Mat
Derfor er argentinsk biff best

Derfor er argentinsk biff best

For biffelskere er det bare en ting som teller nÄr det gjelder Ä nÄ biffhimmelen: At kjÞttet er mÞrt. Noe som er en garanti i Argentina.
Redaksjonen
01 April 2014 - 11:50

Er du glad i biff og storfekjÞtt, vil du elske Argentina. Du skal ikke ha oppholdt deg lenge i landet for Ä forstÄ at nÄr det gjelder mat, sÄ dreier alt seg om kjÞtt. Og at det er grillen som gjelder. Den fyres hovedsaklig av ved - noe som gir mer smak - og oppÄ grillen finner du alle slags tenkelige biter av kua. Ribbeinsstykker er mest populÊrt. Saftig, og med masse smak fra fettet.

Men du kommer selvsagt ikke unna indrefilet, eller en saftig og smaksrik bife de chorizo. Eller haugevis med andre oppdelinger vi ikke kjenner i Norge. Ikke bare selve muskelmassen blir spist, men ogsÄ mange av innvollene - som er rene delikatesser.

Ren kjĂžttkultur

- Vi spiser sÄ Ä si alt pÄ kua, forteller restauranteier Daniel Minbielle idet vi fortÊrer det som virker som en hel ku pÄ den lille, autentiske grillrestauranten El Oberon i det nedslitte Maradona-nabolaget La Boca i Buenos Aires.

- Argentinerne spiser biff pÄ grillen hjemme, pÄ enkle nabolagsrestauranter, pÄ dyrere nabolagsrestauranter, pÄ svÊre biffrestauranter der du kan spise hvor mye du vil, eller rett og slett pÄ gata, forteller han. Noe vi etter en liten tur i byen fort kan bekrefte. Gatemat for argentinerne er grillet biff i brÞd.

I tillegg til stÞrre boder, er det mange som setter opp enkle trillebÄrer med kull og grilljern, og griller indrefilet til Ä ha i brÞd for Ä stille den verste sulten. Prisen for et indrefiletsmÞrbrÞd? Fra en tier og oppover. For en 4-500 g saftig indrefilet pÄ restaurant? Under 100 kroner.  Prisen er lav, for tilgangen er stor.

7 tonn i uka

Og argentinerne spiser mye. Opp mot 70 kilo storfekjÞtt per hode, per Är. Mye spises hjemme, men minst like mye spises ute - pÄ alle slags kategorier av grillrestauranter, eller det de kaller parillas. PÄ Buenos Aires svar pÄ Aker Brygge - Puerto Madero - finnes svÊre restauranter som hver eneste dag er stappfull av argentinere som elsker sitt kjÞtt.

"Siga la Vaca" er Argentinas folkelige svar pÄ Peppes Pizza, bortsett fra at det kun serveres kjÞtt. Og her er det store buffeer hver dag hele Äret gjennom. Du betaler drÞye hundre kroner, og kan spise sÄ mye du vil. Drikke er inkludert.

- Vi har rundt 1200 gjester om dagen, kun pÄ denne filialen altsÄ, forteller hovmester Diego Vivot. - Hver gjest spiser noe sÄnt som 750 gram, sier han og legger til: Du kan jo selv regne ut hvor mye kjÞtt om gÄr inn og ut her hver uke.

Bare for kjĂžttet

Regnestykket er like enkelt som det er utrolig: Omlag 7 tonn kjÞtt. Hver eneste uke. I denne, ene restauranten. Klokken er halv ett om natten fredag kveld, og gjestene kommer fremdeles inn i hopetall for Ä spise. NÄr det gjelder kjÞtt, er argentinerne eksperter bÄde til Ä spise og tilberede det.

