Her tas klimaendringene på alvor

Klimaendringene bekymrer Miguel Torres stort. – Vinplantene er veldig følsomme overfor vannmangel og siden det er et større press i form av tørke, skogbranner, frost og hagl, er dette en viktig oppgave for oss, understreker han.Familieeide Torres har eiendommer i både Spania, Chile og California, og kjenner på presset fra flere fronter. I februar 2017 var det en dramatisk skogbrann i Chile. 20 hektar med pinot noir ble så røykskadd at druene ikke kunne brukes.Samme år, i mer hjemlige trakter, i Catalonia, mistet Torres 30 prosent, og i Ribera del Duero 70 prosent av avlingen på grunn av frost.Tilbake til lavere plantetetthet Miguel Torres. Frost kan delvis avverges ved hjelp av vindmaskiner, men det er en stor investering. Hagl slo til i august i dette annus horribilis, men da i de høyereliggende delen av Catalonia. Ved hjelp av nett som strekkes over vinmarken, reduseres skadene.Og det er temperaturøkningene som er den aller største utfordringen. For selv om karbonutslippene reduseres dramatisk, vil temperaturene fortsette å øke og stabilisere seg på et nytt høyt nivå siden det allerede er så mye CO2 i atmosfæren, ifølge IPCC – FNs klimapanel.Konsekvensene er mer ekstremvær som i 2017. Det er forhold som vinbonden må tilpasse seg.I Torres’ vinmarker gjøres det nå en rekke grep for å forsinke modningen. – Mange vinbønder i Catalonia tvinges til å høste allerede i juli, mot september tidligere, og det er ikke bra for vinen som blir ubalansert, forklarer han.Valgene vinbonden har for å motvirke denne utviklingen er ulike typer rotstokker og kloner, både kommersielle og ved å velge ut de beste fra egne vinmarker (selection massale). Dessuten å øke avstanden mellom radene, altså lavere beplantningstetthet i vinmarkene, som er det motsatte av trenden de seneste tiårene.– Siden det er mindre konkurranse om den reduserte fuktigheten i jorden, bruker plantene lengre tid på å produsere modne druer, forklarer Miguel. – I tillegg gjør den økte avstanden mellom radene at det kommer mindre solenergi til druene, men mer til jorden mellom. Her dyrker vi gress som absorberer denne solvarmen, men som vi fjerner like før druene kommer til syne for at mest mulig næring skal gå til druene. Andre druesorter tar overEn annen endring i praksisen er å beholde mest mulig løvverk for å beskytte druene mot solstrålene. Dette forsinker også modningen og er en praksis som kan tas i bruk umiddelbart, mens rotstokker og kloner er mer langsiktige tiltak.På mer mellomlang sikt vil modningen utsettes ved å øke avstanden fra bakken til der hvor løvverket begynner. Det er fordi jorden fungerer som et batteri og sender solenergien oppover. Hos Torres endrer de nå fra 60 centimeters høyde til 90 for alle nyplantinger. Dermed reduseres effekten av strålingen. Dette har forsinket modningen med en hel uke. Buskbeskjæring er en måte å forsinke modningen på. I tillegg har de innført som standard for nye vinmarker en høyde på 1,20 meter for den grønne delen av planten, mot 70 centimeter tidligere. Mer løvverk beskytter druene mot sollyset. Nettene mot hagl bidrar også i samme retning. En annen viktig endring er å gå tilbake til buskbeskjæring som er den opprinnelige metoden i et varmt klima, men som ble forlatt på grunn av mekaniseringen i etterkrigstiden. – I første omgang gjør vi det for våre toppviner, forklarer Miguel Torres.Alle disse tiltakene er resultater av eksperimenter Torres har gjennomført i den 5 hektar store «klimaendringsvinmarken» som de etablerte i 2006. Siden den gang har de gjennomført 12 ulike tester på 7-800 druesorter fra hele verden. Det er til dels store forskjeller i de ulike druesortenes modningssyklus. Med forventet temperaturutvikling vil druesorter som müller-thurgau, pinot gris, gewürztraminer og pinot noir slite. Det som kjennetegner disse sortene er en forholdsvis mye kortere syklus. Riesling og chardonnay er mindre utsatt, men om temperaturene øker enda mer vil også disse druesortene utelukkes i et varmt klima som Catalonia.