Avstemmingen er nå avsluttet. Hvilken bok som er tidenes beste og viktigste kokebok av de 10 nominerte, får du vite i dag, 25. november Møt opp i Mathallen. Vi feirer kokeboka fra kl 16 og utover.

160 år med kokebøker vurdert

Det skal være en bok som har satt sitt tydelige preg på det norske folk sitt forhold til mat, både da den utkom og i ettertid.

Dette var vinnerne av Beste norske kokebok 2013

Boka må være en helnorsk produksjon, altså ingen oversettelse eller norsk tilrettelegging. Derfor er en del velkjente utgivelser ikke med.

For at historien skal få bidra med sin dom lar vi dessuten tidsspennet strekke seg fra 1845 til 2004.

Lær mer om kokebokas historie

Av de tallrike kandidatene til prisen har juryen nominert 10 kokebøker som hver på sin måte har utmerket seg.

Du finner helt sikkert din favoritt blant kandidatene. Er det børker du ikke kjenner, kan det lønne seg å sjekke i besteforeldres bokhyller eller på biblioteket.

Juryen som har plukket ut de 10 bøkene er Henry Notaker, den i Norge som har størst kunnskap om kokebokas historie, Per A. Borglund, redaktør i Mat fra Norge, som ikke minst har Norges største samling av kokebøker, til sammen 8300 og den eldste er fra 1833. Dessuten Knut Stene-Johansen, matskribent og professor i litteratur, Kjersti Ørgersen, seksjonsleder i Norli og Aase E. Jacobsen, redaktør i Apéritif.

Men folket skal få si sitt. Hvilken er den beste og viktigste?

Blant de som har stemt trekker vi ut 10 heldige vinnere av bokperlen 100 år med kokebøker, ført i pennen av Per A. Borglund.

Her kan du lese mer om bokpremien

	Lærebog i de forskjellige Grene af Huusholdningen Hanna Winsnes, Christiania 1845   Den første systematiske kokebok i Norge med pedagogiske, trinnvis oppbygde oppskrifter.
	Fornuftigt Madstel Clemens Bonifacius [pseudonym for P. Chr. Asbjørnsen], Christiania 1865   Denne annenutgaven av Asbjørnsens kokebok er den første i Norge med oppskrifter på matretter med sopp.
	Stor kokebok Henriette Schønberg Erken, 1914   Omtalt som 1900-tallets store klassiker, skrevet etter modell av de store, moderne, utenlandske bøker. Førsteutgaven var på 708 sider, omslaget tegnet av kunstneren Halfdan Arneberg. Verket kom i 20 utgaver fram til 1951.
	Matlære Kokebok for barneskolen, Inga Høst og Ingeborg Milberg, 1916   Denne lille boka fulgte norske skoleelever i tiår etter tiår, så lenge at den etter hvert ble oppdatert av andre forfattere. Her var det ikke bare oppskrifter, men også stoff om næringsmidler, ernæring, bakterier osv.
	Kokebok Statens lærerinneskole i husstell, 1933   Johanne Sveen utarbeidet denne læreboka, som ble brukt ved husstellskolen på Stabekk i en rekke år. Som årene gikk ble den stadig revidert, og flere forfattere var inne i bildet. En grunnbok i matlaging som har betydd mye for mange.
	Fra mitt blå kjøkken Hroar Dege, 1963   Boka har undertittelen «Kjøkkensjefens kokebok». Dege var sjefen over alle chefer i sin samtid, med base i sitt Blå kjøkken på Lapsetorget i Oslo. Leseren måtte beherske ord som glace, montere, legere og tranchere.
	Velkommen til mitt kjøkken. 20 år i Fjernsynskjøkkenet Ingrid Espelid Hovig, 1985   Ingrid var blitt et tv-ikon, et kulinarisk forbilde for flere generasjoner. Boka oppsummerer to tiår i rollen som nasjonens husstellærerinne, komplett med brennesnute, den makelause makrellen og persilledusker.
	Fra Lom til Lyon Arne Brimi, 1987   Arne Brimi var første norske deltaker i Bocuse d’Or og sørget for at den norske maten kom tilbake på menyen. Lom ble plutselig et matsentrum, og vi ble kjent med tyting, sjalottlauk og rypebryst med kreklingsaus.
	Enkelt & Perfekt. Bagateller for alle Eyvind Hellstrøm, 2002   Den var mer perfekt enn enkel, Bagatelle-sjefens ønske om å lære massene å lage gourmetmat hjemme. Leserne lot seg inspirere til å lage hummersalat med vanilje og grillet piggvar i soyasaus. Selv om presentasjonen ble litt slurvete.
	Stiansen til hverdags Bent Stiansen, 2004   Vår første kokkeverdensmester la Michelin-stjernen et øyeblikk i skuffen, og lærte oss å lage hverdagsmat fra hele verden. Statholdergaardens menyer ble byttet ut med norsk potetsalat, hjemmelagde fiskekaker og terte med løk og spekeskinke.