Macallan er blitt kalt ”whisky for cognacelskere” og enda slemmere, ”whisky for den som ikke liker whisky”. Årsaken er den dype fargen, det uttalte fatpreget og sødmen som er et resultat av modningen i brukte sherryfat. Toner som er med på å dekke over det som for mange er selve nerven i en single malt, nemlig røykpreget og den delikate fruktigheten. Om ikke Macallan-stilen er whiskypuristenes favoritt, så har det alltid vært bred enighet om at alt annet ved dette Speyside-baserte destilleriet er i en klasse for seg. 

- For fire år siden lanserte vi en yngre og lettere Macallan-utgave for taxfree-markedet som het Elegancia og som hadde en andel whisky modnet i amerikansk eik i seg. Den ble umiddelbart en suksess, og det fortalte oss at markedet var klart for en lettere og lysere Macallan-stil, forklarer Stewart MacRae, områdesjef i Edrington Group som eier Macallan. 

”Macallan light” ble lansert under navnet Fine Oak for et år siden og innfridde forventningene og vel så det. – Fine Oak er definitivt den største suksessen vi noen sinne har vært med på, forteller MacRae som har 12 års fartstid i firmaet. Han fortsetter: 

- Med Fine Oak har vi ikke bare gitt den trofaste Macallan-drikkeren en ny smak på whiskyen, men først og fremst har vi åpnet Macallan opp for nye målgrupper som aldri ellers ville velge den tradisjonelle mørkere stilen. 

Eiketypen avgjør

Storselgeren Fine Oak 12 years old erstattet den like gamle Sherry Oak-utgaven på Vinmonopolet over natta. Uten klager! Stilen er påtakelig ulik ikke bare på grunn av den dypt strågule fargen. Duftbildet er dominert av epler, sitrus/appelsinskall, høy og et snev av røyk. Smaken er bløt og krydret med innslag av epler og gress samt appelsin og tørket frukt i ettersmaken. En svært lettdrikkelig, fruktig og elegant single malt som har slått godt an blant kvinner. 

18 år-utgaven er lys ravgul med mye syltet gul frukt og blomster som fremtredende aromaer i nesen. I smaksanslaget finnes noe sødme samt krydder, munnfølelsen er rik og kompleks med tydelig preg av appelsinskall som krones med en usedvanlig lang ettersmak med et deilig preg av røyk samt tropisk frukt. Med noen dråper vann trer også mokka samt sjokoladetoner inn i bildet. I sannhet en flott single malt. 

Fine Oak 25 years old har mer av alt og spesielt blir fatpreget mer fremtredende. Aromaene er likevel fruktdominert med innslag av multer og myr, krydder og røyk. Munnfølelsen er tilnærmet heftig og svært kompleks, med litt vann forvandles den til en myk og innsmigrende whisky med fint røykpreg i finishen. Når vi kommer over på den 30 år gamle versjonen blir fatpreget vesentlig mer dominerende, mer krydret og med klare assosiasjoner til armagnac. Forklaringen er at jo eldre blandingen blir, jo mer dominerende blir innslaget av sherrymodnet whisky. 30 år-versjonen er en single malt som kjennetegnes av en enorm viskositet og stor fedme. Definitivt ingen whisky for nybegynneren. Prisen på ca 2500 kroner sørger uansett for å holde de ukyndige unna. 

Årsaken til at Macallan kunne snu på hælen og tilby markedet en så bred portefølje med lysere single malt er å finne i kjelleren. Destilleriet har holdt på i 180 år og har Skottlands største samling av gamle whiskyer. De fleste andre destillerier sliter med for små lagre av eldre varer. Det skyldes at single malt-boomen er av nyere dato. Frem til for tjue år siden ble single malt whisky satt til side primært for å skulle berike blended whisky. Og aldri i store mengder. Hos Macallan har policyen vært litt romsligere, noe dagens eiere kan prise seg lykkelig over. 

Historisk brukte Macallan to typer fat, laget av henholdsvis europeisk eik og amerikansk eik, som begge kommer fra sherryprodusenter. Den europeiske eiken ble brukt til å frakte sherry fra blant annet Jerez til England hvor den ble tappet i flasker. Den amerikanske eiken stammer fra solerasystemet som brukes til alle typer sherry, fra de ikke-oksiderte typene fino og manzanilla til vellagret amontillado og oloroso. 

Forskjellene i resultat for whiskyen er til dels dramatiske. Den europeiske eiken avgir ikke bare mer farge men også mørkere aromaer samt tanniner. Den amerikanske eiken har langt mindre tanniner og ikke minst farge samtidig som aromaene er å finne på den gule og grønne skalaen. 

Ren lidenskap – eller galskap
Derfor kan et Macallan-fat fra samme år variere fra gyllen til rødbrun og aromaene fra grønne epler og brødbakst til tørket frukt og krydder. Macallans årgangswhiskyer har alltid hatt en høy stjerne blant samlere, og er blant dem som opptrer hyppigst på auksjonslister samtidig som auksjonsrekordene er mange. I 2002 ble eksempelvis en flaske fra 1926 (uten etikett) solgt for 21.150 pund (230.000 kroner)! 

