- Alkoholens styrke, sier Jon Arne Bertelsen, Norges-kjent hos alle cognacaficionados, og veiver med armene i rent vekkelsesbegjær, har enorm betydning for smaken. Konsentrasjon av smak er helt avgjørende for hva du skal drikke til sigar, og alkohol løfter frem aromaen i en sigar. Derfor er det absolutt ikke likegyldig hva du drikker til sigar, sier han.
Ikke bare en sigar- Når du skal finne drikke til sigar, må du ta utgangspunkt i styrken. Ganske selvsagt kanskje, men mange tenker ikke over det. En ung frisk cognac vil rive sigaren i stykker, hvilket betyr at nesten samtlige VSOP'er og unge XO'er faller utenfor. Og ja, jeg vet at jeg tråkker i salaten, sier han og ler.
Bra at han innrømmer det selv, for alle den tid de aller fleste velger standard VSOP'er eller XO'er som sigarfølge, 
det vil si uten spesielle preferanser, så har han en pedagogisk utfordring, og kanskje en smule ideologisk.
- Jeg mener at cubanske sigarer har mest tetthet og kompleksitet, og derfor er mest spennende å kombinere til cognac og annen drikke. Den dårligste kombinasjonen overhodet er calvados fulgt av maltwhisky, og dermed sitter jeg igjen med tre akseptable alternativer: cognac, rom og armagnac. Armagnac mener jeg passer til korte sigarer. Den desidert beste sigar- og cognackombinasjonen oppstår i møte med rundt 20 år gamle cognacer. God rom er vanskelig å finne. I armagnac savner jeg raffinement. En veldig gammel cognac, fra 35 år og oppover, har så stor smakstetthet at den faktisk ikke passer som følge til sigar, sier han.
Men i forhold til 20 års-regelen finnes det selvfølgelig unntak. Jean Fillioux Reserve, som er 50 år pluss, er ett eksempel.
Men hvorfor bare brunt brennevin? Jeg synes også øl kan være et utmerket følge, særlig de kraftige, mørke og fruktige sortene. Bertelsen mener lange sigarer gir kald røyk, korte (robusto) gir smaksrikdom, tykkelse kompleksitet, tynne et smalere smaksspekter. Dette er også forhold som selvfølgelig må innkalkuleres når du skal sette sammen den perfekte harmoni mellom sigar og cognac.
Som importør av cognac og annet brunt brennevin gjennom firmaet House of Cognac og med en egen cognacserie, Prélude, Symphonie og Orchestra, produsert på lisens hos Leopold Gourmel, virker det merkelig at Bertelsen snakker mot sine egne produkter. - I denne bransjen varer ærlighet lengst, og disse anbefalingene er et resultat av mange års testing. Poenget mitt er at bevisste valg gir optimal nytelse, ingen bombe det heller, men jeg sier det så ofte jeg kan. 
Når jeg slår fast at min egen cognac Prelude er et dårlig valg til sigarer, så er jeg jo klar over konsekvensene, men det er ikke poenget her. Det er jakten på optimale smakskombinasjoner som driver meg. Det har det alltid vært, og sånt er for alvorlig til å fleipes med!
Men Bertelsen er jo blitt vant til å gjøre tingene på sin måte og stort sett mot strømmen hele tiden. Han mener spesialprodukter som han representerer har fremtiden foran seg. Folk blir mer smaksbevisste og i forhold til cognac ligger mange fantastiske opplevelser og modner på gamle eikefat. Når Jon Arne sier "optimal nytelse", så mener han optimal. Hvorfor skulle han ellers gjøre Trinidad til sin hussigar?
Foto: Bo Mathiesen
_1920x1080.jpg)