og sødme som er nødvendige ingredienser for en god match med ansjosplettene. 

Mosel-dalen er ikke uventet stedet for denne vinstilen. Og Julian Haart Riesling 2015  byr på en besnærende friskhet, flott jordsmonnspreg og nydelig frukt og akkurat nok sødme til å balansere krydderpreget fra ansjosen.