Etterspørselen etter sjeldne whiskyer er bakgrunnen for lanseringen av Macallan Fine & Rare. Denne unike serien består av single cask whiskyer fra 1926 til 1973 som alle er utvalgt av sjefsdestillatøren Bob Dalgarno. Stort sett er det ett fat som representerer hvert år. Men hvis to fat fra samme år viser seg å tilfredsstille de strenge kravene som stilles til Fine & Rare-kandidatene, får de hver sin plass i serien. På samme måte vil ikke alle år være representert i serien. Derfor er neste år ut 1975 som lanseres i 2006. 

Prisene er selvsagt høye. I Norge må du minst ut med kroner 1.181, og det er for 5 cl av 1971-utgaven. For 70 cl av samme årgang er prisen kroner 7.401. Den dyreste er 1939 som ligger på 75.940 kroner og den er kjøpt inn til serien fra en privat samling. Derfor har den ”bare” ligget 40 år i fat. 

Da må 1968 (fra fat nr. 2875) til kroner 16.343 som har tilbrakt 34 år i amerikansk eik i Macallans kjellere kunne sies å være et røverkjøp. Denne meget elegante single malten har en gullgul farge. Aromabildet byr på brødbakst, nøtter, vanilje, grønne epler, sitrus og litt røyk. I munnen er den svært kompleks med nydelig fatpreg, brød/toast og smør i finishen. 

1949 (fra fat nr. 935) er dens rake motsetning. Fargen er dyp brun med grønnskjær. Duften er svært sammensatt med syltet og tørket frukt, særlig svisker, olje, røyk, torv og tjære. I munnen kommer også modne appelsiner, sjokolade, mokka, toffee samt krydder til. Det tydelige torv- og røykpreget har sin spesielle historie siden torv ble brukt til å tørke malten i mangel av annen brensel i årene etter krigen. 

53 år i sherryfat har i tillegg satt sitt umiskjennelig preg. Men det blir feil å si Macallan-preg, for Macallan Sherry Oak er jo mer eller mindre en fast stil og en blanding av fat med ulik alder og karakter. Fine & Rare er som en tidsreise i Macallans skafferi. Innholdet i fatene varierer ikke bare etter opprinnelse og alder men også etter plassering i lagerlokalet. Hvert fat forteller dermed en del av Macallans historie. På samme måte som den tidligere taxfree-serien The Macallan Travel 1920s, 1930s, 1940s og 1950s viste hvordan Macallan-stilen forandret seg etter de rådende forhold i verden. 

Når du kjøper en flaske Fine & Rare, får du med på kjøpet en bok som beskriver hele kolleksjonen i detalj. Hvilke fat de ulike flaskene er tappet fra og selvsagt en beskrivelse av så vel farge som aroma. Det er lett å forstå at Fine & Rare kan bli en lidenskap for den som har nok penger. Som det russiske firmaet Veld-21 som like godt kjøpte hele serien – i begge flaskestørrelser! Samlingen er utstilt i den eksklusive vinbutikken Paradis i Moskva (på Tverskoy-boulevarden). 

Tid er tingen
Tilgangen på sherryfat er ikke lenger hva den var. I dag tappes all sherry på stedet i en av de tre byene Jerez, Puerto de Santa Maria og Sanlucar de Barrameda. Dessuten er etterspørselen etter sherry for nedadgående og dermed er tilbudet av brukte fat betydelig redusert. Derfor måtte Macallan finne en alternativ løsning for å dekke behovet for fat. Den europeiske eika kommer hovedsakelig fra Nord-Spania, nærmere bestemt Galicia, og blir tørket og satt sammen lokalt under Macallans overvåkning. Deretter sendes fatene til Jerez for å ”krydres” med sherry. En prosess som totalt tar nærmere fire år. Macallan er den aller største avtaker av sherryfat og har til enhver tid fat verd 5 millioner euro til krydring i Jerez.

Fortsatt bruker Macallan en overvekt av sherryfat, men suksessen med Fine Oak øker behovet for amerikansk eik, og i dag dekkes det gjennom fat som har vært brukt til bourbon.

– Hvert eneste fat som kommer til Macallan blir nøye vurdert, og hvis det ikke er helt perfekt, blir det forkastet, understreker MacRae.

Macallan skiller seg også ut ved å holde fast ved byggsorten Golden Promise til malting. Den ble i sin tid forlatt siden den er mindre produktiv enn andre sorter. Macallan bruker imidlertid ikke bare denne typen da den resulterende spriten rett og slett blir for kraftig og med for markant kornpreg. Macallan er videre en whisky uten røykpreg siden malten ikke tørkes over torv.

Macallans destillatører foretrekker dessuten en sats med relativt lav alkohol. Selve gjæringen får derfor ikke ta lenger enn maksimalt 70 timer. Destilleringen som skjer i små panner (ca 4 meter høye) overvåkes ikke overraskende nøye. Macallan hevder for øvrig å ta ut en mindre andel av destillatet (the cut) enn andre destillerier. Frem til dette punktet behandles all Macallan-sprit identisk. Så snart spriten overføres til de ulike typene fat, starter forvandlingen. Og den tar sin tid. Og tid er en av de viktigste hjørnesteinene i whiskyproduksjon. Spesielt hos Macallan.