Er du glad i biff og storfekjÞtt, vil du elske Argentina. Du skal ikke ha oppholdt deg lenge i landet for Ä forstÄ at nÄr det gjelder mat, sÄ dreier alt seg om kjÞtt. Og at det er grillen som gjelder. Den fyres hovedsaklig av ved - noe som gir mer smak - og oppÄ grillen finner du alle slags tenkelige biter av kua. Ribbeinsstykker er mest populÊrt. Saftig, og med masse smak fra fettet.
Men du kommer selvsagt ikke unna indrefilet, eller en saftig og smaksrik bife de chorizo. Eller haugevis med andre oppdelinger vi ikke kjenner i Norge. Ikke bare selve muskelmassen blir spist, men ogsÄ mange av innvollene - som er rene delikatesser.
Ren kjĂžttkultur
- Vi spiser sÄ Ä si alt pÄ kua, forteller restauranteier Daniel Minbielle idet vi fortÊrer det som virker som en hel ku pÄ den lille, autentiske grillrestauranten El Oberon i det nedslitte Maradona-nabolaget La Boca i Buenos Aires.
- Argentinerne spiser biff pÄ grillen hjemme, pÄ enkle nabolagsrestauranter, pÄ dyrere nabolagsrestauranter, pÄ svÊre biffrestauranter der du kan spise hvor mye du vil, eller rett og slett pÄ gata, forteller han. Noe vi etter en liten tur i byen fort kan bekrefte. Gatemat for argentinerne er grillet biff i brÞd.
I tillegg til stÞrre boder, er det mange som setter opp enkle trillebÄrer med kull og grilljern, og griller indrefilet til Ä ha i brÞd for Ä stille den verste sulten. Prisen for et indrefiletsmÞrbrÞd? Fra en tier og oppover. For en 4-500 g saftig indrefilet pÄ restaurant? Under 100 kroner. Prisen er lav, for tilgangen er stor.
7 tonn i uka
Og argentinerne spiser mye. Opp mot 70 kilo storfekjÞtt per hode, per Är. Mye spises hjemme, men minst like mye spises ute - pÄ alle slags kategorier av grillrestauranter, eller det de kaller parillas. PÄ Buenos Aires svar pÄ Aker Brygge - Puerto Madero - finnes svÊre restauranter som hver eneste dag er stappfull av argentinere som elsker sitt kjÞtt.
"Siga la Vaca" er Argentinas folkelige svar pÄ Peppes Pizza, bortsett fra at det kun serveres kjÞtt. Og her er det store buffeer hver dag hele Äret gjennom. Du betaler drÞye hundre kroner, og kan spise sÄ mye du vil. Drikke er inkludert.
- Vi har rundt 1200 gjester om dagen, kun pÄ denne filialen altsÄ, forteller hovmester Diego Vivot. - Hver gjest spiser noe sÄnt som 750 gram, sier han og legger til: Du kan jo selv regne ut hvor mye kjÞtt om gÄr inn og ut her hver uke.
Bare for kjĂžttet
Regnestykket er like enkelt som det er utrolig: Omlag 7 tonn kjÞtt. Hver eneste uke. I denne, ene restauranten. Klokken er halv ett om natten fredag kveld, og gjestene kommer fremdeles inn i hopetall for Ä spise. NÄr det gjelder kjÞtt, er argentinerne eksperter bÄde til Ä spise og tilberede det.
Og det finnes visstnok ingen hemmeligheter. Annet enn at hele Argentinas matkultur dreier seg om kjÞtt. Kveget beiter i stor grad fritt, og lever et avslappet liv fÞr de slaktes nÄr de er et til halvannet Är gamle. Og ja...det brukes kun kuraser beregnet pÄ kjÞttproduksjon. Det var spanjolene som tok med seg kveg til Argentina, for Ä gresse pÄ den svÊre Pampasen. Og de trivdes godt pÄ den fruktbare jorden.
Ved begynnelsen av attenhundretallet importerte de den engelske kurasen Shorton, og senere kom Hereford, Angus, samt en rekke andre raser. De nye rasene ble kryssavlet med lokale, argentinske, og i dag har Argentina mange raser, alle avlet med tanke pÄ topp kjÞttkvalitet.