Og det finnes visstnok ingen hemmeligheter. Annet enn at hele Argentinas matkultur dreier seg om kjÞtt. Kveget beiter i stor grad fritt, og lever et avslappet liv fÞr de slaktes nÄr de er et til halvannet Är gamle. Og ja...det brukes kun kuraser beregnet pÄ kjÞttproduksjon. Det var spanjolene som tok med seg kveg til Argentina, for Ä gresse pÄ den svÊre Pampasen. Og de trivdes godt pÄ den fruktbare jorden.

Ved begynnelsen av attenhundretallet importerte de den engelske kurasen Shorton, og senere kom Hereford, Angus, samt en rekke andre raser. De nye rasene ble kryssavlet med lokale, argentinske, og i dag har Argentina mange raser, alle avlet med tanke pÄ topp kjÞttkvalitet.

Ingen hemmeligheter

- For oss er Angus den best egnete kurasen, forteller Edgardo Vivanco pÄ slakteriet Coto like utenfor Buenos Aires. - Dette er en rase som er avlet frem med tanke pÄ kjÞttproduksjon, og det gir det beste kjÞttet. Men det er ogsÄ viktig hvordan det er blitt behandlet i forkant av slaktingen, bÄde pÄ gÄrden og her pÄ slakteriet. Kuene som kommer inn hit fÄr stÄ i ro i minst ett dÞgn fÞr slakting, forteller han. Det gjÞr at de slapper bedre av etter transporten, og at musklene derfor ikke er spente.

- Og dette er veldig viktig for kjÞttkvaliteten, sier han. - Et dyr som er stresset blir ikke god mat. - Etter slakting blir skrotten delt opp, og kjÞttet plassert pÄ kjÞl slik at det gradvis nedkjÞles til ca. 7 grader. Denne prosessen tar opp mot to dÞgn, og deretter gÄr kjÞttet ut, forteller Vivanco videre, fÞr han tar meg med pÄ en liten omvising.

- Det er ingen hemmeligheter med godt kjÞtt, ler han, men det dreier seg om genetikk, levekÄr og hvordan dyrene - og kjÞttet - blir behandlet pÄ slakteriet.

Dette anlegget slakter 18.000 dyr i mÄneden. Og hele dÞgnet ankommer kuer. Anlegget er enkelt, og alle kuene stÄr i binger, men det ser ut til Ä vÊre en viss forskjell pÄ dyr som nylig er ankommet, og de som har stÄtt et dÞgns tid.

Stress er fy

Det er naturlig nok en helt annen mÄlestokk hjemme i lille Norge, men ogsÄ hÄndteringen av dyrene skiller seg ut fra i Argentina.

- Her pÄ slakteriet kan en ku bli slaktet sÄ kort tid som 30 minutter etter at den er kommet inn dÞren, forteller Terje Wester - daglig leder pÄ Fatland JÊren. - De blir maksimalt stÄende over natten. Det gÄr helt fint, fortsetter han. - Her i Norge er jo kuene vant til Ä stÄ i bÄs, i motsetning til Ä gÄ fritt. SÄ de blir ikke stresset av transport, hevder slakterisjefen. - Og siden hver ku stÄr i sin egen bÄs ogsÄ pÄ slakteriet, blir det ikke slÄssing og stress.
 
- Dette med hvor viktig stress er med tanke pÄ godt kjÞtt, er et stort felt som trenger mer forskning, forteller Kjell Ivar Hildrum ved Matforsk. - Selv tror jeg dette er viktigere enn antatt. - Og vi kan mÄle stressnivÄet i kua ved Ä se pÄ kjÞttets Ph-verdi. Om den er hÞy, sÄ betyr det at glukogenlageret til kua er tomt. Den har med andre ord vÊrt aktiv fÞr slakting, for eksempel ved slÄssing.

Dette resulterer i seigere kjÞtt med kortere holdbarhet, ogslakterienes intensjon er Ä mÄle dette, og sjalte ut dette kjÞttet. Dette surere kjÞttet kan heller ikke mÞrnes. - Og det skal ikke sÄ mye til for at disse uheldige effektene inntreffer, bare et par tideler hÞyere Ph, forteller han. - Det er et stort fremskritt at vi nÄ bruker bÄsoppstilling, men ikke bare slÄssing kan fÞre til dÄrligere kjÞtt, ogsÄ det vi kan kalle "nerver", sier han.

