Vinmonopolet vil på internett, men Rusmiddeldirektoratet sier tvert nei. I Sosialdepartementet sier man i skrivende stund at saken utredes. Både overfor Aftenposten og NTB fastholder direktoratet sitt nei, mens departementet utreder når disse mediene spør. Hvilket i klartekst betyr at byråkratene i direktoratet og i departementet ikke er enige.

 

Sosialdepartementet holder med andre ord døren åpen for Polets inntreden på nettet, ellers ville det ha fulgt sitt direktorat og sagt like plent nei. Sier departementet ja, åpner det mange og interessant problemstillinger. Den kanskje viktigste utfordringen blir å finne frem til en argumentasjon som gjør det mulig å nekte andre aktører å legge sine sider med informasjon om vin og brennevin ut på nettet. Vinmonopolet sier til Aftenposten at 80 prosent av omsetningen går til vanlige forbrukere. Det må bety at 20 prosent går til hoteller, restauranter og andre skjenkesteder. På det markedet er det flere aktører som kjemper om markedsandeler. Får Polet lov til å legge sitt tilbud ut på internett, er det en selvfølge at VSD, Vectura, Quantum, ASG og andre tilbydere til HORECA-markedet også må få slippe til. Ellers vil det oppstå en helt klar favorisering av én aktør. Og det kan bli vanskelig å forsvare i disse EØS-tider. Internett setter nemlig ingen grenser for om det er forbrukere eller innkjøpere til en restaurant som klikker seg inn på Polets eventuelle sider.

 

Kanskje er det denne problemstillingen direktoratet har sett når det henviser til at det tidligere har nektet andre aktører å legge seg ut på internett med informasjon om vin og brennevin og at det ikke finnes rom for Polets internettsider i gjeldende forskrifter. Men er det vilje, er det også rom for å skrive inn et par nye linjer i en skarve forskrift. For å få det til må departementet ha en politisk klarering av Bondevik-regjeringen. Selsomt om det får godkjentstempel, siden denne regjeringen i tidligere sammenhenger att på til har villet merke vin med en form for advarsel om helsefarer og ser synd og fandenskap bak hver en busk det kan vokse druer på. Og hva vil kristenfolket si hvis Bondevik slipper synden løs på internett. De har sikkert nok med at han lar seg avbilde med fet sigar mellom fingrene etter at en viss herr Clinton har fiklet for mye med slike.

 

Apéritif er også blitt tildelt oppmerksomhet i sakens anledning. Til NTB sier en representant for Rusmiddeldirektoratet at det etter hans syn er ulovlig for Apéritif å ha internettmagasinets egen polliste liggende ute på nettet på samme måte som det er ulovlig for Vinmonopolet. Etter vår oppfatning går det en grense for hvor lite kunnskap en byråkrat har lov til å demonstrere uten at det får konsekvenser. Denne grensen har direktoratets mann overtrådt til de grader og vi anbefaler at vedkommende i fremtiden ikke får anledning til å svare på andre spørsmål enn det familien stiller ham ved middagsbordet.

 

Apéritif er nemlig, i motsetning til Polet, et medie, et redaksjonelt produkt med sine fulle rettigheter til å publisere sine vinanmeldelser på den måten det selv finner best egnet og helt uten behov for å spørre Rusmiddeldirektoratet om det kan akseptere det. Pressefrihet er noe de fleste i dette landet er klar over eksisterer, vel bortsett fra i direktoratet. Vi skal likevel ikke være for skråsikre i denne sammenhengen; det kan nemlig hende at direktoratet vet slike friheter eksisterer, men at det liker det dårlig. Det får byråkratene i så fall holde for seg selv. Eller kanskje vi nå kan vente at det utferdiger nye forskrifter for Aftenposten, VG, Dagbladet og alle andre medier som publiserer vinanmeldelser; forskrifter som bestemmer lengden på dem, hvordan de skal organiseres og hvilket utseende de skal ha. Vi venter i spenning på nye utspill fra Norges mest fantasifulle direktorat.

 

Jan H. Amundsen Ansvarlig redaktør 21.10.98