François Faiveley, familiebedriften Faiveleys administrerende direktør, valgte å rettsforfølge Robert Parker Jr. I den fjerde utgaven av Parkers bibel av 1995 insinuerer den mektige forfatteren at Faiveley jukser ved at det er lavere kvalitet på vinen som eksporteres enn den som serveres i kjelleren i Nuits-Saints-Georges. François Faiveley følte seg i tillegg forrådt av en venn siden Parker med familie var Faiveley-familiens gjester under sitt årlige besøk for å smake de siste årganger. Dette skjedde samtidig med at boken ble utgitt utenfor USA og uten at et ord ble nevnt! Parker forsøkte å bortforklare seg da han mottok stevningen, men han måtte bite i gresset ved å skrive et unnskyldende brev til alle Faiveleys importører, makulere restopplaget av boken og betale en symbolsk erstatning i form av 1 franc.

Det er eksportdirektør Christophe Voisin som forteller historien som muligens påvirket salget av Faiveleys viner i USA i en kort periode. Etterspørselen etter burgundviner er for øvrig så sterk verden over at denne historien sikkert er glemt. Men ettersmaken er nok fortsatt bitter for en familie som setter ærlighet høyt.

Faiveley har bygd opp en solid posisjon siden bedriften ble etablert av Pierre Faiveley i 1825. Hver generasjon har vært nøysomme og sørget for å kjøpe opp vinmark etter vinmark innen burgundappellasjonene slik at Faiveley i dag er områdets største vinmarkeier med over 120 hektar. Sammenlignet med store enheter i andre vinregioner er Faiveley heller for en miniatyr å regne. Men Burgund er jo spesielt i den forstand at enkeltvinmarker er sterkt parsellert og mange besitter totalarealer på bare én eller to hektar, eller enda mindre. Faiveleys eiendomsmasse sikrer åtti prosent av druebehovet til bedriften. Produsenten er imidlertid langt fra størst i volum.

Hos Faiveley høstes samtlige druer fra alle de 120 hektar for hånd. Ikke bare gir håndplukking sunnere frukt, men også sunnere vinplanter. - Etter ti-femten år med maskinell innhøstning vil plantene skrante, etter hvert dør de. Et slikt livsløp er ikke forenlig med dyrking av druer til kvalitetsvin, forklarer Voisin.

Også vinifikasjonen er lik for alle appellasjoner. Mosten gjærer ved relativt lav temperatur, 27-28 grader, i tre uker for at mest mulig aromaer skal trekkes ut. Druene kjøles til og med ned for at gjæringen skal bruke lang tid på å komme i gang. Slik oppnås en naturlig maserasjon i to-tre dager ved gunstig temperatur. - Høy kontra lav gjæringstemperatur blir som å sammenligne en bœuf bourgignon laget i mikrobølgeovn med en som har fått trekke ved svak varme på tradisjonelt vis, hevder Voisin og fortsetter: - En vin som er gjæret ved høy temperatur får gjerne en flott farge, og er umiddelbart tiltalende, men dør mye fortere enn en vin laget etter de prinsipper vi følger. Selv vår vanlige Bourgogne Rouge har et visst lagringspotensial. Nettopp fordi vi legger ned så mye ekstraarbeid i en relativt enkel vin. Og det gjør vi fordi den ofte representerer det første møte mellom en restaurantgjest og Faiveley, og det møtet vil vi skal være vellykket.

- Vi etterstreber et kompromiss mellom fruktigheten i vinen og tanninene fra nye fat. Derfor tilbringer grand og premier cru-vinene kun seks måneder i nye fat. Gjennom de seks neste modner vinen i brukte fat. Alle kommuneviner lagres i tre år gamle fat, forteller Voisin.

Hos Faiveley får flaskene hvile et år etter flasketapping før de sendes ut på markedet. Målet er å unngå flaskesyken. Vinen må tilpasse seg livet i flaske etter ett til halvannet år i fat hvor det er skikkelig romslig i forhold til hva flasken kan by på. Dessuten er selve tappeprosessen traumatisk for vinen. En opplevelse den trenger lang tid å komme seg over.

Faiveley er store også innen enkeltappellasjoner med 60 hektar i Mercurey, 40 hektar i Côtes-des-Nuits og 6,6 hektar i Côte-de-Beaune. Fra og med 96-årgangen laget Faiveley vin av druer fra en eiendom i Ladoix Serrigny, hvor vinstokkene har en alder på 46 år. Hvilket er blant de aller eldste i Faiveley-sammenheng. Fra Beaune kommer også Faiveleys berømte grand cru'er Corton-Charlemagne og Clos des Cortons Faiveley, sistnevnte en monopolvinmark som dessuten bærer produsentens navn.

Men det er særlig i Mercurey at Faiveleys røverkjøp finnes. Enkeltvinmarkene Clos de Roy, Domaine de la Croix Jacquelet og Clos des Myglands har alle egenkarakter. Premier cru-vinen Clos de Roy er muskuløs og rik, mens Croix Jacquelet og Clos des Myglands er mer på den feminine, elegante siden. Clos du Roy er imidlertid den mest lagringsdyktige av de tre, ti-tjue år i gode årganger.

- Det var først ved begynnelsen av dette århundret at Côte Chalonnaise ble skilt ut med egne appellasjoner. Før det tilhørte området Côte-de-Beaune. Dette er en avforklaringene på at viner fra Mercurey, Rully med flere fortsatt er relativt ukjente og tilsvarende lavt priset sammenlignende med områdene lenger nord. Omsorgen vi legger ned i våre viner gjør at en eksempelvis 10 år gammel Mercurey, enten Clos du Roy eller Clos des Myglands, i en blindsmaking lett kan hamle opp med premier cru'er fra Côtes-des-Nuits.

All vin som skal tappes uten filtrering må gjennom en bakterietest. Den må nemlig være helt ren for å kunne behandles på denne måten. Håndtappingen er en møysommelig prosess og utføres kun for grand cru-vinene og enkelte premier cru som lages i svært begrensede volum. Ganske enkelt fordi kapasiteten er på fattige 900 flasker daglig. Vinen formelig smyger seg ned i flasken, glir over bunnfallet i fatet ved hjelp av tyngdekraften, for her som ellers hos Faiveley er pumping forbudt. Det interessante med håndtappingen er at siden hvert fat gir vinen en egen personlighet, kan flaskevariasjonen være betydelig. Et forhold som er lite forenlig med moderne og effektive forretningsprinsipper, men så lenge det er snakk om kun 5-10 prosent av årsproduksjonen, kan det forsvares, i følge Voisin. Naturligvis er dette tilleggsattributtet understreket gjennom etiketten på de vinene som er håndtappet.

- Men dette gjelder kun for de røde vinene. De hvite må filtreres, for markedet er ikke rede til å akseptere bunnfall i hvite viner. I hvert fall ikke det franske som avtar 50 prosent av vår produksjon. Men amerikanerne er ville etter ufiltrerte viner, også hvite, samtidig som forbrukerne generelt sett etterspør mer og mer naturlige produkter. Derfor er det ikke usannsynlig at du vil se også slike viner i vår portefølje om noen år, avslutter Christophe Voisin.

Foto: Faiveley