– I løpet av 20-30 år vil vi se en endring i hvilke druesorter som er tillatt innen de ulike DO-er, spår Miguel Torres.Alternativ til kopperAv Torres til sammen 1800 hektar i Catalonia er 850 nå konvertert til økologisk drift. Men når det kommer til økologisk vs konvensjonelt jordbruk i et utslipperspektiv, er det ikke gitt at den første er bedre enn den andre. For ifølge Circe, et forskningsinstitutt for energiforbruk, resulterer økologisk druedyrking i 32 prosent større utslipp. Det er paradoksalt nok utslipp knyttet til sprøyting som er høyere for økologisk drift enn for konvensjonell all den tid sprøyting med koppersulfat må gjøres oftere enn med kjemiske midler som er mye mer effektive. På toppen av det kommer det forholdet at kopper er gift som akkumuleres i naturen og gjennom næringskjeden til slutt havner hos oss. Derfor har EU fra 2019 redusert maksgrensen for kopper til gjennomsnittlig 4 kilo per hektar årlig over sju år, noe som har skapt protester i Europas fuktigste vinområder.- En veldig viktig og presserende oppgave nå er å finne et alternativ til kopper, slår han fast og forteller at det er et arbeid som allerede er i gang. Torres moderne vinkjeller i Pacs del Penedès har en gigantisk biomassekoker hvor alt av avskjær fra vinmarkene, stilker og pressrester samt avfall fra skogene rundt, gir så mye energi at vinkjelleren har redusert forbruket av gass med 95 prosent og strøm med 10 prosent. Reduksjonen i karbonutslipp er 1300 tonn CO2 i året. Mindre utgaver finnes også i vinkjellerne i Ribera del Duero og La Rioja. I mellomtiden eksperimenteres det med el-traktorer. Den første er på plass denne høsten. Miguel Torres mener dette er en utvikling som må skje raskt, og parallelt med at vingårder tar i bruk solcellepaneler for å produsere sin egen energi. For sol er det jo mer enn nok av på disse breddegrader.Karbonregnskapet for et glass vin påvirkes også av forhold utenfor vinmarken som valg av emballasje og transport.Dagens alternativer for emballasje som gir lavest CO2-forbruk er pet-flasker og bag-in-box, henholdsvis 102 og 74 ekvivalenter mot 3-400 for glassflasker. Men begge innebærer bruk av plast som møter stadig større motstand i opinionen.Tilbake til gjenbruksflaskerMiguel Torres er ikke begeistret for å bruke plast – også med den overhengende faren for mikroplastrester i vinen. Ifølge amerikanske studier får en vanlig amerikaner i seg mellom 74.000 og 121.000 mikroplastpartikler årlig, og de som drikker alt vann fra plastflasker kan legge til ytterligere 90.000 partikler. Miguel håper at man snart kommer i havn med et alternativ som ikke er plast, men nærmere glass, laget av silisium som er veldig stabilt og ikke reagerer med syren i vin eller oksygen og ei heller skiller ut giftstoffer.I mellomtiden er gjenbruk av flasker et område som vies oppmerksomhet. - I løpet av de neste 2-3 årene vil vi kunne bruke flaskene flere ganger. Samt ikke minst frakte vinen i bulk og tappe i flasker på forbruksstedet, forklarer han.Altså slik man gjorde i Norge fram til 1996 da produksjonsmonopolet ble opphevet og returordningen for flasker falt bort. Flasker som brukes seks ganger slipper