Ingen sortering

- Andre viktige faktorer for kjĂžttets mĂžrhet er arveegenskaper, innenfor rasen.
- Hva med forskjellige raser?
- Angus skiller seg nok ut med tanke pÄ smak, men dette har vi ikke forsket pÄ. Vi har fokusert pÄ den norske kurasen Norsk rÞdt fe (NRF). Alder pÄ dyret fÞr slakting, kan ogsÄ bety noe, selv om vi er litt overrasket over at eldre dyr ikke har sÄ seigt kjÞtt som vi skulle tro.

- Men er dette kjĂžttet mĂžrt eller seigt?
- Ikke veldig mÞrt, kanskje, men ikke veldig seigt heller. Legg ogsÄ merke til at mange kokker foretrekker ku fremfor okse, for de er mer sikre pÄ hva de fÄr.
- Vi har ingenting Ä skamme oss over nÄr det gjelder NRF, sier butikkslakter Per Ole Wilhelmsen, men problemet er at det blir en forundringspakke: Det finnes for eksempel ikke sortering pÄ alder. Ungokser, kviger og kuer gÄr i samme potten. NÄr en ku har levert melk i 6-7 Är, burde det vel egentlig vÊre nok med det, i stedet for Ä sende dette kjÞttet ut som biffer, sier han.

Bedre merking kommer

- Angus er en ideell rase for kjÞttproduksjon, hevder Torkel Hovin fra Norsk KjÞttfeavlslag. NRF er ikke avlet spesifikt med tanke pÄ kjÞttproduksjon, men skal kombinere dette med melk. Resultatet er ikke direkte dÄrlig, men Angus har for eksempel hÞyest grad av intramuskulÊrt fett, nest etter det japanske Kobe-kjÞttet. Problemet er at slakterne dumper nesten alt kjÞtt i samme haugen, uansett. Det koster visst for mye Ä merke kjÞttet, avslutter han.

SÄ hva skal en biffelsker gjÞre? Rent bortsett fra Ä reise pÄ ekspedisjoner til land som Argentina, bÞr du kanskje stille flere spÞrsmÄl til kjÞttleverandÞren? Og be om kjÞtt merket med "kjÞttfe".

- Det skal sies at det har skjedd mye de siste Ärene, sier butikkslakter Wilhelmsen, og refererer til nettopp kjÞttfe-initiativet. Men mange slakterier leverer bare dette kjÞttet i stÞrre stykker, noe som gjÞr det mindre tilgjengelig for den jevne forbruker. Klarer vi Ä komme enda litt videre med merking, kan det bli svÊrt bra.

I mellomtiden er Buenos Aires bare 12 timers flytur unna. Og pÄ en hvilken som helst kafé eller restaurant der, er du i hvert fall sikker pÄ at det som ligger pÄ grillen er avlet og oppdrettet med tanke pÄ én ting: MÞrt kjÞtt.

Tekst og foto: Sjur Midttun

Aase hjelper deg: FĂ„ polets beste kjĂžp sendt rett til din mobil
Annonse

Aase hjelper deg: FĂ„ polets beste kjĂžp sendt rett til din mobil

Du stÄr pÄ polet og vet ikke hva du skal velge. Fortvil ikke, for hjelpen er nÊr: Bestill vÄr sms-tjeneste og du fÄr tilsendt to ukentlige tips om viner som allerede stÄr i polhyllene.

Les hele saken

Artikler detail - section 11

Danker ut «brÞd-og-smÞr-vinene» pÄ alle mÄter
+
Ukens vin

Danker ut «brÞd-og-smÞr-vinene» pÄ alle mÄter

De er bÄde billigere og mye bedre enn storselgerne samtidig som den bidrar til Ä hjelpe ansatte og bedrifter i restaurantbransjen pÄ hjemmebane.

