NHO Reiseliv og Fellesforbundets kampanje #notonthemenu er i alle fall veldig godt timet foran den beste og verste sesongen for serveringsbransjen. Best fordi store volum bidrar til lønnsomheten og verst fordi det fører til stor slitasje på de ansatte. Ikke bare fysisk, men også psykisk, og særlig på bransjens mange kvinnelige ansatte. Mye kunne vært unngått, om åpenheten var større, og ikke minst at gjester som ikke kjenner til vanlig folkeskikk blir møtt med absolutt nulltoleranse for brudd på denne.
Og da mener jeg mer enn å si «så så, ro deg ned nå», men rett og slett at det kommuniseres veldig tydelig at «her har vi nulltoleranse, og ethvert brudd medfører på hue og ræva ut».
Bruker ekstra godt vann for å bremse fyll og trakassering
Det er nemlig arbeidsgivers ansvar i henhold til Arbeidsmiljøloven § 4-3 (3) samt Likestillingslovens § 25 å forebygge og hindre seksuell trakassering på arbeidsplassen. Men også arbeidstaker er pliktet til å varsle arbeidsgiver om forhold som bryter med loven, enten det er seg selv eller kolleger som opplever det.
Så hvordan kan noe som er så opplagt ulovlig få lov å fortsette når det er så strengt lovregulert? Allerede i 1995 ble det kartlagt (Fjeldstad og Folgerø) hva normene eller kulturen på arbeidsplassen i serviceyrker har å si for ansattes opplevelse av seksuell trakassering. Her kom det fram at problemet sjelden er i fokus, først og fremst fordi uønsket seksuell oppmerksomhet ofte ses på som en del av jobben.
22 år etter er lite forandret, og om noe, bare til det verre. SSBs Levekårsundersøkelse forteller at slik trakassering doblet seg i perioden 2003 til 2013. Fra å være noe 2,5 prosent av befolkningen hadde opplevd minst en gang i måneden til det dobbelte i 2013. Og det er mye, selv om den økte rapporteringen kan skyldes større bevissthet omkring problemet. Uansett er den seksuelle trakasseringen veldig ujevnt fordelt i samfunnet, utelivsbransjen er den absolutte verstingen.
På samme måte som smilefjesene skal hjelpe gjester å velge et utested som er nøye med hygienen, bør et utested garantere ansatte og gjester et miljø hvor det kun er mat og drikke på menyen og hvor god folkeskikk er regelen.
SSB rapporterer i 2013 om nesten tre ganger så høy forekomst i utelivet som i arbeidslivet generelt. Fafos undersøkelse Seksuell trakassering i arbeidslivet som kom tidligere i år bekrefter dette. Her sier 21 prosent av de spurte (medlemmer i Fellesforbundet som jobber i hotell og restaurant) at de hadde opplevd «uønsket seksuell oppmerksomhet som oppleves som krenkende og plagsom» i løpet av de siste tre årene. Historiene er selvsagt mange og ubehagelige, men det som overrasker i alle fall meg er at «bare» 42 prosent av overgriperne var påvirket av alkohol. Det betyr at alkoholservering som er en naturlig del av arbeidssituasjonen for en utelivsansatt, ikke alene er årsak til dette økende problemet. 45 prosent av de fornærmede var alene på jobb da det skjedde, og 11 prosent av de spurte har også opplevd å bli seksuelt trakassert på fritiden på grunn av jobben noe som er et bevis på en utbredt ukultur og mangel på grenseforståelse i befolkningen som sådan.
Seksuell trakassering oppleves av begge kjønn, men kvinner er overrepresentert med 77 prosent. Det som kjennetegner dem er videre at 35 prosent er under 30 år og 64 prosent har 13 års skolegang eller mindre. Det er med andre ord klart at seksuell trakassering er et resultat av makt-ubalanse mellom partene, hvilket legger en ekstra stor byrde til arbeidsgiveransvaret.
Også fordi utelivsbransjen har en høy andel uorganiserte som kun har arbeidsgiver på sin side. Nå er det heldigvis slik at mange arbeidsgivere i serveringsbransjen er klar over hvor utbredt dette er, hvilke konsekvenser det kan få for de ansatte med vantrivsel og sykefravær og dermed har klare rutiner for hvordan dette skal håndteres. Men dessverre ikke mange nok. Likestillingsombudet opplever i kjølvannet av #metoo et rush av påmeldinger til sine kurs. Og det er dessverre et godt tegn.
Men det er likevel et tabubelagt tema, all den tid svært få i nevnte Fafo-undersøkelse valgte å bruke det formelle HMS-apparatet eller offentlige instanser for å varsle om tilfeller av seksuell trakassering. Og det til tross for at halvparten av de spurte mener at HMS-arbeidet i virksomheten har høy prioritet.
Det tyder på generell fryktkultur for å ta et oppgjør med en gang situasjonen oppstår. Dermed er en slik kampanje som #notonthemenu ekstra viktig. Men det trengs enda sterkere krutt for å synliggjøre problemet, ikke bare i julebordsesongen, men året rundt. På samme måte som smilefjesene skal hjelpe gjester å velge et utested som er nøye med hygienen, bør et utested garantere ansatte og gjester et miljø hvor det kun er mat og drikke på menyen og hvor god folkeskikk er regelen. Det bør bli en permanent ordning i regi NHO Reiseliv og Fellesforbundet. Det tror jeg kan bidra til å ta toppen og forhåpentligvis en større del av isfjellet.