ut 75 karbonekvivalenter og er derfor best i klassen. Hos Torres eksperimenteres det også med key-kegs, men foreløpig kun for Vina Sol, deres hvite storselger i utelivsbransjen. Waltraud-kjelleren ligger ved 550 m.o.h i det øvre Penedès og har fått navn etter Miguel Torres’ tyskættede kone. Her dyrkes riesling og sauvignon blanc på 195 hektar. Sammen med Jackson Winery i California, med Katie Jackson i spissen, har Torres tatt initiativet til International Wineries for Climate Action. For å være medlem her må du har redusert energiforbruket både internt, gjennom leverandører og transport, med 25 prosent per 2020 og ha en plan for å redusere med 50 prosent innen 2030. Det er mer enn EUs mål på 40 prosent reduksjon.Selv har Miguel et mål om 30 prosent reduksjon allerede i 2020 sammenlignet med 2008.Innen 2045 ønsker gruppen av produsenter at reduksjonen er på 80 prosent, og at minst 20 prosent av energien kommer fra fornybar energi. Også her går Torres foran siden fornybar energi i dag står for 30 prosent av forbruket for Torres i Catalonia som representerer 90 prosent av virksomheten. 14 vinprodusenter har så langt søkt om medlemskap.Planter skog i ChileMiguel Torres er bestemt på at sertifisering som bærekraftig eller økologisk ikke er nok med mindre karbonavtrykket ikke hensyntas. Karbonfangst og resirkulering (CCR) er et annet forhold som opptar veteranen. – En ting er at vi lar alt av avskjær fra vinmarkene ende opp som biomasse, men like viktigVed hjelp av et apparat utviklet av tyske Electrochaea gjenvinnes mye av dette CO2-utslippet på 2600 tonn som metan som brukes som biogass i vinkjelleren. Dette er en enorm investering, på 2-3 millioner euro, for å gjenvinne 1300 tonn CO2, CO2, så det er ikke aktuelt for en liten produsent. – Men vi håper at EU ser potensialet i dette slik at vi i fremtiden kan si at for hvert glass vin du drikker, så bidrar du faktisk til å redusere karbonavtrykket, smiler han optimistisk.For å forberede seg på fremtiden har Torres-familien kjøpt vinmarksareal i Pyrenéene, ved 1000 m.o.h., i områder som inntil nå har vært for kalde til å dyrke druer. Men også ved 1200 m.o.h. som fortsatt er for kjølig. I Chile har de kjøpt land i Itata Valley i Bio-Bio, 450 kilometer sør for Santiago, som er blant de kjøligste i landet, men også av stor historisk betydning, all den tid det var her det chilenske vineventyret startet i 1555.For sitt eget karbonregnskap har Torres-familien investert i land i utsatte områder som skal plantes på nytt. Som i Patagonia i Sør-Chile hvor de holder på å plante til en eiendom på 5500 hektar i løpet av en tiårsperiode. Dette tiltaket bidrar til å redusere karbonavtrykket til Torres som selskap samtidig som det balanserer klimaet i Chile. Denne eiendommen var nemlig tett skog fram til nybyggerne kom på 1800-tallet og brant opp skogen for å kunne drive jordbruk. Patagonia ble etter hvert en halvørken med solsvidde gresstuster som eneste naturlige vegetasjon. Ugni blanc er viktigste drue hos Tariquet. Forholdene på andre siden av Pyrenéene for Catalonia, i franske Gascogne, er forskjellige. Her finner vi Tariquets 1125 hektar med vinmarker som alle dyrkes økologisk, dog ikke sertifisert. Yves Grassa startet med bærekraftig jordbruk allerede i 2000, derfor er jordsmonnet levende og evner å forsvare seg selv i større grad. Men Remy Grassa som driver virksomheten i dag sammen med broren Armin, merker likevel konsekvensene av klimaendringene, om enn på andre måter enn hos Torres.Utslagene kommer i form av ekstremer. - Den 5. mai i år ble området rammet av frost og det var samtidig det kaldeste maidøgnet som noensinne er registrert innen AOC-et. Og i 2018 hadde vi en hel uke med rekordhøye temperaturer, noe som aldri hadde skjedd før, forteller Remy.Starter vinmakingen i vinmarkenNedbøren kommer heller ikke like jevnt som før, men i så store mengder samtidig at det veldrenerende jordsmonnet ikke klarer å gjøre seg nytte av tilførselen.