Mange har prøvd å kopiere de trendy konseptene fra Stureplan, som er Stockholms utelivshjerte, og plassere dem på Söder og andre steder i Stockholm, uten helt å lykkes. Selv om mytene, kanskje noe feilaktig, forteller at Söder er bohemenes tilholdssted og derfor ikke er tilpasset det mer trendy utelivet, har mange prosjekter slått fullstendig feil. Söder har en mer avslappet atmosfære og det er også dette som betegner Metró.

- Vi åpnet 24. juni midt i hetebølgen. Metró er ikke noe sommersted, og gjestene kunne telles på én hånd. Vi hadde heller ikke gjort noe særlig på markedsføringssiden. Så kom høsten med omtale i restaurantbilaget til Dagens Nyheter, og vi gikk rundt og var skitnervøse helt til vi fikk se det som kom på trykk. Heldigvis fikk vi kjempekritikk, og siden har restauranten vært full fire dager i uka, forteller Jonas Wiklund (mandag og tirsdag skjer det ikke så mye i Stockholms uteliv, red.anm).

Sammen med kompis Joachim Heinemann drev Wiklund tidligere Snaps Bar & Bistro bare 900 meter unna Metró. - Etter åtte år ble vi lei konseptet og ville gjøre noe nytt. Vi er egentlig litt rastløse og ønsker at det skal skje noe, sier Wiklund.

Resultatet av rastløsheten ble Metró Restaurant & Bar med spiseplass for 65 og to barer. Enorme røde draperier gir lokalene en lounge-atmosfære som forsterkes av designslysekroner og annen belysning laget av en glasskunstner fra Gotland.

- Gjestene våre er stort sett mellom 21 og 30. Hos oss skal gjestene komme inne så lenge de oppfører seg skikkelig og ser bra ut. Selv om en på 27 år kan ha mer penger, kan en yngre person være triveligere. Vi har heller ingen dresskode i motsetning til mange andre steder i Stockholm. Vi har kanskje laget et sted som ser bra ut, men her trenger en ikke å være verken kjendis eller rik for å komme inn. Her er det «lite lugnare», sier Wiklund som beskriver gjestene som litt trendy, men ikke overdrevet, noe som passer til stilen på Metró.

Wiklund og Heinemann håndplukker dessuten personalet, og du kommer ikke bak disken eller inn i et serveringsforkle på Metró uten å ha gode referanser.

- Söder er svært ulikt Stureplan. Der er det hardt og kaldt og gjestene beveger seg sjelden utenfor området. Det samme ser du på betjeningen som gjerne er heftigere enn gjestene. De er mer interessert i å vise seg fram enn å hjelpe gjestene, og kanskje ikke like interessert i yrket. Vi tror mest på praksis. Hos oss begynner du gjerne som tallerkenvasker. Dersom en ansatt viser nok interesse, er veien åpen for å bli servitør eller bartender, sier Wiklund.

Metrós betjening har ganske høy snittalder til å være en bar. Alle er over 30 år bortsett fra en som er 25. I fjor høst ble Metró Restaurant & Bar nominert til Nöyespriset i Stockholmsguiden. Fotografiet som ble tatt i den sammenheng, viser betjeningen som det reneste Boy-bandet, men bildet lyver. Alder, erfaring og seriøs satsing er noen av ingrediensene i suksessen på Söder i Stockholm.

- Vi bruker alltid ferskpresset sitron- og limejuice. Det viktigste for oss er å ha riktige juicer. Vi bruker ikke sourmix i det hele tatt. De smaker kunstig, og det vil verken vi eller gjestene ha. Vi har heller ikke sour apple. Når vi ønsker noe sursøtt, bruker vi juicer og sukker. Vi tror at det holder bedre i lengden, og gjestene setter mer pris på dette samtidig som de kanskje legger igjen litt flere kroner også, slår Wiklund fast.

Han betegner seg selv som «spritnerd» med sans for det litt uvanlige. Dette gir seg utslag i blant annet fatlagrede grappaer med alkoholstyrke nærmere 60 prosent, en 12 år gammel fatlagret rom fra Jamaica (Appleton Estate), et utvalg av spansk brandy og Pêche de Vigne, sprit basert på fersken som vokser vilt mellom vinrankene i Bordeaux.

- Litt hipt må det jo være, smiler Jonas Wiklund som også sverger til Calvados fra Domfrontais. Calvados fra dette området inneholder 30 prosent pære og har en annen karakter enn de rene eple-calvadosene fra Pays d'Auge. Han bedyrer at valget av sprit ikke bare er basert på at det skal være hipt og trendy. Det har også med interesse for forskjellige spritsorter å gjøre, uten at han dermed kaller seg ekspert.

Mens Jonas Wiklund konsentrerer seg om spriten, er det kollega Joachim Heinemann som er vinmannen på Metró. Vinen tas ut etter smak og er ikke bestemt av noen form for avtale med bestemte leverandører. Dette får også litt uvante utslag på vinkartet og gjør vinlisten «en smule uforutsigbar» som det sto å lese i en avisomtale. Dette tok innehaverne av Metró som et kompliment.

- Vi diskuterer gjerne med «Systemen» og tar inn det vi liker, på godt og vondt, både når det gjelder vin og sprit, forteller Wiklund.

Alle som arbeider på Metró lager gode drinker, men det er ikke alltid alle blander likt. Det blir gjerne «lite sådär», med hovedsaken er at det skal smake godt og at kundene skal være fornøyde. Så har da heller ikke Wiklund opplevd at en kunde har returnert drinken og ikke likt innholdet. Folk er egentlig ganske snille med bartenderne, synes han.