La Champagne (det geografiske området) er et av verdens nordligste vinproduserende områder og møter ofte de problemene det innebærer i form av frost under blomstringen og for eksempel manglende modning av druene på grunn av for få soltimer. Champagne består av 32.084 hektar vinmarker. Champagnevinmarkene deles inn i fem områder: Montagne de Reims, Côte des Blancs, Vallée de la Marne, Aube og Côte de Sézanne. Arealet er fordelt på i alt 300 ulike enkeltvinmarker (crus). Inndelingen stammer fra 1927. Før det omfattet Champagne i alt 100.000 ha. Begrensningen kom som et resultat av ønsket om å redusere produksjonen for på den måten å løfte både kvalitet og status etter en serie svindelskandaler.
Som et resultat av den kraftige etterspørselen etter champagne fra stadig nye markeder, øker arealet for La Champagne. Fra og med 2021 vil det dyrkes druer i til sammen 357 landsbyer mot 319 i dag. De nye landsbyene ligger i Marne, i Aisne, i Haut-Marne og i Aube.
Cru'ene er delt inn etter en skala fra 80 til 100 prosent. Tallet
refererer seg til hvor stor prosent av maksimalprisen for druer eieren av vinmarken oppnår. De i alt 17 vinmarkene på topp, grand cru'ene, oppnår 100 prosent. De befinner seg utelukkende i Montagne de Reims og Côte des Blancs og teller 4.441 hektar. Premier cru-marker som det er 41 av ligger mellom 90 og 99 og utgjør 5.765 hektar. Til sammen dekker premier og grand cru-vinmarker 9.000 hektar. De resterende 22.000 hektar gir altså vin av enklere kvalitet.
En ny lov trådde i kraft fra 1992 og har som mål å begrense produksjonsvolum, regulere forholdet mellom vinbonde og produsent, samt øke kvaliteten. Og dermed forbedre industriens rykte. Utbytte pr hektar er maksimum 65 hl. Av et utgangspunkt på 4.000 kg druer kan det maksimalt lages 2.550 liter vin. Dette volum deles inn i to grupper. De to første tusenliterne (cuvée), som er de beste og mest konsentrerte, og de siste fem hundre (taille). Tidligere eksisterte også seconde taille som i dag ikke kan inngå i noen form for champagne.
Druene
Pinot Noir
Dette er den samme druen som rød burgunder lages av. Champagne er likevel ikke rød selv om andelen pinot noir er høy. Årsaken finner vi i pressemetoden. Når bare de første literne av en pressing benyttes, blir resultatet en svak gulfarget væske. Blancs de Noirs betyr at champagnen er laget av 100 prosent pinot noir. Druen gir frukt, syre, kompleksitet og ryggrad. Mange produsenter bruker derfor pinot noir som hoveddrue. Det beste området for druen er Montagne de Reims med byene Ambonnay, Bouzy og Aÿ i spissen. Pinot noir dekker 38 prosent av det beplantete arealet i Champagne.
Chardonnay
De beste druene kommer fra Côte des Blancs. Herfra hentes druene til all Blanc de Blancs som er betegnelsen for champagne laget av 100 prosent chardonnay. Dette er lette, friske og elegante viner med god kompleksitet. Druen er en viktig bestanddel i blandete champagner og bidrar med aroma, friskhet og finesse og står for 28 prosent av avlingen.
Pinot Meunier
Benyttes kun i tillegg til de to ovennevnte druene, enten i kombinasjon med begge, eller bare pinot noir. Druen er ikke tillatt i de 58 cru-områdene. Den har imidlertid en viktig rolle i blandete champagner i det den bidrar med fylde og aroma. Siden den modner raskt og har lite lagringspotensial, inngår den kun i non-vintage. Andel av arealet er 34 prosent og hovedsakelig i Vallée de la Marne.
