Det er ikke mye vi får gjort med transporten av innholdet, men hva med alt glasset? En gjennomsnittlig spritflaske veier godt over en halv kilo, og de tyngste er tyngre enn spriten de er fylt med. Men all denne dødvekttransporten utgjør bare en del av flaskenes totale karbonavtrykk. Å produsere glass er energikrevende, det samme er glassgjenvinning. Hadde vi bare kunnet bruke flaskene om igjen, hadde mye vært gjort. Ta vel imot ecoSPIRITS.
– ecoSPIRITS er et teknologiselskap. Vi produserer ingenting, og vi har ingen egne merker. Vi samarbeider med produsenter, distributører, importører og sluttbrukere. Det vi kan tilby, er utstyr og teknologi som gjør det mulig å kjøpe og selge brennevin med et langt mindre karbonavtrykk og minimal mengde avfall, sier Zdenek Kastanek.
Showet er det samme
Den trivelige tsjekkeren har ansvaret for salget internasjonalt. Han har en imponerende cv. I tillegg til hotellfag- og businessutdannelse, har han servert gjester i India, USA, Singapore, Australia, London og hjemlandet. Han burde vite det meste om hva det er mulig å gjøre i en bransje som er moderne og tradisjonsbundet på samme tid, og der man aldri kan glemme det visuelle.
Når Apéritif møter ham en kjølig ettermiddag i oktober, på Chris Grøtvedts bar *ISM, er han i Oslo for å få på plass et samarbeid med Chris og kollegene hans i Spirited Animals. Vi lar Zdenek forklare problemene med dagens brennevinskjede, og hva ecoSPIRITS kan gjøre for å avhjelpe situasjonen.
– Tenk deg et romdestilleri på Barbados. Etter at romen er destillert, fylles den på flasker som igjen pakkes i pappkasser på seks. Kassene settes på en lastebil og kjøres til en havn. Der blir de lastet over i en container som så sendes over Atlanteren til Europa med lasteskip. Vel fremme ender flaskene, via diverse omveier, i en bar. 15 drinker og 20 minutter senere går flasken i søpla.
Teknologien ecoSPIRITS tilbyr, er langt mer miljøvennlig. Produsentene tapper brennevinet på 220-liters fat som sendes sammen med en passe dose originalflasker til for eksempel Oslo. Vel fremme tappes innholdet over på 4,5-liters glassbeholdere, ecoTOTEs.
Beholderne, som er beskyttet av en gjenvinnbar plastkasse, blir deretter plombert og levert til en bar, en restaurant eller et hotell. Når beholderne er på plass, kobler man til et tappesystem som måler nøyaktig mengde, det være seg passende til en drink eller nok til å fylle en tømt originalflaske. Og vips så var det ikke lenger en engangsflaske. Og det uten at merkevaren mister muligheten til å vise seg frem eller at gjestene merker at noe er annerledes. Showet er det samme.
Også penger å spare
Når ecoTOTE-en er tom, sendes den tilbake til depotet for renhold og gjenbruk. Beholderne er designet for å tåle minst hundre runder. Omtappingssentralen er en ombygget 20-fots container.
– Akkurat hvor lang levetiden er, vet vi ennå ikke. Mye tyder på at de holder enda lenger. Vi samarbeider med omtrent tusen barer, restauranter og hoteller i det asiatiske stillehavsområdet, og mange av beholderne har vært gjennom mye mer enn hundre runder uten at de ser ut til å nærme seg pensjonsalderen, sier Zdenek.
Men miljøet er ikke alene om å nyte godt av den nye teknologien. Særlig for små og mellomstore produsenter kan det være gode penger å spare. Det koster å kjøpe flasker, og jo færre man trenger, jo dyrere blir de per enhet. Fatene er også mindre plasskrevende og mye lettere enn flasker og derfor billigere å transportere. Det betyr mer spennende sprit til en rimeligere penge for verdens bargjester.
Tidligere var bærekraft noe man kunne gjøre, nå er det noe man må gjøre. Med ecoSPIRITS på laget blir omleggingen enkel. Det burde være overkommelig å tørke av tomflasken og fylle den på nytt. Å få produsentene til å gå bort fra papiretiketter og i stedet investere i mer hardføre flasker der all info er preget i selve glasset, er et langsiktig mål.
– Men vi må gå stille i dørene. De største bruker år på å fatte beslutninger, og det kan gå galt om vi i tillegg til alt annet prøver å redesigne flaskene deres. One step at a time, sier en smilende Zdenek.
Paul Gabie, ecoSPIRITS’ administrerende direktør oppsummerer konseptet slik i Drink, Asias ledende magasin på feltet: « Vi ønsker å redusere den totale miljøpåvirkningen av brennevinets forsyningskjede og livssyklus. Fra jordet til glasset til søppelfyllingen, og vi vil gjøre det effektivt og lønnsomt. Det betyr at vi vil levere brennevin av høy kvalitet til en bedre pris, noe som igjen vil gjøre håndverksbrennevin mer attraktivt.»
Ved et veiskille
Så langt har ecoSPIRITS vært mest aktive i Asia. I skrivende stund samarbeider de med rundt regnet tusen barer, restauranter og hoteller i verdensdelen. Nå står Europa for tur. For Chris Grøtvedt var det aldri noen tvil om at dette var noe han både ville og måtte gjøre. At han selv ble den som tok tak i det spennende og viktige prosjektet, skyldes pandemien.
