Drikke
Forsømt vin
Foto: (davidhills)

Forsømt vin

Mens Madeira i gamle dager var mye brukt og vel kjent i Norge, er kunnskap om og erfaring med disse helt unike vinene nå meget sparsom, unntatt hos noen få entusiaster. Mange vil etter å bli kjent med mulighetene få stor glede av disse utsøkte eliksirene
23 Mars 2004 - 14:24

Mange tror at madeira bare er søt dessertvin uten særlig karakter. Undersøker du kvalitetsviner fra atlanterhavsøya, finner du at de har mange helt unike egenskaper. De kan ha alle grader av tørrhet fra tørre Sercial via halvtørre Verdelho, halvsøte Bual til den mest kjente søte Malmsey. Men også den søteste varianten har, om den er av de bedre, en uvanlig syrlig friskhet i tillegg til fine smaksnyanser. Med andre ord - svært interessante alternativer til det gode måltid.

Den vesle atlanterhavsøya Madeira hører til Portugal, men har nylig fått indre selvstyre. Den ligger ca 600 km utenfor Marokkos kyst. Øya har et subtropisk klima og liten variasjon i temperatur fra årstid til årstid. Bare vel 5°C (fra vel 20 til vel 25 °C) skiller gjennomsnittstemperatur i den kalde fra den i den varmeste årstida. Øya er en eneste stor lavaklump. Terrenget er svært kupert og frodig. Det rekker opp til 1800 moh, og har mange ulike mikroklimaer med en enestående, variert flora. Jorda er utpreget sur, uten kalk, og dette setter sitt preg på øyas jorbruksprodukter, som blomster, bær og frukt - og på druene. For vinstokker fra mange ulike land kom til øya allerede kort tid etter oppdagelsen i 1452 - i portugisernes store oppdagelsestid.

Som Linjeakevitt
På Madeira lages nesten bare vin med den spesielle stilen som øya har vært alene om i 250 år. Vinen er egentlig en sjelden vare, bare ca 4 millioner liter pr år produseres. Metoden er meget krevende. Madeiavin er en slags vinverdenens parallell til Linjeakevitten, bare at den er en enda eldre oppfinnelse.

Før Suezkanalen kom var Madeira en mellomstasjon for bunkring av vann og ferskmat på veien rundt Afrika til India og Østen. Madeiravin var viden kjent. På grunn av stadige stridigheter med Frankrike, var Portugal og Madeira hovedleverandør til England og til det enorme Britiske Imperium, inklusive Nord-Amerika. Madeira ble, som annen vin, eksportert på eikefat før flaskekorken ble oppfunnet på 1700-tallet. Ettersom vin derfor var mye mindre holdbar, var det et problem å frakte fatene under dekk i 40-50 varmegrader gjennom tropene. Rundt Afrika ble det til og med passasje to ganger over ekvator gjennom den varme sonen. Både i portvinsområdet og på Madeira fant man på å sette rent druebrennevin til vinen for å bedre holdbarheten. Derved var hetvin oppfunnet.

Historien sier at et parti vin som hadde vært i India, men ikke blitt solgt på grunn av at den britiske hæravdelingen som hadde bestilt den hadde flyttet på seg, ble returnert til Madeira. Siden alle da trodde at vinen måtte være ødelagt, ble det en gedigen overraskelse da noen smakte på den, før den skulle kasseres. De fant den betydelig bedre enn den utskipede originalen. Det som hadde skjedd var at oppvarmingen hadde fremskyndet oksidering og andre naturlige kjemiske prosesser (blant annet esterifisering). Dette hadde forandret hele vinens karakter fundamentalt.

Unik vin
Madeira er derfor noe helt for seg selv. Under forgjæringen settes rent druebrennevin til mosten når sukkernedbrytningen er kommet til ønsket nivå. Derved drepes gjærsoppen og forgjæringen stopper. Deretter starter foredlingen. Madeira er av de meget få viner som oksideres fullt ut. Nesten alle andre viner ville blitt ødelagt av en slik oksidering. Etter hvert oppstod det lettere måter å foreta sjøreiseeffekten på. De billigste madeiraene (uten drueangivelse - se tabellen) varmes langsomt opp i store rustfrie ståltanker til 40-45°C i tre måneder eller så. Vinen kjøles deretter langsomt ned og lagres så på gamle eikefat.

