Druen timorasso har en gammel historie i Piemonte og ble dyrket i stort omfang før phylloxera herjet ved slutten av 1800-tallet. Det ble imidlertid forbudt å dyrke druen etterpå. Nå har den heldigvis gjenoppstått, takket være den entusiastiske vinprodusenten Walter Massa som fanget interessen og startet eksperimentering med den unike timorasso på 1990-tallet.
Godt jordsmonn og skråning
Timorasso dyrkes nå kun i Colli Tortonesi som ligger i den sørøstlige delen av Piemonte. Området er blant de varmeste i Piemonte på grunn av nærheten til Po-dalen og den milde påvirkningen fra Middelhavet om vinteren. Jordsmonnet er kalkholdig med et lettere øvre lag av sand og leire. Under nydyrkingen er timorasso prioritert i de beste vinmarkene i åssidene, noe som antakelig er den viktigste faktoren for kvalitetsforbedringen. Universitet i Milano har forsket på DNA-et til timorasso. Konklusjonen er at den er naturlig hjemmehørende i området og ikke er i slekt med andre druer.
Den særpregete timorasso har en livlig syre, og gir middels fyldige til fyldige viner med en aromatisk profil i retning sitrus, nektarin, og andre tropiske frukter. Noen viner har florale toner mens andre har en svak kryddertone. Når druen dyrkes i det rette jordsmonnet, får vinen en flott mineralsk nerve.
Vinstilene til timorasso varierer fra friske, fruktige og florale til elegante og kremaktige med mineralsk avslutning. Andre er kraftigere og rikere med mer tropisk frukt og en oljete konsistens. Timorassoviner som lages av vinprodusenter tilhørende naturvin-bevegelsen har ofte en oksidert karakter med dypere farge.
Tåler lagring
Produksjonsmetoden for timorasso vil følgelig avhenge av hvilken vinstil den enkelte vinprodusent ønsker å skape. Timorassovin gjør seg utmerket både som ueikete og eikete utgaver. Det vanligste er imidlertid å bruke ståltank, og noen av produsentene velger å kombinere det med lagring på bunnfallet. Naturvinprodusentene velger ikke uventet minimal bruk av svovel og liten påvirkning under vinfremstillingen.
Vinene kan drikkes som unge, spesielt de fruktige utgavene. De mer strukturerte utgavene og de som er framstilt i eik, gjør seg bedre etter 3-4 år. De aller beste vinene som også har god konsentrasjon, har evnen til å utvikle en enorm kompleksitet ved alder opp mot ti år.
Før i tiden ble timorasso dyrket flere andre steder i Piemonte som Gavi, Oltrepo Pavese og sågar i Liguria. Men nå dyrkes den kun innen Colli Tortonesi DOC. Colli betyr åsside og timorasso dyrkes i åssidene rundt byen Tortona. Mange produsenter bruker i tillegg Dorthona på etikettene. Det er det gamle navnet for Tortona. Nylig søkte de om å få en ny DOC som skal hete Dorthona, som skal være eksklusivt for viner laget av timorasso innen området.
Også til musserende
Vinen må inneholde minst 85 prosent timorassodruer, resten kan være andre hvite ikke-aromatiske druer som er tillatt i provinsen Alessandria hvor Tortona ligger. Alkoholnivået må være minst 10,5 prosent.
På en vinsmaking som ble holdt i byen Tortona fikk jeg møte flere av de beste timorassoprodusentene. 11 viner av denne unike druen ble smakt, ti var tørre hvitviner, og én var musserende. Det var flott å oppleve hvordan den egenartete timorassodruen mestrer å skape høy kvalitet i så mange forskjellige vinstiler. Vinene som ble presentert varierte fra 2012- til 2007- årgangen, og dermed fikk jeg også en pekepinn på lagringspotensialet til viner av denne druen.
Den første vinen jeg smakte var Ezio Poggio Terre di Libarna Timorasso Spumante 2012. En frisk og tiltalende vin med behagelige bobler, livlig syre og kremaktig munnfølelse med aromaer i retning sitron og brød. Fra samme produsent kommer Timorasso Archetipo 2011 som altså er uten bobler. Den har en skinnende gul farge, en nydelig ren kremaktig og mineralsk nese med frukt i retning moden sitron. Høy konsentrasjon med flott balanse og en lang, elegant, mineralsk avslutning.
Luigi Boveri Timorasso Derthona 2012er mer tilbakeholden i nesen, men veldig tiltalende med sitron, krem og fin mineralkarakter, nydelig frisk syre, god konsentrasjon og balanse. En lovende vin som vil utvikle seg over de neste årene.
Stor aromabredde
Luigi Boveri Filari di Timorasso 2012 er lys gul med en ren tiltalende nese av flint, sitrus og litt urter. Den har høy konsentrasjon med en elegant, kremaktig munnfølelse og en varig, mineralsk ettersmak.
Vignaioli del Tortonese Timorasso Derthona 2011 er en kraftigere utgave av timorasso med dyp gul farge og aroma av urter i retning timian, salvie. Sødmefull frukt, honning og voks i munnen med en moderat konsentrasjon. Cascina Montagnola Timorasso Morasso 2011 har ren nese med lanolin og en urteaktig karakter. Frisk syre, med grei balanse og en moderat avslutning.
Vigneti Massa Timorasso Derthona 2011 har en klar dyp gul farge med sitrus, grønn te og lanolin i nesen. Rik og karakterfull i smaksbildet med høy konsentrasjon og god struktur. En lang mineralsk ettersmak.
Noe for enhver smak
Vigneti Masa Sterpi Timorasso 2007 er en modnere utgave med gyllen farge og utviklet bouquet av gule plommer og petroleum samt balsamiske toner. Den har en oljet munnfølelse og en voksaktig karakter. En rik og opulent vin hvor de 14,5 alkoholprosentene merkes i avslutningen.
Claudio Mariotto Cavallina Timorasso 2011 er dyp gyllen og oksidativ i nesen med en jordaktig karakter. Kraftig smaksbilde med ananas og grapefrukt og kryddertoner. Det jordlige preget gjør imidlertid at jeg mistenker den å være en dårlig flaske.
Med en slik bredde i vinstiler, skulle det finnes en timorassovin for de fleste. Mine favoritter er Ezio Poggio og Luigi Boveri sine elegante viner. Men det er nok Vigneti Massas timorassoviner som er mest kjente, kanskje ikke så rart siden Walter Massa er den som har jobbet lengst med druen.
Walter Massa er dessuten den som har vært lengst i Norge. I tillegg er Pomodolce representert her til lands. Og timorasso inngår dessuten i blandingen til en av de musserende vinene fra Erpacrife. Timorasso har nylig fått en del oppmerksomhet internasjonalt, og var mye omtalt under Masters of Wine-symposiet i Firenze sist sommer.
Foto: iStock, Produsentene
