Gnocchi gir knockout for kokt potet

Mellom 50-tallet og i dag har det norske potetforbruket per innbygger redusert fra skyhøye 90 kilo i året til 18 kilo i dag. Det er pasta (og ris) som får skylden, siden de representerer konkurrenter til poteter. Det er særlig blant den oppvoksende slekt at poteter servert på den norske måten, kokte i vann med eller uten skall, er lite kult. Vi skjønner det godt, for slike poteter kan vanskelig utfordre nykokt spagetti selv med bare smør på. En desperat situasjon for norske potetbønder siden dansker og briter spiser dobbelt så mye poteter som nordmenn i dag, og skylden legges ofte på dårlig kvalitet. Eller kanskje ikke så ofte lenger, for grønnsaksgrossistene er i dag nesten for flinke til å pakke like store ferdig skrubbede poteter inn i små plastposer med kort holdbarhet. Det er nesten umulig å få tak i uvaskede poteter, som altså har mye lengre holdbarhet, og etter min mening mer smak. En annen kjepphest er at norske poteter er så sunne at de fint kan spises med skallet på. Dermed basta. Også norske ernæringsmyndigheter må ta ansvar etter å ha mobbet poteter i andre tilberedninger enn kokt i vann gjennom en årrekke. Og med de frityrstekte, pommes frites, som hakkekylling nummer én. Poteter er en fantastisk råvare, bare så uendelig trist når den bare kokes i vann. Det er fullt mulig å spise poteter som hovedrett gjennom en hel uke, uten å gå lei, så fleksibel er råvaren, bare du glemmer de vanlige kokte. Gnocchi er det perfekte tilsvar til bøndenes ønske om at vi må spise mer poteter; pasta og poteter i en og samme rett. Og så sunt det er, for sausene du bruker til inneholder bare fett av den gode sorten. Gnocchi lages på et utall måter, med og uten poteter, men vi synes potetvarianten er best. Og skulle du få rester til overs, kan du gjemme dem til dagen etter. De er gode å steke i olje tilsatt litt hvitløk og noen salvieblader. Eller en variant som barna elsker, er å koke bollene i melk. Eller varme dem opp i melk. Server med sukker og kanel. Dette var min favoritt i barndommen, men nå vil jeg heller ha den servert slik: Enten stekt i smør og blandet med friske grønne erter som på bildet. En superenkel oppskrift med nykokte gnocchi. Når du steker gnocchiene, blir de om mulig enda bedre enn når de bare er nykokte. Eller med følge av fire sauser, bare for å gjøre det ekstra plundrete for vinen som skal drikkes til. Alle fire veldig fransk-italienske som pesto alla genovese (den grønne), pesto rosso, salsa verde og tapenade. Vinvalget starter naturlig nok i Italia. Vi leter etter en saftig rødvin med god bærkarakter og friskhet, gjerne med litt krydderpreg. Tanninene må være avrundete. Den første vinen er Lupi Reali Montepulciano d'Abruzzo. Montepulciano er navnet på druen som gir relativt rustikke og robuste viner, ofte med bondegårdsaromaer og krydder, og noen ganger tydelige tanniner. Men i den lavere priskategori som denne vinen tilhører, og ikke minst hvor druene kommer fra og er dyrket, gir druen saftige viner med lette tanniner og god syrlighet samt moderat alkohol. Lupi Reali er laget av biodynamisk dyrkede druer fra høytliggende vinmarker i det indre av Abruzzo som er fylket hvor denne druen dominerer i vinmarkene. Vi er på høyde med Roma, men på den andre siden av Apenninnene, fjellkjeden som deler Italia i to på langs. Kokekunsten i Abruzzo er som vinene robust, rustikk og til tider kraftig krydret. Vinene er derfor skapt for mat med mye smak, og denne er intet unntak. Fra andre siden av Apenninnene i fylket Lazio kommer Abbia Nòva Senza Vandalismi Cesanese del Piglio som er laget av en veldig lokal drue (cesanese del piglio) som sjelden får særlig oppmerksomhet. Men som er strålende til robuste retter som denne. Den har en herlig saftig ungdommelig mørkere rød og syrlig fruktkarakter som renser godt opp overfor maten. Fra samme fylke kommer Monastero Trappiste Coenobium Ruscum som er en oransjevin Den er laget av hvitvinsdruer, som har fått lang skallkontakt på samme måte som rødvin lages. Da får vinen en annen karakter og ikke minst struktur som gjør denne vinstilen til virkelig gode matviner. Denne utgaven er nettopp en slik og spesielt til jordnære retter som gnocchi med ulike typer tilbehør, og et spennende alternativ til rødvin. Hvis dette er for alternativt for deg, finnes en veldig klassisk løsning litt lenger nord, men helt sør i Toscana, i form av Boscarelli Prugnolo Rosso di Montepulciano Den byr på saftig og ren forfriskende kirsebærfruktighet som matcher gnocchitilbehøret veldig godt. Vinen er fra byen Montepulciano hvor de berømte Vino Nobile lages. Hoveddruen er prugnolo gentile, en kloning av sangiovese. Vino Nobile var for øvrig første vintype som ble tildelt den mer noble betegnelsen DOCG (denominazione origine controllata et garantita). Men Vino Nobile må lagres i minst to år, hovedsakelig i store brukte fat. Når vinen ikke har en struktur som tåler så lang lagring, kalles den Rosso di Montepulciano. Dette er vin som skal drikkes mens den er ung og fruktig. Det finnes imidlertid alle varianter fra tynn og kjedelig vin til viner som godt kunne ha konkurrert om Vino Nobile-stempelet. På neste side finner du oppskriftene du trenger

Menu

Logg inn

Gnocchi gir knockout for kokt potet

Events

Kommende Kurs

Må testes: Spennende britisk nykomling

Forsiden akkurat nå - 2

Nyheter i basis: Pinot noir-kupp fra Sonoma Coast

Forsiden akkurat nå - 3

Muscadet i en klasse for seg og et veldig godt kjøp

Forsiden akkurat nå - 4

Den perfekte piknik-rosévinen

Forsiden akkurat nå - 5

Pizza er kanskje den beste måten å servere kjøttboller på

Forsiden akkurat nå - 6

Vilt god historisk hvitvinsvaluta fra Alentejo