De dyrere vinene av de fire kvalitetsdruene varmes gjerne opp naturlig ved å lagres i store fat i estufas - lagerbygninger som varmes skånsomt opp av solen og fyring, slik at den samme effekten framkommer som under sjøreisen, men dette tar mye lengre tid. Disse vinene må fatlagres i minst 5 år. De gamle eikefatene slipper oksygen forsiktig gjennom veggen. Nye eikefat er derimot bannlyst fordi den kjente eikesmaken med vanilje dreper madeiraenes egenart og gjør dem ufriske.

Under fatoppholdet går de naturlige kjemiske prosessene langsomt videre i lang tid, og vinene øker i kompleksitet. Dessuten øker de i konsentrasjon og syrlighet. En fast, syrefrisk ryggrad er nettopp typisk og nødvendig for god madeira og gjør denne vinen unik. Selv den søtlige Malmsey har derfor en markant syrlighet ved siden av sin sødme. Tvert imot å virke klissete, gjør dette den interessant og frisk - over lag på lag av krydder-, frukt-, røyk- sjokolade- og sigarkassearomaer.

Uslåelig holdbarhet
Madeira har en uovertruffen holdbarhet. Vinen forbedres hele tiden under fatlagring, og de beste varianten kan tåle 150 år eller mer. Utviklingen stopper i flaske, men holdbarheten er ekstremt lang. God madeira kan du åpne, ta et glass eller tre av og sette på korken igjen. Den vil i åpnet flaske med kork holde i minst 3-5 år. Dette er ikke mulig med andre gode viner. Dess finere for eksempel portvinene er, jo mindre er de holdbare etter åpning (vintage må drikkes samme dag de åpnes). Dette gjør god madeira til en vin som er svært praktisk for serveringsnæringen. Madeira skal lagres stående og ved vanlig værelsestemperatur, men helst i mørke. Med unntak av de enkleste kvalitetene skal de serveres ved 18-20°C.

Utvalget av madeira i Norge er vesentlig bedre nå enn for noen år siden, og stort nok til å kunne finne noen gode representanter. En typisk sådan er Justino Henriques Full Rich Madeira (11335). Den er pent laget og i omlag samme klasse som den hjemmetappede Arcus Malmsey Madeira 5 Years Old (12089). Den eneste vinen fra Madeira Wine Company, som er den største produsenten på øya, er Leacock's 5 Years Old Bual Madeira (6182). Det er en typisk 5 år gammel bualkvalitet med masse kanel-, sjokoladekrydder og god syrlighet. Denne kan også trygt anbefales. Den begynner å nærme seg kompleksiteten man finner i de 10 år gamle eliksirene. De fleste er enige om at vi må opp i 10 års fatlagring før madeira blir interessant.

Henriques & Henriques Sercial 10 Y.O. (7622) er en gullmedaljevinner fra Wine Challenge og en utmerket aperitiff- eller suppevin. Juryens dom var "stilig, med preg av brente mandler og grønne valnøtter med små pust av varm honning. Behagelig tørr og stimulerende og smidig i ganen med markant syrlighet". Belønnet er også Henriques & Henriques Malmsey 10 Years Old (13382), en Malmsey av høy klasse: mer kompleks, med den friske ryggraden og flere smaksdimensjoner av nøttaktig krydder, frukt, røyk - likeveler den velbalansert. I tillegg finner vi fra samme produsent Henriques & Henriques Verdelho 10 Years Old (20383).

