Det finnes mengder av offentlige frukttrær innenfor Oslos bygrenser som snart kan plukkes uten at du må be om tillatelse.

- Mange tenker ikke over at trærne de ser hver dag, faktisk kan høstes, og andre er redde for å plukke siden de er usikre på om det er spiselig, forteller Arild Eriksen, til daglig arkitekt hos Fragment, men også amatørsanker, er initiativtaker til det nettbaserte kart- og undervisningsverktøyet Sanke.

Arbeidet startet for et par år siden og utviklingen er finansiert gjennom støtte fra Sparebankstiftelsen og Oslo Europeisk Miljøhovedstad. Den ble lansert før sommeren med nyttevekster, som de fleste definerer som ugress, men som har mange forskjellige bruksområder og smaksprofiler og ikke minst er helt gratis. Kartet viser hvor i byen du kan finne de forskjellige sortene. Og du får også tilgang til en sankevetthåndbok, samt nyttig info om hver enkelt vekst, også med bruksområder.

Slik kan budsjettet for salat og andre grønnsaker kuttes drastisk. Arild forteller at han har inkludert mange av disse vekstene, som løkurt, geitrams og russekål, noen for første gang, i sitt eget kosthold, og at han gleder seg til fortsettelsen.

- Men Sanke skal ikke bare vise nyttevekster i byen, men også kart over offentlige frukt- og nøttetrær, forklarer han.

Brukes allerede til siderbrygging

Som bidragsytere har han med seg de fremste innen sanking i Norge: Gaute Vindegg som har jobbet med sanking for Maaemo, Kristin Helene Randulff Nielsen som har gitt ut boka Håndplukk og Pål Karlsen i Norges Sopp og nyttevekstforbund.

- Slik får vi tilgang til hele forbundets kompetanse, sier Arild Eriksen og legger til at de også samarbeider tett med bymiljøetaten i Oslo Kommune. Sanke har også vært på en rekke byvandringer for å kartlegge kirsebærtrær og andre frukttrær som er plantet i kommunal regi. For utover høsten vil kartet også romme plommer, epler og pærer.

En aktør som gleder seg over det nye kartet, er Lovløs siderbryggeri som lager en sider som heter Ring 3. Den lages av «søte, sure, bitre og rare hageepler innenfor Ring 3» samt noen villepler.

Her kan du se hva vi mener om denne sideren

- Vi er alltid interessert i villepler. Særlig bynære og vi har hatt slike epler i både 2018 og 2019-årgangen av Ring 3. Vi skal plukke igjen nå i 2020 og er alltid interessert i villepler, forklarer Martin Vikesland i Lovløs.

Han forteller at de laget ca 30.000 flasker av denne sideren i 2018 og det samme i 2019. - Det er bare et par prosent av eplene som er villepler. Eplene plukkes i hager av Nordpolen Industrier - en vernet bedrift som vi samarbeider med, påpeker Martin. De lager også en annen sider som bare heter Lovløs og den brygges i Balestrand og av sognaepler etter Lovløs’ oppskrift

God sosialpolitikk

Arild Eriksen har tro på at det også i årene framover vil bli enda større tilgang på gratis frukt.

- Det sittende byrådet har lovet å plante 100.000 nye trær i Oslo innen 2030 og mange av disse er allerede plantet ut i form av frukttrær, sier han.

Arild Eriksens interesse for dette går utover gratis mat. For et arkitektkontor som spesialiserer seg på sosial byutvikling, ser han gode muligheter for rollen blant annet sanking og parsellhager spiller for integrering og kultur- og kunnskapsoverføring. – Og møteplasser er god sosialpolitikk, slår han fast.

Selv bor han på Ammerud og er i diskusjon med et borettslag om å bruke en av de sørvendte helningene mellom blokkene til å utvikle en parsellhage. – Vi kan få plass til 50 parseller som kan leies ut til en symbolsk sum, mener han.

Det er det NMBU ledete forskningsprosjektet Cultivating Public Spaces som han gjennom Fragment er involvert i, som satte han på ideen og å styrke fokuset på spiselig bynatur.

Du kan også gjøre en innsats

Det er enorm interesse for dette i kommunen, og jordbruk i byen trender over hele verden, men mange er usikre på hvordan man skal gå fram. En henvendelse til Bymiljøetaten ga følgende oppskrift:

«Du må sende en skriftlig henvendelse til rett kommunal instans, i dette tilfellet Bymiljøetaten. Fint om henvendelsen inneholder gnr/bnr (gårds- og bruksnummer) på området/områdene du er interessert i. Gjerne også med vedlagt kartutsnitt hvor det tydelig fremgår aktuelt/aktuelle områder, samt en beskrivelse av hva du kan tenke deg å bruke området til. Send dette da til etatens postmottak »

Slik kan du bidra til at Oslo igjen kommer på det norske frukt- og grøntkartet. Ifølge en artikkel fra 2001 «fantes det i 1949 11.705 hagebruk (0-5 mål jord) i Oslo, og i 1959 var dette antallet nesten fordoblet til 20.847. I samme periode økte antallet frukttrær med nesten 55.000. Oslo var med dette landets desidert største fruktkommune med 215.000 epletrær og 193.000 bærbusker».