Medvirkende til tequilaens suksess på det amerikanske markedet under den andre verdenskrig var en kreativ bartender som, inspirert av en kvinnelig tequilaelsker, mikset en cocktail, som han også kalte opp etter damen. Nemlig Margarita. Enkelte hevder at kvinnen var 40-tallets store Hollywood-stjerne Rita Hayworth. Hennes egentlige fornavn var Margarita.
Dette er en av mange teorier bak navnet og opprinnelsen til denne myteomspunne drinken.
Margarita var for øvrig et av det mest populære kvinnenavnene i mellomkrigstiden, så i tiden etter krigen da drinken fikk sin første storhetstid, var det naturlig nok mange vakre Margaritaer.
Navnet og drinken ble ofte forbundet med noe forfriskende og forførende. En av dem som bærer navnet og som knyttes til en av de mange teoriene til opprinnelsen, er sosietetskvinnen Margaret Sames som bodde og virket i tropeparadiset Acapulco i Mexico. Her levde hun ved slutten av 1940-tallet et hektisk partyliv sammen med sin ektemann. Hun hevdet å ha fått idéen til drinken da hun var på jakt etter en ny, forfriskende drink å servere sine gjester.
Fordelen med drinken var visstnok i følge henne selv at den kunne hun nyte flere av uten å bli beruset.
Se alle våre andre oppskrifter på margarita
Dette er én av utallige forklaringer på hvem som har æren av å ha skapt en av verdens mest kjente cocktails.
Det som er helt sikkert er at den tilhører kategorien sours, og nærmere bestemt New Orleans Sours som også omfatter Sidecar og Cosmopolitan. Alle disse drinkenes utgangspunkt var Brandy Crusta som ble skapt av Joseph Santina så tidlig som i 1852 på hans Jewel of the South i New Orleans. Crusta peker på sukkerranden på glasset. En annen forskjell til de andre cocktailene, er at Brandy Crusta inkluderte maraschino (kirsebærlikør) som var nærmest obligatorisk i datidens oppskrifter.
De eldste kilder til bruken av Margarita-navnet for drinken er rundt 1930. Felles for alle er at de alltid involverer tequila.
