Møt Englands fremste stjernevinmaker som kan mer enn musserende vin

Vi snakker om Dermot Sugrue som jeg hadde en lang og superinteressant samtale med da han var i Norge for ett år siden. Siden jeg smakte hans viner første gang i 2020, har jeg vært fascinert av disse musserende vinene som har overgått det meste annet fra England. Selv om vinene kommer til Norge i små kvanta, og for det meste selges via spesialutvalget, er det mulig å få tak i disse vinene fortsatt. Sjekk hvilke pol som har hva inne. Bee Tree by Sugrue Blanc de Noirs 2021 er det sågar mulig å bestille. Den representerer et av de nye stegene til Dermot Sugrue. Ved at den er vinstilen han som chardonnayfokusert produsent manglet i porteføljen. Den lever imidlertid opp til det han har levert før, med sin intense, men også godt balanserte syrefriskhet, men nå med et godt preg av oksidert rødt eple og gode pinot noir-toner. Den har med 9,4 gram mer restsukker enn andre viner i porteføljen, men han har ingen fast oppskrift. - Endelig dosage avgjøres alltid etter en runde med tre ulike nivåer, 4, 6 og 8, som blindsmakes. Om du får et tall på hjernen, blir det bare tull, hevder han og legger til: – Målet er ikke å lage en vin som alle vil like, det viktigste for meg er en vin med spenning og energi, med personlighet, et godt bitt og frisk syre, slår han fast. – Jeg ønsker ikke å pakke inn syren som er vårt fremste varemerke, men heller løfte den fram. Det er den malolaktiske syren som sørger for at en vin er vital gjennom hele sitt liv. For at den skal bli så godt integrert som mulig, trenger vinen lang modning i fatene og ståltankene og deretter på bunnfallet i flasken. Han leter altså etter egenskaper ved vinen som gjør at den har et godt lagringspotensial – i stedet for å være umiddelbart «crowd pleasing». Derfor blander han vinene i juli etter innhøstningen før de tappes i flaske og gjennomfører andregangsgjæringen og -modningen i flasken. Den siste prosessen tar gjerne minst 3 år. Ett unntak er altså Bee Tree by Sugrue Blanc de Noirs 2021 som fikk 2,5 år i flasken før omkorking og dosage, før flaskene får modne et halvt år før de sendes på markedet. At en musserende vin får hvile etter «sjokkbehandlingen» som omkorkingen representerer, er noe som stadig flere produsenter av musserende vin fremhever. Dermot holder flasker minst 3-4 måneder, men ville gjerne ventet ett år, men det er vanskelig av praktiske og bedriftsøkonomiske årsaker. Tilgangen på røde pinot-druer har vært stor helt siden starten av Sugrue-eventyret, lenge ble druene solgt til andre, som Wiston hvor han jobbet i mange år, men da han i 2023 kjøpte sin første vinmark, Bee Tree i East Sussex, måtte det bli en endring, siden den var blitt plantet med pinot noir og pinot meunier i 2015. Jordsmonnet her er en blanding av leire og grønnsand. Med Bee Tree har han kommet hjem, ikke på grunn av druesorten, men fordi det er her alle viner skal lages framover. – De siste tre årene har jeg laget vinene mine på tre ulike adresser, fortalte han da han var på norgesbesøk for ett år siden. Han mener at han først nå vil kunne utvikle driften slik han har villet hele tiden, og bygge opp et lager av reserveviner for å kunne videreutvikle sine musserende viner. – Mens vi i dag lager 15.000 flasker, kan vi øke til 50.000 om noen år, men ikke mer enn det, understreker han og med det forteller at Sugrue skal alltid være en boutiqueprodusent. Bee Tree-vinkjelleren har også gjort at han kunne lage sin første stille vin, og her har han trått til med chardonnay fra to årganger – 2022 og 2023 - og 100 prosent eikeframstilt, med kontrollert oksidering, men likevel med en klar salt-syrlig profil, ifølge ham selv. – Med denne ønsker vi å vise hva vi nå kan gjøre i England, sier Dermot og peker på at 2023 ble det inntil da varmeste året på kloden. Navnet på denne vinen er intet