Thanksgiving som amerikanere over hele verden feirer i dag, den fjerde torsdagen i november, handler alltid om kalkun, og som alt annet der borte skal den være stor. Hvis ditt kjøkken eller ovn ikke takler en svær kalkun (alle husker vel scenen i Merry Christmas Mister Bean og hvilke fatale følger en kalkun kan gi..), kan du likevel lage en vel så velsmakende høsttakkefest-kalkun, om enn i light-versjon.

Men ikke lett fordi vi sparer på kaloriene, her er det nemlig både smør, rømme, kastansjer og aprikoser, akkurat slik det skal være når vi takker for høstens grøde, men heller fordi vi tar en snarvei utenom den stuffete kalkunen som er en hver amerikaners stolthet. Ulempen for deg som vert er selvsagt at du ikke kan briefe med en ruvende kalkun midt på bordet. Men siden smaken er den som betyr mest når alt kommer til alt, er faktisk lettvintversjonen bedre siden kalkunkjøttet beholder saftigheten mye bedre når den stekes på denne måten.

På de neste sidene finner du oppskriften på denne raskere høsttakkeløsningen - samt hva du kan bruke restene til

Kalkun er vanligvis en ganske fleksibel råvare rent vinmessig selv om den ofte heller til den hvite side. Det er fordi kjøttet er magert og delikat i smaken. Denne retten gjør det definitivt og innslaget av appelsin, syrlig frukt, ristet brød og smør leder oss rett over på chardonnay. Gitt kveldens tema er det mer naturlig enn å satse på en californisk utgave som velkjente Bonterra Chardonnay som gjør en aldeles utmerket  jobb til maten og er å finne i mange polutsalg. Den byr på et svært godt sammensatt og middels bredt spekter av sitrus, tropisk frukt, smør og fatkrydder samtidig som den er bløt og behagelig.

Velger vi derimot rødvin, trengs definitivt en saftig utgave med god fruktsødme og uten for mye bitterstoffer eller treverk, med moderat alkohol og bløte tanniner. Myke merlot og cabernet sauvignon-viner, gjerne fra California, passer ofte godt til kalkun, men appelsinskallet kan skape litt krøll og gjøre vinen kantete og rustikk i smaken. Charles Smith Velvet Devil Merlot som er lett å få tak i, er imidlertid så rund og myk at den klarer seg godt, samtidig som den har en viss seriøsitet. 

En elegant og like prisgunstig løsning er Babcock Santa Barbara Pinot Noir som finnes i mange polhyller. 

Den ultraamerikanske druen zinfandel gir ofte gi viner som er søtere i bærpreget. Men denne druen kan gi alt fra veldig saftige og bløte viner til mastodonter med overdose av alt. Og det er helt klart i det lettere sjiktet vi må bevege oss. Faren er imidlertid at det kan bli for kommersielt.

Det unngås med Seghesio Sonoma Zinfandel som er svært fyldig men samtidig myk. En stor vin som dessuten er å få i mange polutsalg. 

En langt billigere og betydelig enklere match er søritalienske Cuvée Christer Berens Primitivo som er laget av italienernes svar på zinfandel. Druene er genetisk like, men likevel forskjellige og det skyldes at begge er tilpasset voksestedet. Og italieneren viser lite slektskap med sin californiske bror. Men skal du ha en budsjettvin, er den grei nok til dette bruket. 

Øl passer like godt til kalkunmiddagen som vin, og det er all grunn til å misunne amerikanerne alt det gode ølet. Noe av det finner også veien over dammen til oss. Som eksempelvis Boulevard Tank 7 Smokestack Series Farmhouse Ale som er perfekt til dette bruket. Den er på plass i mange polhyller.