Barbeito var tidligere tilgjengelig med sine 10 år gamle utgaver av de fire edle sortene, som alle var av god kvalitet. Likevel er det de gamle vintage madeiraene som imponerer mest fra Barbeito. Vintage må lagres minst 20 år i fat, men kvaliteten øker så lenge de befinner seg i fatet. De selges i utgaver fra 1948 til 1795 (ikke trykkfeil). Helt topp er Barbeito Boal 1863 (7055). Det er en fest å nippe til denne urgamle friskusen - synes vi. Helt ekstrem er en Barbeito Terrantez 1795 (7052). Terrantez er egentlig den femte kvalitetsdruen for madeira, men det produseres så lite av den at den nesten ikke eksporteres, -og derfor også sjelden nevnes. Det er en underlig følelse å smake disse klenodiene - som langt fra å være støvete faktisk er uhyre friske og ungdommelige. Andre gamle klenodier fra Barbeito er:
Siste lanseringer fra denne produsenten i Norge er:
 

Dette er MADEIRA
Å orientere seg i de ulike sortene Madeira er dessverre litt kronglete. I tabellen nedenfor omtales de ekte kvalitetsvinene som fra tørr til søtlig heter etter druene de nesten utelukkende kan være laget av: Sercial (tørr), Verdelho (halvtørr), Bual (halvsøt) og Malmsey (søt).
w Madeira uten druebetegnelse
Disse har betegnelse etter produsent og etter søthetsgrad: Dry svarer til Sercial (se under elitemadeiraer), Medium Dry til Verdelho, Medium Rich til Bual, og Full Rich eller Sweet til Malmsey. Men de ekte Madeira-drue-betegnelsene (se nedenfor) er ikke tillatt på disse vinene. De er laget av druen tinta negra mole, som riktig behandlet kan gi riktig gode viner av alle variantene til svært rimelige priser. De kan altså være gode, men varierer dessverre også mye. De kan ha betegnelsen 5 år gamle, men er ofteuten. Det betyr at de har vært varmet opp i 3 måneder og så tilbrakt 3 år på fat før flasketapping og salg.
w Høykvalitetsmadeiraer
Disse er alltid oppkalt etter hoveddruen - som må utgjøre 85 prosent av råvaren . Vinene har angivelse av hvor lenge de har modnet på gamle eikefat. Det fins 5, 10 eller 15 år gamle eller elitevinene med betegnelse vintage - som betyr minst 20 år. De fineste har godtgjort seg mer enn 50-100 år på fat.
 
w Druesort: Sercial
Karakter: Tørr: frisk, stålaktig syrlig med diskrete undertoner av tørkede frukter.
Brukes til: Aperitiff, til suppe eller der hvor en tørr sherry er ønskelig.
 
w Druesort: Verdelho
Karakter: Halvtørr: mer kropp. Nøttepreget, hint av tørkede frukter, lett krydret, røyk- og trepreg. Lang behagelig ettersmak All round.
Brukes til: Kan brukes etter måltidet, som alternativ til cognac og etter kaffen (The Madeira of honour).Nytes til paté og ikke minst til supper.
 
w Druesort: Boal (engelsk Bual)
Karakter: Halvsøt: avbalansert frisk syrlighet over utpreget krydder (kanel, pepper), sjokolade/kaffe, røyk og konsentrerte aromaer av tørkede, tropiske frukter.
Brukes til: Til flere sorter ost av typen sveitser, men også til kraftige oster som blåmuggoster, Stilton m.fl.. Til sjokolademousse eller denne spesialiteten: pisk boal inn i krem og server til jordbær, eller alene som saus til en frisk ananasbit.
 
w Druesort: Malvasia (engelsk Malmsey)
Karakter: Søtlig, men de gode gir, på grunn av sin utpregede syrlighet, et meget spenstig førsteinntrykk av friskhet over lag av konsentrert krydder og røyk og tørkede tropiske fruktaromaer.
Brukes til: En dessert i seg selv, bør nytes etter kaffen (som riktig god cognac). Et lite glass i salongen eller som akkompagnement til en hyggelig samtale. Ellers som dessertvin, til kaker eller nøtter.

Alle foto: Arne Høiby

Redigert og oppdatert artikkel fra 31. oktober 2000

Få unike vintips sendt rett til din mobil
Annonse
Vintips som sms

Få unike vintips sendt rett til din mobil

Du står på polet og vet ikke hva du skal velge. Fortvil ikke – for hjelpen er nær: Bestill vår sms-tjeneste og du får 2 ukentlige vintips.