Les hele saken

Artikler detail - section 11 Dagens rett

Dette er trolig det eneste du fÄr smake av Keller i denne Ärgangen
+

Dette er trolig det eneste du fÄr smake av Keller i denne Ärgangen

Klaus Peter Keller slipper 3252 flasker i TU 3. juni, og det er ikke sÄ mye mer derfra som kommer av 2025-Ärgangen.

Les hele saken

Artikler detail - section 11 Dagens rett 2

Fem nye stjerner til Norge hvor noen har ventet lenger enn andre - dette er nÄ verdens nordligste michelinrestaurant

Gaptrast i Bergen fÄr to stjerner mens Kvitnes GÄrd, VesterÄlen, Credo, Oslo og Mirabelle,Austevoll, belÞnnes med sin fÞrste. Sammen har de utvidet det gastronomiske Norge.

Les hele saken

Artikler detail - section 11 Ukens vin

Rasmus Munk har med Alchemist skapt en ny tolkning av fine dining
+

Rasmus Munk har med Alchemist skapt en ny tolkning av fine dining

Det er et bilde som er pÄ vei til Ä bli et symbol pÄ noe stÞrre: en kokk som sitter og lager skisser. Slik beskriver Rasmus Munk pÄ tostjerneren Alchemist i KÞbenhavn sin arbeidsdag. Fine dining handler stadig mer om idéer.

Les hele saken
Forsiden akkurat nÄ
Danker ut «brÞd-og-smÞr-vinene» pÄ alle mÄter
+
Ukens vin

Danker ut «brÞd-og-smÞr-vinene» pÄ alle mÄter

De er bÄde billigere og mye bedre enn storselgerne samtidig som den bidrar til Ä hjelpe ansatte og bedrifter i restaurantbransjen pÄ hjemmebane.

Les hele saken

Forsiden akkurat nÄ - 2

Dette er trolig det eneste du fÄr smake av Keller i denne Ärgangen
+

Dette er trolig det eneste du fÄr smake av Keller i denne Ärgangen

Klaus Peter Keller slipper 3252 flasker i TU 3. juni, og det er ikke sÄ mye mer derfra som kommer av 2025-Ärgangen.

Les hele saken

Forsiden akkurat nÄ - 3

Slik har du ikke smakt alvarinho fĂžr
+
Godbiter i pollisten

Slik har du ikke smakt alvarinho fĂžr

Det er ikke bare emballasjen som skiller denne vinen fra alle andre.

Les hele saken

Forsiden akkurat nÄ - 4

Denne supre greske rĂždvinen smaker av sommer
+
Ukens vin

Denne supre greske rĂždvinen smaker av sommer

Ikke fordi den er lett, men fordi den har en saltmineralsk kirsebĂŠrkarakter som gjĂžr den veldig fristende Ă„ drikke.

Les hele saken

Forsiden akkurat nÄ - 5

Slik lager du pastasalat med ost
Dagens rett

Slik lager du pastasalat med ost

En pastarett kommer alltid beleilig. Mettende, lett Ä tilberede, og ikke minst, smakfull. Vel og merke dersom du benytter gode rÄvarer, og det gjÞr vi jo selvsagt alltid. En hvitvin fra Alsace er drikkefÞlget til denne retten.

Les hele saken

Forsiden akkurat nÄ - 6

Fem nye stjerner til Norge hvor noen har ventet lenger enn andre - dette er nÄ verdens nordligste michelinrestaurant

Gaptrast i Bergen fÄr to stjerner mens Kvitnes GÄrd, VesterÄlen, Credo, Oslo og Mirabelle,Austevoll, belÞnnes med sin fÞrste. Sammen har de utvidet det gastronomiske Norge.

Les hele saken
FÄ ukentlig nyhetsbrev fra Apéritif rett i innboksen din Hver sÞndag fÄr du de mest leste sakene fra Apéritif
Les mer om de andre nyhetsbrevene vÄre her