- Det viktigste for meg da vi tok over, var å ha stor respekt for Jaboulet og det navnet stod for. Men samtidig ville jeg sette mitt eget stempel på det jeg ville sette i gang, sier Caroline Frey.

Hun tok over det tradisjonsrike vinfirmaet i Tain l’Hermitage i 2006 sammen med faren Jean-Jacques Frey. Han jobbet på 1980-tallet som eiendomsmegler og kjøpte etter hvert en vingård i Champagne.

På starten av 2000-tallet kjøpte han også Château La Lagune i Bordeaux og champagnehuset Billecart-Salmon. I 2014 ble sju hektar i Burgund lagt til porteføljen med Château Corton C (Corton André).

Støtter seg på de gamle

Da Domaines Paul Jaboulet Aîné ble lagt ut for salg etter ti år lange diskusjoner om arv og skatt i eierfamilien, var familien Frey en naturlig løsning.

Men i løpet av årene med familiefeider var vinmerket som ble etablert i 1834, vanskjøttet og renomméet svekket. Caroline Frey måtte derfor starte en møysommelig restrukturering av hele vinframstillingen.

- Det første vi gjorde var å sørge for at vinplantene hadde det bedre. Vi bestemte oss også for å konvertere til økologisk drift fra dag én, forteller hun.

Fra 2016 er Jaboulet 100 prosent økologisk sertifisert. Caroline understreker at det ikke på noen måte handler om en revolusjon, men en langsom forvandling i retning en mer tidsriktig filosofi. Sammen med den unge ønologen Jacques Desvernois trakk hun opp retningslinjene for framtiden.

- Vi er et ungt team som hele tiden har jobbet sammen med dem som har vært her i mange år. De vet mye om lokale forhold som vi ikke kjenner til, og vi har på vår side mange nye ideer som vi vil teste ut, sier Caroline.

Forsiktig fatbruk

Frey-familien har sine røtter i Sveits, nær Basel, men Caroline vokste opp i Frankrike.

- Min farfar kommer fra Sveits, men jeg er født i Champagne - i Montagne de Reims, på en vingård. Både min far og farfar var pasjonerte vinelskere, særlig var de glade i vin fra Médoc. Jeg er derfor vokst opp med rytmen fra vingården i blodet, sier hun.

Hun tok sin ønologutdannelse i Bordeaux og var uteksaminert i 2000. I dag pendler hun mellom La Lagune i Bordeaux og Jaboulet i Tain l’Hermitage. Hun viser fram en vin - Evidence - som er en noe uvanlig blanding av druer fra de to vingårdene.

- Det kom naturlig siden jeg reiser fast mellom de to vingårdene. Syrah fra Tain og cabernet fra Médoc er en perfekt blanding, mener hun.

Fra starten var hennes mentor Denis Dubourdieu, bordeauxeksperten som nå arbeider som konsulent for Freys vingårder.

- Jeg er veldig ydmyk. Jeg har mine ideer om det som kan forbedre vinene, om hvordan det skal være i vinmarkene, men jeg innser også at jeg bare er et lite av mange ledd i kjeden, understreker hun.

En viktig endring er at de gradvis har gjort om på arbeidet i vinkjelleren. Først og fremst ved å bruke mindre eik, for å la den rene frukten komme fram, spesielt i de enklere vinene.

Gamle vinplanter

For mer konsentrerte viner brukes større fat, for på den måten å få en bedre balanse i sluttprouktet. Ikke minst har sementeggene inntatt Jaboulets vinkjeller. Eksportsjefen Bertrand Michat viser oss rundt i den til dels hypermoderne vinkjelleren hvor de egglignende sementkontruksjonene står på rekke og rad.

- For syrahdruen er det bra med fat som gir mer kontakt med oksygen, men for grenache er det ikke bra. Vi har brukt sementeggene siden 2009 og er veldig godt fornøyde. De hvite vinene blir bedre om man lagrer dem i sementeggene, sier Bertrand.

Han kjører oss deretter rundt i Jaboulets vinmarker rundt Tain l’Hermitage. Her har de til sammen 115 hektar. Men Jaboulet ugjør bare en drøy tredel av Freys imperium som teller 95 hektar i Champagne og i 100 hektar i Bordeaux.

- I dette området har det alltid vært viktig at vinprodusenten eier vinmarkene selv. Den største vinmarken med gamle vinstokker er på 40 hektar og ble plantet i 1946. De gamle plantene gir druer med tykkere skall, større konsentrasjon og mer smak. Men de gir liten avling, så vi må gradvis fornye plantematerialet, forteller Bertrand.

Hypermoderne, men tradisjonell

Jaboulet lager 2,5 millioner flasker årlig. Deres nærmeste konkurrenter ligger på sju eller åtte millioner.

- Vi er egentlig relativt små i Rhône-sammenheng. Vi selger ikke til butikkjeder, men bare til mange mindre kunder. Det krever selvsagt mer jobb og høyere priser, men det er vår profil, påpeker Bertrand Michat.

Frey-familiens inntreden har gjort at Jaboulet har økt investeringene ikke bare i vinkjelleren, men også i form av flere vinmarker, blant annet i Côte-Rôtie og Châteauneuf-du-Pape.

I tillegg til alle sementeggene er det også investert i hypermoderne utstyr som ved hjelp av mengder av innebygde små kameraer sorterer bort uønskete druer, altså druer som er for små, umodne, råtne eller på andre måter defekte.

Det nye anlegget var klart til bruk i 2010. Her utnyttes tyngdekraften ved at druene ankommer i den øvre etasjen mens selve vinframstillingen gjøres i etasjen under.

Alle som besøker området kan ikke å unngå å legge merke til de store Jaboulet-plakatene i de bratte vinmarkene over Tain l’Hermitage. Der ligger også det lille kapellet som har gitt navn til Jaboulets aller mest berømte vin – La Chapelle Hermitage.

Biodynami er neste skritt

Denne rødvinen lages tradisjonen tro kun av syrahdruer og 1961-årgangen rangeres som en av de 12 aller største vinene som historien har brakt.

- Vi selger fortsatt flasker fra dette året og prisen ligger mellom 100.000 og 200.000 kroner flasken, forteller Betrand Michat.

Men det er mer en kuriositet som har å gjøre med hvordan Jaboulet skal utvikles videre.

- Neste skritt vi tar er i retning biodynamisk dyrking, men det kommer til å ta tid. Vi har hittil ikke hatt noen økonomiske utfordringer, men markedet kommer til å forandre seg. Det aksepterer ikke middelmådige produkter, og vi må være perfekte og ha perfekte forhold for å kunne lage perfekte viner, understreker Caroline Frey.

Det betyr å gå tilbake noen generasjoner når det kommer til arbeidsmetoder. I dag er derfor hestene tilbake i vinmarkene sammen med manuelle vinsjer, hakker og harver.

- Det gjør at røttene kan vokse seg langt ned i grunnen og at vi dermed får bedre druer fra plantene. Enkelt sagt gjør jeg det som er best for plantene, jorden og vinene, og det er nesten alltid og uten unntak å benytte så naturlige teknikker som mulig, sier hun.