La Champagne (det geografiske omrÄdet) er et av verdens nordligste vinproduserende omrÄder og mÞter ofte de problemene det innebÊrer i form av frost under blomstringen og for eksempel manglende modning av druene pÄ grunn av for fÄ soltimer. Champagne bestÄr av 32.084 hektar vinmarker. Champagnevinmarkene deles inn i fem omrÄder: Montagne de Reims, CÎte des Blancs, Vallée de la Marne, Aube og CÎte de Sézanne. Arealet er fordelt pÄ i alt 300 ulike enkeltvinmarker (crus). Inndelingen stammer fra 1927. FÞr det omfattet Champagne i alt 100.000 ha. Begrensningen kom som et resultat av Þnsket om Ä redusere produksjonen for pÄ den mÄten Ä lÞfte bÄde kvalitet og status etter en serie svindelskandaler.
Som et resultat av den kraftige etterspĂžrselen etter champagne fra stadig nye markeder, Ăžker arealet for La Champagne. Fra og med 2021 vil det dyrkes druer i til sammen 357 landsbyer mot 319 i dag. De nye landsbyene ligger i Marne, i Aisne, i Haut-Marne og i Aube.
Cru'ene er delt inn etter en skala fra 80 til 100 prosent. Tallet
refererer seg til hvor stor prosent av maksimalprisen for druer eieren av vinmarken oppnÄr. De i alt 17 vinmarkene pÄ topp, grand cru'ene, oppnÄr 100 prosent. De befinner seg utelukkende i Montagne de Reims og CÎte des Blancs og teller 4.441 hektar. Premier cru-marker som det er 41 av ligger mellom 90 og 99 og utgjÞr 5.765 hektar. Til sammen dekker premier og grand cru-vinmarker 9.000 hektar. De resterende 22.000 hektar gir altsÄ vin av enklere kvalitet.
En ny lov trÄdde i kraft fra 1992 og har som mÄl Ä begrense produksjonsvolum, regulere forholdet mellom vinbonde og produsent, samt Þke kvaliteten. Og dermed forbedre industriens rykte. Utbytte pr hektar er maksimum 65 hl. Av et utgangspunkt pÄ 4.000 kg druer kan det maksimalt lages 2.550 liter vin. Dette volum deles inn i to grupper. De to fÞrste tusenliterne (cuvée), som er de beste og mest konsentrerte, og de siste fem hundre (taille). Tidligere eksisterte ogsÄ seconde taille som i dag ikke kan inngÄ i noen form for champagne.
Druene
Pinot Noir
Dette er den samme druen som rĂžd burgunder lages av. Champagne er likevel ikke rĂžd selv om andelen pinot noir er hĂžy. Ă
rsaken finner vi i pressemetoden. NÄr bare de fÞrste literne av en pressing benyttes, blir resultatet en svak gulfarget vÊske. Blancs de Noirs betyr at champagnen er laget av 100 prosent pinot noir. Druen gir frukt, syre, kompleksitet og ryggrad. Mange produsenter bruker derfor pinot noir som hoveddrue. Det beste omrÄdet for druen er Montagne de Reims med byene Ambonnay, Bouzy og Aÿ i spissen. Pinot noir dekker 38 prosent av det beplantete arealet i Champagne.
Chardonnay
De beste druene kommer fra CÎte des Blancs. Herfra hentes druene til all Blanc de Blancs som er betegnelsen for champagne laget av 100 prosent chardonnay. Dette er lette, friske og elegante viner med god kompleksitet. Druen er en viktig bestanddel i blandete champagner og bidrar med aroma, friskhet og finesse og stÄr for 28 prosent av avlingen.
Pinot Meunier
Benyttes kun i tillegg til de to ovennevnte druene, enten i kombinasjon med begge, eller bare pinot noir. Druen er ikke tillatt i de 58 cru-omrÄdene. Den har imidlertid en viktig rolle i blandete champagner i det den bidrar med fylde og aroma. Siden den modner raskt og har lite lagringspotensial, inngÄr den kun i non-vintage. Andel av arealet er 34 prosent og hovedsakelig i Vallée de la Marne.