- Atlanterhavspåvirkningen gir mer nedbør enn vi trenger, slik at gresset vokser mye fortere enn i andre vinområder, og det må kontrolleres. Vi unngår gress som konkurrerer for mye med vinplanten eller som vokser for høyt, forklarer han.Blomstringen er den mest utfordrende perioden siden faren for regn er overhengende og meldugg i denne perioden kan ta knekken på 30-40 prosent av avlingen. Derfor bruker det ett syntetisk og systemisk (trenger inn i planten) produkt, Fosétyl-Al (fosfonat), som ikke er godkjent for økologisk i Frankrike, men i Tyskland.Årsaken er at midlet skal hjelpe produsentene å nå det nye maksmålet for kopper. Det ville de ikke klare siden økologisk dyrking i hele Europa har tillatt inntil 6 kilo fram til nå. Deler av Tyskland har den samme utfordringen som Gascogne når det kommer til meldugg. Et spørsmål om pest eller kolera med andre ord, men Remy mener de må være pragmatiske gitt størrelsen på virksomheten. – Vi bruker nå 3 kilo kopper per hektar. Og jeg mener det er mulig å forsvare bruken av fosfonat så lenge det bare er snakk om under blomstringen, og ikke når druene er formet, dermed lagres ikke de syntetiske midlene i selve frukten, hevder han. At kopper er ekstra trøblete for hvitvinsdruer, skyldes at kopper øker oksygenopptaket i vinen så mye at aromaene «brennes opp» og vinen blir mindre druetypisk og interessant.- Ved høyt sykdomspress av typen meldugg, må vi behandle hele arealet samtidig. Vi bruker et middel som inneholder koppersulfat, men som trenger mer inn i planten og dermed ikke vaskes like lett bort ved neste regnskyll, forklarer han og legger til:- Vi har derfor investert i maskineri som lager en tunnel over plantens løvverk slik at den bare behandler det, og ikke resten av planten eller jorden den vokser i. Maskinen har også et system for å fange opp det som ikke treffer løvverket, slik holder vi forbruket nede, og ikke minst unngår at kopper trenger ned i jorden.Plukker tidligereDruene plukkes maskinelt på en slik måte at stilkene forblir på planten, det gjør druene ekstra sårbare for oksidasjon. – Derfor starter vi uttrekksprosessen i ståltanker allerede i vinmarken for å beskytte vinen uten å måtte tilsette svovel. Det gjør vi først etter gjæringen, vi kjøler ned vinen til 4 grader for at den skal klares naturlig og tilsetter så svovel, sier Remy.Men noe av det fineste bunnfallet samles opp og tilsettes vinen i tanken som ekstra beskyttelse og næring. For vinen forblir i tanken som lagres under frysepunktet i påvente av etterspørsel for maksimal friskhet.Denne praksisen ble introdusert i 2018, og ifølge Remy var det forbundet med stor risiko siden pH-en på innhøstningstidspunktet var 0,1 høyere enn normalt.Reduksjonen av svovelbruken har gjort at Tariquets storselgende vin i flaske og boks nå har et nivå på fri svovel på 23 mg, som er veldig lavt for denne type volumhvitvin.Så langt har klimaendringene ikke gitt seg utslag i økte gjennomsnittstemperaturer i vekstsesongen og dermed høyere alkoholnivåer, ifølge Remy. Vin fra Gascogne er fortsatt moderat med 11-12 prosent, og for druer til armagnac er det maks 9,5 prosent som gjelder. – Men vi plukker litt tidligere for å beholde syrefriskheten i vinen, påpeker han. På