Griesel Chardonnay Prestige 2015 og Griesel Blanc de Noirs Tradition 2014 er to svÊrt gode uttrykk for to klassiske musserende stiler. Den fÞrste er blanc de blancs med chardonnay alene og den andre med de to rÞde druene pinot noir og meunier. Til sammen kalt de tre champagnedruene, men det er bare druetypene og noen av prinsippene i vinframstillingen som kan sammenlignes med Champagne. Disse vinene er nemlig tyske og kommer fra omrÄdet Hessische Bergstrasse som er det minste (og minst kjente) vinomrÄdet i Rhin-regionen og Tyskland for Þvrig.
At disse musserende vinene, eller sekt som det heter pĂ„ disse kanter, er i en klasse for seg, fikk produsenten kred for nylig i det de ble kĂ„ret til Ă rets mest lovende â Aufsteiger des Jahres av vinguiden Vinum 2019. Og det er imponerende gitt at Griesel bare er i sin tredje Ă„rgang.
Ăren tillegges den unge vinmakeren Niko Brandner (Griesel er hans fĂžrste fulle jobb etter studier og praksis), og det er Ă„penbart at han gjĂžr mye riktig.
DrĂžmmejobben
Spesielt nÄr vi vet at tyskerne er blant verdens storforbrukere av musserende og ikke minst at det produseres enorme mengder sekt i Tyskland. Men Griesels viner er i den andre enden av skalaen sammenlignet med den mer industrielle sekten som oftest er laget etter tankmetoden hvor kullsyre tilfÞres vinen.
Griesels musserende er altsÄ laget etter klassisk metode med lang lagring pÄ bunnfallet i flasken fÞr omkorking. For Chardonnay Prestige er det snakk om 22 mÄneder og for Blanc de Noirs 30 mÄneder.
Griesel eier og leier 13 hektar vinmarker selv, og opererer for resten av druebehovet pÄ samme mÄte som mange champagneprodusenter ved Ä kjÞpe druer av andre.
De fÞrste sektene kom pÄ markedet i 2015. Og da med riesling som drue. Den er fortsatt den dominerende druen i Hessische Bergstrasse med pinot noir (eller spÀtburgunder som den heter her) som nummer to.
â Siden det knapt finnes chardonnay her, og lite pinot noir, mĂ„tte vi gĂ„ til Pfalz for druekjĂžp. Der har jeg studiekamerater og andre bekjente som dyrker og plukker druene slik vi vil, men vi har plantet disse druesortene selv sĂ„ etter hvert skal de erstatte kjĂžp, forklarer Niko Brandner som selv er fra Hessische Bergstrasse og som fikk drĂžmmejobben med Ă„ bygge opp et helt nytt sektvaremerke da finansmannen JĂŒrgen Streit kjĂžpte det nedlagte Staatsweingut Bergstrasse i Bensheim. Griesel er fortsatt den eneste sektprodusenten her.
Jordsmonnet er det for omrĂ„det typiske granittholdige, men ogsĂ„ sandstein, sand og leire samt kalkstein, men ikke ren kalk. â Siden vi gjennomfĂžrer malolaktisk gjĂŠring, trenger vi ikke kalk for Ă„ oppnĂ„ det vi vil. De mange forskjellige terroir-ene gjĂžr dessuten at vi kan leke med ulike stiler for hver drue, sier han.
Tar det andre ikke vil ha
Hessische Bergstrasse er navnet til tross et av Tysklands aller varmeste vinomrĂ„der med tidlig vĂ„r og pĂ„fĂžlgende tidlig modning. â I Ă„r begynte vi Ă„ plukke 13. august pĂ„ grunn av varmen. Den tidlige innhĂžstningen ga viner med lav alkohol, 11 til 11,5 prosent, og det er noe vi sĂžker etter. Ellers plukker vi stegvis for Ă„ ha ulike nivĂ„er av modning Ă„ jobbe med, forklarer han.
Et sĂ„ varmt klima er generelt ikke ideelt for produksjon av musserende vin, men det tar Niko med knusende ro. â Vi leter etter kjĂžligere omrĂ„der som de andre vinbĂžndene ikke vil ha, parseller som ligger i skyggen, er Ăžstvendte eller nĂŠr skogen pĂ„ toppen. Flere av de nye vinmarkene vĂ„re er dessuten nordvendte, forklarer Niko og legger til at de ogsĂ„ tilpasser mĂ„ten Ă„ jobbe og dyrke pĂ„ etter klimaet for Ă„ nĂ„ mĂ„let om hĂžy friskhet og lav alkohol i basevinen. Eksempler pĂ„ dette er Ă„ holde avlingen nede gjennom tett beplanting. â Vi Ăžnsker altsĂ„ ikke en vin med hĂžy modning og bobler, understreker han.
Niko lar ellers druematerialet i det enkelte Är bestemme hva som skal gjÞres, om vinen skal framstilles i stÄl eller i eikefat, i smÄ eller store fat. Basevinene er spontangjÊret og med lite eller ingen svoveltilsetning, ei heller noe sÊrlig snakk om dosage fÞr omkorking. SÞdmen du kjenner, spesielt i blanc de noir-en er druenes naturlige.
- Vi presser druene forsiktig og tar ut kun 60 prosent av mosten for Ä unngÄ tanniner. Mosten klares naturlig uten bruk av enzymer, ingen pumping underveis og vinen gjennomgÄr naturlig malolaktisk gjÊring, sier Niko.
UnngÄr kopper og minst mulig svovel
Deretter ligger vinen pÄ bunnfallet ett Är fram til blandingen av cuveene stÄr for tur. Han bruker kun litt svovel i mosten om gjÊringen gÄr for fort eller om utviklingen i fatet ikke er som Þnsket. Eller i dosageprosessen om nÞdvendig, altsÄ nÄr flaskene omkorkes og etterfylles.
- Stort sett ligger total svovel pÄ 20-40 mg, inkludert det som produseres naturlig under gjÊringsprosessen. Vi tilsetter aldri noe som vinen ikke trenger, slÄr han fast og legger til: - SpontangjÊring er et naturlig fingeravtrykk og det vil vi beholde lengst mulig.
Ikke uventet jobbes det naturlig i vinmarkene, men Niko er ikke opptatt av Ăžko-sertifisering. â Det viktigste slik jeg ser det er Ă„ ikke bruke ugressmidler, og jeg liker ikke kopper som det brukes mye av i Ăžkologisk jordbruk, sĂ„ inntil noen har funnet et alternativ, avstĂ„r vi fra Ă„ sĂžke om det, slĂ„r Niko Brandner fast.
Hvis du vil ha tips om flere slike viner, sĂžrg for Ă„ registrere deg for vĂ„re nyhetsbrevÂ
Du kan ogsÄ fÄ vintips sendt som sms - les mer om det her
Alt som er godt her i livet kommer i smÄ porsjoner. Det gjelder ogsÄ for god vin. Siden denne spalten er veldig populÊr, kan de omtalte vinene bli utsolgt i lÞpet av kort tid. Noen ganger er det snakk om midlertidig utsolgt. Da kan det lÞnne seg Ä prÞve igjen etter en uke. For viner som velges ut som godbiter er det dessuten mindre tilgjengelighet enn for ukens vin. Det er gjerne dyrere viner. Men ogsÄ disse kan bli raskt utsolgt, og da er det ofte et Är til de kommer pÄ polet igjen, men da som ny Ärgang. Den som venter pÄ noe godt....