Ingen hemmeligheter
- For oss er Angus den best egnete kurasen, forteller Edgardo Vivanco pÄ slakteriet Coto like utenfor Buenos Aires. - Dette er en rase som er avlet frem med tanke pÄ kjÞttproduksjon, og det gir det beste kjÞttet. Men det er ogsÄ viktig hvordan det er blitt behandlet i forkant av slaktingen, bÄde pÄ gÄrden og her pÄ slakteriet. Kuene som kommer inn hit fÄr stÄ i ro i minst ett dÞgn fÞr slakting, forteller han. Det gjÞr at de slapper bedre av etter transporten, og at musklene derfor ikke er spente.
- Og dette er veldig viktig for kjÞttkvaliteten, sier han. - Et dyr som er stresset blir ikke god mat. - Etter slakting blir skrotten delt opp, og kjÞttet plassert pÄ kjÞl slik at det gradvis nedkjÞles til ca. 7 grader. Denne prosessen tar opp mot to dÞgn, og deretter gÄr kjÞttet ut, forteller Vivanco videre, fÞr han tar meg med pÄ en liten omvising.
- Det er ingen hemmeligheter med godt kjÞtt, ler han, men det dreier seg om genetikk, levekÄr og hvordan dyrene - og kjÞttet - blir behandlet pÄ slakteriet.
Dette anlegget slakter 18.000 dyr i mÄneden. Og hele dÞgnet ankommer kuer. Anlegget er enkelt, og alle kuene stÄr i binger, men det ser ut til Ä vÊre en viss forskjell pÄ dyr som nylig er ankommet, og de som har stÄtt et dÞgns tid.
Stress er fy
Det er naturlig nok en helt annen mÄlestokk hjemme i lille Norge, men ogsÄ hÄndteringen av dyrene skiller seg ut fra i Argentina.
Dette resulterer i seigere kjÞtt med kortere holdbarhet, ogslakterienes intensjon er Ä mÄle dette, og sjalte ut dette kjÞttet. Dette surere kjÞttet kan heller ikke mÞrnes. - Og det skal ikke sÄ mye til for at disse uheldige effektene inntreffer, bare et par tideler hÞyere Ph, forteller han. - Det er et stort fremskritt at vi nÄ bruker bÄsoppstilling, men ikke bare slÄssing kan fÞre til dÄrligere kjÞtt, ogsÄ det vi kan kalle "nerver", sier han.
Ingen sortering
Bedre merking kommer
- Angus er en ideell rase for kjÞttproduksjon, hevder Torkel Hovin fra Norsk KjÞttfeavlslag. NRF er ikke avlet spesifikt med tanke pÄ kjÞttproduksjon, men skal kombinere dette med melk. Resultatet er ikke direkte dÄrlig, men Angus har for eksempel hÞyest grad av intramuskulÊrt fett, nest etter det japanske Kobe-kjÞttet. Problemet er at slakterne dumper nesten alt kjÞtt i samme haugen, uansett. Det koster visst for mye Ä merke kjÞttet, avslutter han.
SÄ hva skal en biffelsker gjÞre? Rent bortsett fra Ä reise pÄ ekspedisjoner til land som Argentina, bÞr du kanskje stille flere spÞrsmÄl til kjÞttleverandÞren? Og be om kjÞtt merket med "kjÞttfe".
- Det skal sies at det har skjedd mye de siste Ärene, sier butikkslakter Wilhelmsen, og refererer til nettopp kjÞttfe-initiativet. Men mange slakterier leverer bare dette kjÞttet i stÞrre stykker, noe som gjÞr det mindre tilgjengelig for den jevne forbruker. Klarer vi Ä komme enda litt videre med merking, kan det bli svÊrt bra.
I mellomtiden er Buenos Aires bare 12 timers flytur unna. Og pÄ en hvilken som helst kafé eller restaurant der, er du i hvert fall sikker pÄ at det som ligger pÄ grillen er avlet og oppdrettet med tanke pÄ én ting: MÞrt kjÞtt.
Tekst og foto: Sjur Midttun