mindre enn Bonkers Zombie Robot Alien Monsters From The Future Ate My Brain (Sur Lie) – en fyldig og konsentrert lett eiket chardonnay som også har kjøttfull frukt og fine salttoner. Den er utsolgt, men finnes på noen butikker i Norge, og er den rimeligste vinen i hans portefølje. Når jeg spør hvorfor han har valgt en annen prisstrategi for sine stille viner enn sine kolleger på andre side av kanalen, ler han godt. 2022 på sin side har også gitt perfekte forhold for britisk pinot noir, og Dermot framhever potensialet for stille pinot noir fra vinmarkene i Essex som både er varmere og tørrere enn de han lager musserende vin fra. Sugrue Crouch Valley Pinot Noir 2022 var også et veldig godt uttrykk for disse forholdene med myk og fyldig mørkere rød frukt og et godt tanninbitt. Og med 12,9 prosent naturlig alkohol som Dermot beskriver som enestående i et historisk perspektiv. Han tillegger kona Ana æren for disse vinene. Hun har laget vin i Kroatia, hennes hjemland, i Peru og New Zealand, Tyskland og Østerrike. Hun kom til England for å undervise på Plumpton, og ble den første ansatte i Sugrue South Downs i 2021, og da var det gjort. Han får ikke berømmet henne nok for det hun har gjort for å utvikle driften av selskapet. Mens Dermot og Ana er majoritetseiere, eies resten av Robin Hutson, som startet hotellkjeden Hotel de Vin i 1994 sammen med den nå avdøde sommelierlegenden Gerard Basset. Siden den gang har han solgt og bygd opp flere hotellkjeder, og i 2019 ble han kåret til Englands nest mektigste hotelleier. Dermot er en veldig god representant for den eksplosive utviklingen i engelsk vinindustri siden årtusenskiftet. Han er veldig rask md å understreke at han er 100 prosent irsk og at hans vinbakgrunn er fransk gjennom opphold i blant annet Bordeaux – og ikke engelsk. Selv om det var der han planla å ta sin utdannelse. – Fransken min var ikke god nok til å studere i Montpellier, Bordeaux eller Beaune, ler han. Men hans retur til Storbritannia, skjedde samtidig med at engelsk druedyrking tok av, og sendte sjokkbølger inn i både forbrukermarkedet og hos produsentene i Champagne på andre siden av kanalen (selv om ingen der ville innrømme det). Dermot som jo skulle studere, søkte og fikk jobb hos Nyetimber i 2003, allerede året etter var han sjefsvinmaker og han måtte droppe ut av studiene – tiden strakk ikke til. – Jeg er en veldig praktisk person, som liker å prøve og feile og lære av dem som kan mer enn meg, så det passet meg veldig godt, ler han. I de ti første årene til Nyetimber var det Jean Manuel Jacquinot, en konsulent fra Champagne som laget vinene. Han og Dermot jobbet sammen til 2006 da Nyetimber ble overtatt av hollandske Eric Heerema som siden har sørget for at Nyetimber har økt fra 16 hektar til 350 hektar. Og en produksjon på 2 millioner flasker. Da hadde Dermot allerede bestemt seg for å realisere sin drøm om å lage musserende vin etter boutiqueprinsippet og fra det aller mest kalkholdige jordsmonnet i Sussex, nemlig South Downs, som ligger sør for grønnsand-beltet hvor Nyetimber ligger. Grønnsand er en type sandstein som er marine avleiringer, altså gammel havbunn. – Grønnsand-jordsmonn gir veldig gode viner, men jeg måtte finne ut hva jeg kunne få til med chardonnay fra kalkjordsmonn, sier han. Og understreker at han er mest opptatt av å lage veldig små kvanta av hver vin, det meste han noen gang har laget er 7500 flasker av The Trouble with Dreams i 2019. I 2005 ble han kontaktet av fader Paul McMahon i en opprinnelig belgisk munkeorden, som ville at han skulle se på en 1 hektar stor parsell de hadde på sin 200 år gamle klostereiendom i Storrington, West Sussex. Den var aldri blitt dyrket, men kun brukt som beite for kalvene. – Det er akkurat der hvor grønnsandjordsmonnet møter kalkjordsmonnet i en forkastning, i den forstand at grønnsanden ligger oppå kalken, som