2016 har alt, både kvalitet, volum og stil i en klassisk betydning. Rødvinsdruene kjennetegnes av et solid alkoholpotensial og en usedvanlig fenolisk sammensetning med veldig lavt eplesyreinnhold.
Etter en trist vinter og en regnfylt vår, kom en tørr og solfylt sommer. Takket være vinterregnet ble det aldri tørke i vinmarkene, og det resulterte i ganske store druer. Situasjonen var sammenlignbar med 2010 helt fram til druene nesten var ferdig med å skifte farge. Forholdene lå derfor veldig godt til rette for god struktur i celleveggene og dermed oppbyggingen av fenoliske komponenter som anthocyaniner.
2016: En unik og uberklassisk årgang
I august sørget store forskjeller mellom natt- og dagtemperaturene for at anthocyaninene i druene ble formet samtidig som syre- og aromautviklingen i druene holdt tritt. Dette fortsatte inn i september. Dermed ble innholdet av disse komponentene høyere enn i 2015 og 2009, og omtrent på nivå med 2011.
Det har gitt viner som er fruktige, helt uten vegetale toner, og som kombinerer den tanninske kraften til store årganger med en utrolig deilig fløyelsaktig tekstur. Det relativt høye syreinnholdet gir vinene en tiltrekkende friskhet og strålende balanse, helt uten harde kanter. Årgangen har knapt sin like, og er mye mer klassisk enn både 2009 og 2015, og virker å ha et svært godt lagringspotensial.
Regnet i første halvdel av september tillot solid modning for både cabernet sauvignon og merlot. Solskinn og fravær av regn gjennom resten av september og hele oktober sørget for perfekte forhold og en innhøstning som fortonet seg som en lek.
Men til tross for den skyfrie himmelen, er det flere slott som kunne gjort det mye bedre. Haut Beauséjour i St Estèphe, eksempelvis, har et svakere potensial enn forventet. Det gjelder også Haut-Bages Montpelou som er litt endimensjonal og ikke vil holde veldig lenge. Andre som Lacoste Borie synes å mangle kompleksitet, selv om vinen i seg selv byr på umiddelbar drikkeglede. Det samme kan sies om du Glana i St Julien som er dominert av solbær, tobakk og cedertre. I Margaux mangler Ferrière kompleksitet, men har til gjengjeld myk og lett frukt. På den andre side er Monbrison veldig reservert.
2015: Kjøttfull merlot på østsiden
2015 kjennetegnes av høy alkohol, aromatisk kompleksitet og silkeaktige tanniner. Vekstsesongen fikk mye sol som ga markante tanniner og mye anthocyaniner, men ikke like mye som i 2010. Modningen var nesten perfekt, men ikke helt jevn siden det kom regn både i midten av september og oktober.
Merlotbaserte viner fra vestsiden er lettere og ikke så kjøttfulle som de fra østsiden. Cabernet sauvignon fra østsiden bidro med ekstra intensitet over hele linjen i denne delen av Bordeaux.
I juni og juli var været varmt, solrikt og tørt. Faktisk den varmeste juni måned på over 100 år. August på sin side var våtere enn i 2010 og 2005. September varm og tørr. Stormen kalt Henry traff noen vinmarker og i begynnelsen av oktober kom ønsket regn. Dermed hastet det ikke å høste druene. Variasjonen mellom kalde kvelder og varme dager i september jobbet for oppbyggingen av anthocyanin. Resultatet ble at det var høyere sukkernivåer i både merlot og cabernet sauvignon enn i 2014, 2013, 2010 og 2009.
Likevel ble det i St Estèphe produsert noen lette viner med grønne toner (Beau Site) og litt besk fruktkarakter som hos Cos Labory. Andre som Haut Beasuséjour kommer til å utvikle seg raskere enn forventet og Phélan Segur er nesten for snill. I Pauillac har noen rustikke tanniner (Croizet Bages og Fonbadet), mens andre er enkle som La Fleur Peyrabon eller mangler kompleksitet som Lynch Moussas. I Pessac Léognan kommer noen viner, også fra de fremste slottene, til å måtte nytes forholdsvis tidlig, særlig La Louvière og Les Hauts de Smith.
