Har det på tungen

Denne vendingen får dobbel, eller bokstavelig betydning i jakten på et felles nordisk matspråk. I den grad det lar seg gjøre å finne dette språket, er det fornuftig å nyttiggjøre seg retoriske grep.
Redaksjonen
23 Januar 2009 - 13:14

Nylig ble det arrangert en konferanse i Helsinki om "det nye nordiske kjøkkenet" og ordene som brukes for å karakterisere dets særegenhet, dets smak. En ganske så broket forsamling av matskribenter, journalister, kokker, mediefolk, akademikere og ernæringseksperter, gastronomer så vel som gourmander, hadde møtt opp til dette Nordisk ministerråd-sponsete arrangementet.

Balanse etterlyses
Den nye nordiske maten, som er et aktuelt tema i matfaglige kretser, er både en markedsføringsbetegnelse og en kjøkkentrend, med honnørord som "renhet", "sunnhet" og "trygghet" som ramme om et stadig mer kreativt og smaksorientert kjøkken.

Vektlegging av råvarenes proveniens, stedet de kommer fra, er ofte et viktig grep i markedsføringen av nordisk mat. Språket som benyttes er viktig. Språkfølelse og retorisk kompetanse er helt avgjørende når en matfilosofi skal skapes. Et nøkkelord kan være balanse. Det er lett å ty til den retoriske figuren hyperbel: Overdrivelse. Men den må brukes med varsomhet.

Det kan for eksempel gi en negativ virkning når selv den minste bestanddel i en rett må ha stedsmerking. Tale om det nordiske kjøkken og dets smak må også balansere mellom å overbevise på faktagrunnlag, det retorikken kalte probatio, og rette seg mot følelser (ethos og pathos). Dette har plass i det gamle retoriske systemet.

Når et smakens språk skal utforskes og anvendes kan retorikken med fordel konsulteres. Retorikken har tre hoveddeler, inventio (finne frem til det som skal sies, det som skal overbevise), dispositio (ordning av stoffet) og elocutio (tilføyelse av ornamenter av ord, figurer). Ser vi på inventio kan vi lære noe om hva det er viktigst å vektlegge, og hvordan man skal overbevise; i dispositio kan vi lære noe om hvordan smaksomtaler kan ordnes, og i elocutio kan vi lære om de ulike retoriske figurene vi kan ta i bruk (hyperbelen, for eksempel).

Nisjeprodukter ikke nok
Den nordiske matfilosofien knytter gjerne an til en forestilling om "uberørt natur", samt en "bærekraftig kultur" som har dyrket frem et "trygt og sunt kosthold", og som hyller et spesielt forhold til den "rene smaken". Dette er retoriske vendinger som kan utdypes og videreutvikles.

Målet er å skape en identitet rundt nordisk mat som gjør den konkurransedyktig overfor suksesser som det italienske og franske kjøkken, eller for den saks skyld det thailandske, kinesiske, tyrkiske, meksikanske eller japanske kjøkken. Utfordringen er å profilere det nordiske som både noe særegent og klassisk, det vil si, som noe som samtidig har spesielle karaktertrekk og samtidig ikke blir for sært. Det betyr at man på den ene siden kan tenke seg nisjeprodukter med utpregete eller til og med ekstreme kvaliteter, og på den andre siden et kjøkken med bred tradisjonell og kvalitetsmessig forankring. Det sier seg selv at verken surstrømming, smalahove eller rakfisk vil bli noen verdenssuksess.

Utvilsomt er det ikke tilstrekkelig å reklamere for et kjøkken som kun kan vise til enkelte nisjeprodukter og særheter. Hele skalaen fra produksjon, handel og forbruk må tas i betraktning. Samtidig må man fremelske en sensibilitet som skaper variasjon i det kjente, slik italienerne lager uendelig mange varianter av sin pasta. Det dreier seg om sunnhet og trygghet, om kompetanse og kreativitet, men også om smak, i alle ledd: Det er uttrykk for dårlig smak å ikke ta smaken alvorlig.

Å karakterisere smaksopplevelser i ord er imidlertid ingen enkel kunst. Forholdet mellom kunnskap og følelse, mellom fakta og sansning er sammensatt, slik relasjonen mellom mat og språk i seg selv er det.

Smak med språket
Vi kan ta vinsmaking som eksempel. Den er kunnskaps- og erfaringsbasert, og samtidig avhengig av både sensorisk evne og analytisk talent. Vinsmaking er assosiativ språkkunst på høyt nivå. Man smaker med språket. Språket, som ellers virker så innlysende og naturlig kan med ett forekomme både vanskelig, uvillig og kunstig i møtet med en vin.

Forsøk å beskrive en beaujolais. Noen karakteristika vil kunne knyttes til druetypen gamay, til klima og jordsmonn der den dyrkes, til etterbehandlingen gjennom en rekke ønologitekniske prosesser, men fremdeles gjenstår det et språklig arbeid. Du står der, med vinen i glasset. Duften av den er der, men ordløs og nesten vrang. Og så er det en som overraskende sier: "Banan!", og alle nikker samstemt. Faktisk, det dufter tidvis banan av beaujolais. Banan, i rødvin?

Forholdet mellom språk og gjenstand, mellom språkliggjort erfaring og sansning er vitenskapsteoretisk interessant. Det har med språk og virkelighet å gjøre. Og dette har vi slitt med siden tidenes morgen. Platons dialog Kratylos fra omkring år 360 f.kr. handler om hvordan tingene får sine navn: Er språket en samling tilfeldige tegn, hvordan er sammenhengen mellom ordene og tingene? "Å ha det på tungen" er en vending som i vår sammenheng får en dobbel betydning, eller, nettopp, en bokstavelig betydning.

