Lenge har det hersket et inntrykk av at økologi ikke er veien å gå for å brødfø verden. De lavere avlingene som ligger implisitt i premissene for et grønnere landbruk, gjør at målene om økt matproduksjon ikke kan nås.
Men ifølge en omfattende analyse av 40 år med forskning innen både konvensjonelt og økologisk landbruk omtalt på dr.dk, stilles det spørsmål ved denne «etablerte sannheten». Det er professor John Reganold ved Washington State University som står bak analysen som forhåpentligvis også legges merke til hos norske politikere.
For argumentene mot økologi har også norske politikere kjøpt, selv om de på papiret har en målsetning om at 15 prosent av landbruket skal være økologisk innen 2020. Det er all grunn til å tro at landbruksmyndighetene nok en gang må utsette deadline – eller redusere målsetningen – for dagens fem prosent er så langt unna at det virker urealistisk å triple dette på fem år.
Samtidig øker etterspørselen etter økologiske matvarer. Ifølge Oikos som organiserer norske økologiske produsenter, økte den med 30 prosent i 2015. Men stadig mer av dette må importeres siden utviklingen i landbruket går for sakte. Den nye landbruksministeren Jon Georg Dale er åpenbart av en annen mening enn sin forgjenger som kvernet på den samme leksa om stadig større og mindre grønne bruk. Han tar moteordene «grønt skifte» i sin munn, men mener åpenbart noe med det. Til abcnyheter.no uttalte han at «aktive forbrukervalg som går i grønn retning, gir grunnlag for ny produksjon».
Selv om Norge ligger bak både Sverige og Danmark, er vi ikke verstingen i klassen, for på verdensbasis er det bare en knapp prosent av den landbruksbaserte matvareproduksjonen som er økologisk, ifølge dr.dk.
Økologisk satsing motarbeides på mange fronter, også fra forskerhold, som mener de lavere avlingene gjør slikt landbruk ineffektivt.
Men dette tilbakeviser altså den amerikanske professoren. Klimaendringene som truer store deler av verdens jordbruk er en av utfordringene som møtes best med økologi. Blant annet i områder hvor fravær av nedbør skaper problemer, er økologisk dyrket mark bedre rustet siden den holder bedre på fuktigheten enn konvensjonelt dyrket jord.
Andre fordeler i et miljøperspektiv er at økologisk dyrket jord absorberer mer CO2, gir bedre jordkvalitet og mindre erosjon, som er et stort problem i mange deler av verden. Karbonavtrykket er også mindre siden økologisk jordbruk produserer mindre CO2 og forurenser mindre.
Men professor Reganold advarer mot å tro at økologi er en form for quick fix. Siden det produseres nok mat til å brødfø verdens befolkning målt i kalorier per capita, men at 30-40 prosent av denne maten kastes, mener han løsningen ligger vel så mye i å redusere svinnet som å produsere nok.
Her er det forbudt å kaste maten
Også i velfødde Norge er det økende forståelse og interesse for å redusere matsvinnet. Sist ut er landbruksfinansierte Matprat som lanserer «gjenoppskrifter» - altså oppskrifter som skal hjelpe forbrukeren til å bruke opp maten. Dagligvarekjeden Bunnpris’ satsing på snål frukt og grønt, er en annen innfallsvinkel for å få folk til å skjønne at det ikke er utseendet som avgjør kvaliteten.
Han sørger for at ikke restaurantmat havner i søpla
Det er et par av mange bidrag som trekker i samme retning, men den store stygge ulven er datomerkingen. Matavfall fra butikker og folks kjøleskap blir ikke merkbart redusert før det gjøres noe med dette. Så kjære Jon Georg, som også er matminister, hvis du vil gjøre en virkelig forskjell ser du både grønt skifte og redusert matsvinn under ett.