– Zdenek og jeg har kjent hverandre i snart ti år. Rett før pandemien, tok han kontakt. Han ville introdusere systemet for det nordiske markedet og lurte på om jeg kunne hjelpe ham med å finne en samarbeidspartner. Det ble meg. Jeg hadde både tid til overs og muligheten til faktisk å kunne konsentrere meg om jobben, sier Chris.
Alle, både produsenter og sluttbrukere, Chris og partnerne i Spirited Animals har snakket med, har vært ekstremt positive og vil gjøre sitt. De er naturlig nok nysgjerrige på hvordan det hele fungerer logistikkmessig, men har lyst til å bidra. Da de lanserte ideen på sosiale medier, fikk de ikke bare henvendelser fra Norge, også svenskene ville høre mer.
– Vi står ved et veiskille. Alle vet at vi må gjøre noe med det massive CO2-utslippet. Det blir stadig tydeligere at sirkulærøkonomi er veien å gå. Så langt har det dreid seg mye om gjenvinning, men det er bare en liten del av jobben. Med det trykket vi har i dag, er ikke det nok. Vi har en voksende befolkning og enda viktigere: et økende forbruk.
Akkurat hvem han er i ferd med å få med på laget, vil han ikke si noe om foreløpig. Men han kan røpe at flere store og små norske aktører, både produsenter, barer, restauranter og hotellkjeder, har vært positive og ønsker å ta sin del av ansvaret.
– Noen kommer til å kjøre det som et pilotprosjekt, mens andre forhåpentligvis kommer til å snu seg ganske kjapt. Vi har foreløpig planer om én stasjon i Oslo, og containeren er ventet til Oslo i januar. Den kan levere i en radius av 500 kilometer, men håpet er at vi etter hvert kan dekke hele landet, avslutter Chris Grøtvedt.
Hva kan myndighetene gjøre?
Det kanskje viktigste tiltaket krever internasjonalt samarbeid. I dag lever den stadig voksende maritime transportsektoren fett på subsidier. Ifølge en analyse utført av International Transport Forum, en mellomstatlig organisasjon innenfor OECD-systemet, mottar skipsrederne nærmere 250 milliarder kroner i drivstoffsubsidier av EU-landene hvert år.
Tallet kommer de frem til ved å sammenligne avgiftene veitransporten må betale for sitt drivstoff. Tar vi med andre støtteordninger, blir tallet enda høyere. Tidligere i år fremmet EU-kommisjonen et forslag om å øke industriens skatter og avgifter. Om de får gjennomslag for forslaget, gjenstår å se. EU-kvernen maler langsomt.
De kan lette på avgiftene for dem som driver miljøvennlig. Restaurantbransjen har små marginer og uten økonomiske incentiver, blir det lett til at man fortsetter som før. De bør også videreføre avgiften på engangsemballasje. I skrivende stund er avgiften på en engangsflaske 7,47 kroner.
Inntil alt annet er på plass, kan de som en liten begynnelse legge til rette for at mindre barer og restauranter i det minste får muligheten til å gjenvinne flaskene. I dag er det ikke lov for bedrifter å kaste glass i gjenvinningscontainerne. De er beregnet på husholdningene. Resultatet er at veldig mye glass går i restavfallet
Fra cocktails til trær
Vi mennesker er ikke veldig gode på å bry oss om det vi ikke kan se. Vi har forstått at kloden koker, men vet ikke hva vi skal gjøre vårt for å bedre situasjonen. For å gjøre innsatsen mindre abstrakt, har ecoSPIRITS inngått et samarbeid med Green Steps Group. Hver gang en beholder kommer tilbake til depotet for påfyll, betaler de Green Steps for å plante et tre. For å forsikre seg om at det ikke spretter opp et kjøpesenter eller en palmeoljeplantasje på stedet uken etter at trærne er plantet, følger de med dem i flere år.
Når treet står i jorden, tar den Sverige-baserte gruppen bilder. Bildene merkes med art, plantedato, nøyaktig posisjon og sist, men absolutt ikke minst, hvem som har betalt for treet. Bargjestene kan så skanne en QR-kode som leder dem til en nettside der de kan følge med på treet de kan tenke på som sitt eget. Tall fra Savoy Hotel i London viser at det virker.
– Da vi inngikk partnerskap med Savoy, lanserte de en ny cocktail. Vi tok i litt ekstra og plantet ett tre for hver eneste cocktail. Da salgstallene for de tre første månedene forelå, så de at nykommeren var tre–fire ganger mer populær enn noe annet på menyen. De hadde aldri sett noe lignende tidligere. Folk velger faktisk det bærekraftige alternativet når de har muligheten, forteller Zdenek Kastanek.
Det er på mange måter en PR-jippo, men den er langt fra meningsløs. Innsatsen har positive følger for kloden ved at de binder CO2, og for levekårene til dem som bor i området der trærne plantes. Lokalbefolkningen får både bedre og tryggere omgivelser og sikre, langsiktige arbeidsplasser.
Noen eksempler:
- Mangrovetrær på Sumatra. Når mangroveskogen reetableres, minker faren for flom som ødelegger avlinger og bebyggelse samtidig som fisken som utgjør en stor del av befolkningens næringsgrunnlag, får tilbake sine gyteplasser.
- Ulike regnskogarter på Borneo: Når de stadig krympende flekkene av regnskog mellom oljepalmeplantasjene forbindes med ny skog, blir presset på utrydningstruede dyrearter mindre. De isoleres ikke lenger på små områder.