"Bananen" i rødvinen kan nok forklares med at enkelte kjemiske stoffer er felles for gamay-druen og bananfrukten (samt valg av gjær, red. anm.), men den språklige smaksdommen er allikevel ikke gitt med det. Franskmannen Emile Peynauds detaljerte skjema over smakskarakteristikkene viser hvor sammensatt smakens språk kan være.

Kan vinspråket brukes?
I boken Le goût du vin - vinens smak -  har han en trekant hvor spissene står for henholdsvis syrlighet, sødme og astringens (tørrhet/bitterhet), og på tre akser som krysser trekanten har han satt opp skalaer med nyanserende ord.  Kan man tenke seg noe av det samme anvendt på matens smak? Eller et skjema over den nordiske ganens smaksmetaforer? Et smakskart over det nordiske kjøkken?

Under konferansen i Helsinki ble deltakerne satt til gruppearbeid, hvor temaet var å beskrive en typisk nordisk råvare. En av disse var syltetøy av finske multer, en annen var en intens syrlig juice av havtorn, dette gule bæret som vokser på busker langs kysten i de nordiske land (men også andre steder på kloden). Foruten poetiske, nasjonalromantiske bidrag og beskrivelser som baserte seg på kunnskaper om næringsstoffene og kjemien i råvaren, var det et og annet forsøk på å beskrive råvaren som en vin:

Havtorn som "frisk, ren, ungdommelig, med innslag av grønt eplekart, blomster og et streif av tropisk frukt, med overtoner av vått, fuktig tre, med en slank og tiltalende, intens syrestruktur og krisp finish, samtetterklang av saltholdig terroir"?

Tekst: Mannen i mengden
Foto: NordicPhotos, Stockxpert
Aase hjelper deg: Få polets beste kjøp sendt rett til din mobil
Annonse

Aase hjelper deg: Få polets beste kjøp sendt rett til din mobil

Du står på polet og vet ikke hva du skal velge. Fortvil ikke, for hjelpen er nær: Bestill vår sms-tjeneste og du får tilsendt to ukentlige tips om viner som allerede står i polhyllene.

Les hele saken

Artikler detail - section 11

Slik skaper du italienske vibber på middagsbordet
Dagens rett

Slik skaper du italienske vibber på middagsbordet

Når du gratinerer fisk, asparges og tomater med mozzarella, får du en smakfull rett med et hint av italiensk sommer.

Les hele saken

Artikler detail - section 11 Dagens rett

Prøv noe nytt med kongekrabben
Dagens rett
Varm kongekrabbe med hvitløk, soyasaus og vårløk

Prøv noe nytt med kongekrabben

Råmarinert kongekrabbe med asiatiske smaker er en super forrett - eller smårett for to.

Les hele saken

Artikler detail - section 11 Dagens rett 2

Er du Lennart-fan, vil du garantert like denne drinken
Ukens drink

Er du Lennart-fan, vil du garantert like denne drinken

Til tross for et litt merkelig navn er denne drinken absolutt en du bør prøve. Med den populære pærelikøren Xante og ingen vodka, blir dette en lettere men fortsatt smakfull utgave av Lennart .

Les hele saken

Artikler detail - section 11 Ukens vin

Her er sommerens beste nyheter av brennevin, øl, sider, sake og alkoholfritt
+
Tester

Her er sommerens beste nyheter av brennevin, øl, sider, sake og alkoholfritt

Noen av dem kan sågar tas med til en strand nær deg, i skyggen under en parasoll eller for å holde myggen unna på fjellhytta eller teltturen.

Les hele saken
Forsiden akkurat nå
Slik skaper du italienske vibber på middagsbordet
Dagens rett

Slik skaper du italienske vibber på middagsbordet

Når du gratinerer fisk, asparges og tomater med mozzarella, får du en smakfull rett med et hint av italiensk sommer.

Les hele saken

Forsiden akkurat nå - 2

Prøv noe nytt med kongekrabben
Dagens rett
Varm kongekrabbe med hvitløk, soyasaus og vårløk

Prøv noe nytt med kongekrabben

Råmarinert kongekrabbe med asiatiske smaker er en super forrett - eller smårett for to.

Les hele saken

Forsiden akkurat nå - 3

Må testes: Spennende britisk nykomling
+
Godbiter i pollisten

Må testes: Spennende britisk nykomling

For hvem kan si nei til lekre bobler, like syrefrisk og mineralsk chardonnay eller en sjarmerende rosevin?

Les hele saken

Forsiden akkurat nå - 4

Vilt god historisk hvitvinsvaluta fra Alentejo
+
Ukens vin

Vilt god historisk hvitvinsvaluta fra Alentejo

Denne hvitvinen hamler opp med (nesten) alt av chablis til sjømat og vegetar - og er friskere enn sine nordeuropeiske brødre.

Les hele saken

Forsiden akkurat nå - 5

Mandagen blir perfekt med en pastasalat med skinke og dressing
Dagens rett

Mandagen blir perfekt med en pastasalat med skinke og dressing

Kanskje er dette starten på ferien, og da vil vi ha det lettvint. Med denne salaten bruker du opp rester i kjøleskapet - eller finner ingrediensene i nærmeste butikk.

Les hele saken

Forsiden akkurat nå - 6

Er du Lennart-fan, vil du garantert like denne drinken
Ukens drink

Er du Lennart-fan, vil du garantert like denne drinken

Til tross for et litt merkelig navn er denne drinken absolutt en du bør prøve. Med den populære pærelikøren Xante og ingen vodka, blir dette en lettere men fortsatt smakfull utgave av Lennart .

Les hele saken
Få ukentlig nyhetsbrev fra Apéritif rett i innboksen din Hver søndag får du de mest leste sakene fra Apéritif
Les mer om de andre nyhetsbrevene våre her