Les hele saken

Artikler detail - section 11

Slik smaker bobler fra det opprinnelige Champagne
+
Godbiter i pollisten

Slik smaker bobler fra det opprinnelige Champagne

Vi snakker om Vallée de la Marne som er det mest dominerende underområdet i Champagne, men samtidig det mest anonyme. Det var før.

Les hele saken

Artikler detail - section 11 Dagens rett

Dette er den beste julevinen
+
Ukens vin

Dette er den beste julevinen

Den «julete» etiketten er tilfeldig, for den har sett slik ut i siden 2008, og innholdet er av en helt annen klasse enn juleviner.

Les hele saken

Artikler detail - section 11 Dagens rett 2

Her får du beviset for hvor lagringsdyktig vintage portvin er
+
Tester
80 portvin, madeira, sherry, vermut, rivesaltes, banyuls og andre hetviner testet

Her får du beviset for hvor lagringsdyktig vintage portvin er

28 år gammel portvin som er i like god toppform som 2022-utgaven. Det forteller alt om denne vinstilens selvfølgelige plass i en hver vinkjeller med ambisjoner. Men også at du ikke trenger en vinkjeller for å oppleve vellagret vin.

Les hele saken

Artikler detail - section 11 Ukens vin

Norsk sherrysatsing - minst i volum, stor i smak
+

Norsk sherrysatsing - minst i volum, stor i smak

På en 300 år gammel eiendom i Jerez lager paret Brita Wergeland Hektoen og Agustin Benjumeda sherry i mikrovolum, og på en annen mer tradisjonell måte enn de klassiske sherrybodegaene.

Les hele saken
Forsiden akkurat nå
Slik smaker bobler fra det opprinnelige Champagne
+
Godbiter i pollisten

Slik smaker bobler fra det opprinnelige Champagne

Vi snakker om Vallée de la Marne som er det mest dominerende underområdet i Champagne, men samtidig det mest anonyme. Det var før.

Les hele saken

Forsiden akkurat nå - 2

Dette er den beste julevinen
+
Ukens vin

Dette er den beste julevinen

Den «julete» etiketten er tilfeldig, for den har sett slik ut i siden 2008, og innholdet er av en helt annen klasse enn juleviner.

Les hele saken

Forsiden akkurat nå - 3

Det har ikke blitt laget så lite vin siden 1961

2024 ga rekordsmå avlinger over store deler av vinverdenen. Klimaendringene har hovedskylda.

Les hele saken

Forsiden akkurat nå - 4

Dette drikker du til pinnekjøtt
Tester
Drikke til pinnekjøtt

Dette drikker du til pinnekjøtt

De siste årene har det blitt mer og mer populært å velge vin i stedet for øl og akevitt til pinnekjøttet, men hva skal vi tenke på før valget tas?

Les hele saken

Forsiden akkurat nå - 5

6 superlekre viner fra Tyskland til nydelig 5-retters fra Klosteret
Matkurs og vinkurs
Winemakers Dinner 20. februar i Oslo

6 superlekre viner fra Tyskland til nydelig 5-retters fra Klosteret

Den 20. februar er det klart for nok en uforglemmelig aften på Klosteret. Nyt en 5-retters meny med 6 viner fra to av Tysklands beste vinprodusenter.

Les hele saken

Forsiden akkurat nå - 6

Her får du beviset for hvor lagringsdyktig vintage portvin er
+
Tester
80 portvin, madeira, sherry, vermut, rivesaltes, banyuls og andre hetviner testet

Her får du beviset for hvor lagringsdyktig vintage portvin er

28 år gammel portvin som er i like god toppform som 2022-utgaven. Det forteller alt om denne vinstilens selvfølgelige plass i en hver vinkjeller med ambisjoner. Men også at du ikke trenger en vinkjeller for å oppleve vellagret vin.

Les hele saken
Få ukentlig nyhetsbrev fra Apéritif rett i innboksen din Hver søndag får du de mest leste sakene fra Apéritif
Les mer om de andre nyhetsbrevene våre her