gjør denne vinmarken så unik, forklarer han. Dermot forteller at bakgrunnen for henvendelsen fra klosteret var at de ville satse på jordbruk, for å inkludere elever fra skolene i landsbyen. - Det ble aldri noe av, for fader Paul døde i 2011, forklarer Dermot. – Men han fikk i hvert fall smake vinen. Avtalen var at Dermot dyrket jorden og laget vinen, og som betaling fikk han en tredel av avlingen. Den første hektaren var samplantet, for det meste med chardonnay, men også litt pinot noir. – Fordi det var det jeg ville at min vin skulle lages av, sier han. Første årgang var 2008, men den ble spist opp av fugler, derfor er det fugler på etikettene, mens 2009 kompenserte med høy kvalitet og god struktur. Det var med 2010-utgaven av Trouble with Dreams at Dermot Sugrue kom på alles lepper. 2011-utgaven fortsatte suksessen. Mens 2012 var den våteste og mørkeste sommeren på 100 år. – Vi kunne ikke høste en eneste drue, ikke engang fuglene var interessert. Dermot så mørkt på framtiden som uavhengig vinprodusent etter en slik katastrofe. Han bestemte seg for å satse, lånte penger og leide 2,2 hektar i East Sussex, 42 kilometer unna. Fra 2013-årgangen. – Det var en måte å spre risikoen på, forklarer han. Mount Harry som vinmarken heter, byr på ren kalkjord, sørøstvendt svakt hellende åsside, for det meste chardonnay, plantet i 2006. Parallelt med satsingen på egen virksomhet, har han jobbet for å bygge opp Wiston Estate fra starten og fram til 2022. Og jobbet som konsulent-vinmaker for andre start-ups som det har vært mange av. På et tidspunkt hadde han 15 kunder! En av dem var Coldharbour Vineyard i West Sussex. Her fikk han muligheten til å leie en parsell for egne viner, også her er det snakk om ren kalkjord. Trouble With Dreams 2019 får druer fra både Storrington, Mount Harry og Coldharbour. Navnet på denne vinen dukket opp i en setning fra fader Paul etter at fuglene hadde spist opp avlingen. I prinsippet har alle vinene i porteføljen et navn med en historie. Sugrue Cuvee Boz 2015 er kalt opp etter broren som døde altfor tidlig i 2011, og Sugrue Cuvee Dr. Brendan O'Reagan Magnum 2016 er en hyllest til bestefaren. Det er bare viner som har det absolutt maksimale som får bruke dette navnet. Begge får imidlertid druer fra Jenkyn Place, Hampshire, med sitt grønnsandjordsmonn, i den utgaven; Boz, kun chardonnay og Dr. Brendan O'Reagan 60/40 chardonnay/pinot noir som er blitt en form for signatur for Dermot. Men magnumen av Dr. Brendan O'Reagan er et unntak sammenlignet med tidligere utgaver. Den første var en multiårgangsvin og den første tappingen av 2016 var en annen vin enn magnumen. Som utelukkende er laget i ståltank, hvilket er vanskelig å forstå, men det er de 5,5 årene på bunnfallet og halvannet år i flasken deretter som gir den slik en enorm kompleksitet og dybde. Alt som er godt her i livet kommer i små porsjoner. Det gjelder også for god vin. Siden denne spalten er veldig populær, kan de omtalte vinene bli utsolgt i løpet av kort tid. Noen ganger er det snakk om midlertidig utsolgt. Da kan det lønne seg å prøve igjen etter en uke. For viner som velges ut som godbiter er det dessuten mindre tilgjengelighet enn for ukens vin. Det er gjerne dyrere viner. Men også disse kan bli raskt utsolgt, og da er det ofte et år til de kommer på polet igjen, men da som ny årgang. Den som venter på noe godt....

Menu

Logg inn

Møt Englands fremste stjernevinmaker som kan mer enn musserende vin

Events

Kommende Kurs

Det er god grunn til at mangosorbet er manges favoritt

Forsiden akkurat nå - 2

Sjeldent og velkomment besøk i basisutvalget

Forsiden akkurat nå - 3

Server rosé som på slottet

Forsiden akkurat nå - 4

Moralsk støtte til dyrevernere fra uventet hold

Forsiden akkurat nå - 5

Har du gammelt brød, har du verdens raskeste middag

Forsiden akkurat nå - 6

Unike Andes-nære viner