Tariquet har det vært laget armagnac siden 1683. Som Torres er Tariquet familieeid, og nå i femte generasjon som vinbønder. På eiendommen har det imidlertid vært laget armagnac siden 1683. Grassa-familien kjøpte Tariquet i 1912, og fortsatte med armagnac, fram til begynnelsen av 80-årene da de lanserte, som første Gascogne-produsent, en tørr hvitvin.At mottakelsen var veldig god er velkjent, men det gjorde også at familien kunne utvide det dyrkede arealet. Dagens vinmarksareal er primært for hvitvin, kun 100 hektar er reservert armagnac som likevel gjør Tariquet til den største produsenten.Veksten de siste årene har vært for å sikre tilgangen på druer, gitt usikkerheten klimaendringene skaper i form av tørke, hagl og frost.Tar samfunnsansvarRemy forteller at de ser på ulike måter å øke presisjonen i jordbruket ved hjelp av kunstig intelligens. Blant annet ved å gå gjennom vinmarkene om vinteren får å «lese» om noen planter er sykdomsbærere eller å måle stressnivået i plantene ved tørke. Meteorologisk overvåkning er også en del av et slikt prosjekt. – Målet er å vite nøyaktig når tiltak må settes inn, påpeker han.At klimaet påvirker områdets flora har Remy flere eksempler på. – Vi har mistet flere typer trær, særlig lind som ikke tåler tørke, samtidig som det er blitt mer eik og furu, mener han.Tariquet har imidlertid alltid hatt en skogpolicy, for hver hektar med vinmark har de en halv hektar med skog, til sammen 400 hektar som fordeler seg jevnt utover. - Det er veldig viktig for å opprettholde biomangfoldet, slår Remy fast. Tariquet har til sammen 1125 hektar vinmarker 400 hektar skog for biomangfoldet skyld. Siden Gascogne er kjent for sine gjess og ender, faktisk flere enn antall innbyggere, har de selvsagt også slike i vinmarkene. Som er bra for biomangfoldet, men ikke tilstrekkelig.Gjødslingen gjøres derfor med kompost laget av pressrester som tar 7-8 år før de er brutt ned til en masse som vil gi plantene den næringen de trenger. – Vi ønsker å samarbeide med flere om kompostproduksjonen, også for å komme opp i så store mengder at vi kan utnytte utslippene, altså metan, fra komposteringen, men det trengs spesiell tillatelse for å drive med det, forklarer Remy.Tariquet er HVE-sertifisert siden 2017. Haute Valeur Environnementale er franske myndigheters egen klassifisering. – Men vi ønsker noe som er enda mer globalt forpliktende, og det har vi funnet i RSE - Responsabilité Sociale des Entreprises - som også regulerer det sosiale miljøansvaret og inkluderer våre samarbeidspartnere, understreker Remy.- At vi oppbevarer vin ved svært lave temperaturer, krever mye energi. Derfor starter vi produksjon av solenergi fra 2020, sier Remy. Han forklarer at franske myndigheter nylig åpnet for at man kan forbruke sin egen energi, mens man tidligere måtte selge den og så kjøpe den tilbake. Da kunne energien du endte opp med å bruke godt være så vel fossil som fra kjernekraft. Varmen som skapes for å produsere kulde, lagres for så å brukes til oppvarming når det trengs. - Dermed får vi et 100 prosent lukket system for energiproduksjon og -forbruk, lover Remy Grassa.

Menu

Logg inn

Her tas klimaendringene på alvor

Events

Kommende Kurs

Disse vinene ser du bare her

Forsiden akkurat nå - 2

Høstferiens beste trelitere

Forsiden akkurat nå - 3

Endelig tid for barolo – disse er uberklassiske og godt priset

Forsiden akkurat nå - 4

Santa Barbara-pinot til knallpris

Forsiden akkurat nå - 5

Prøv Uruguays nasjonalrett potetomelett

Forsiden akkurat nå - 6

Har du reker til overs, må du prøve disse uimotståelige snacksene fra Thailand