Sherry er en mangefasettert drikk og lages i alt fra bleke, knastÞrre utgaver til oljeaktige rosinkonsentrater. Ikke alt med utgangspunkt i samme drue riktignok, men selv hoveddruen palomino som inngÄr i 95 prosent av all sherry produserer et bredt spekter av viner.
Uansett hvor vel bevandret du er i sherry-bodegaene, har du sannsynligvis ennÄ ikke drukket din favoritt. I motsetning til tidligere kan du nÄ til stadighet oppleve at sherry-produsentene henter frem godbiter fra bodegaenes innerste hjÞrner, for lansering. TÞnner inneholdende topp kvalitet sherry (amontillado eller oloroso) som har stÄtt og godgjort seg gjennom flere tiÄr mens bodegaen har konsentrert seg om Ä sende millioner av flasker medium (halvtÞrr) og cream (sÞt) sherry av middels kvalitet og med relativt kort tid pÄ fat bak seg. EtterspÞrselen etter slik sÞtlig sherry er i ferd med Ä dÞ ut med den eldre generasjonen.
Den fallende etterspÞrselen har skapt problemer for sherry-industrien som sitter med stadig Þkende lagerbeholdning. (Og jo mindre avsetning, jo vanskeligere blir det for akevitt- og whiskyprodusenter Ä fÄ tak i gamle sherryfat).

|
Det som i tillegg skal ha fĂ„tt fart pĂ„ de store bodegaene var da Emilio Lustau pĂ„ midten av Ă„ttitallet lanserte sin almencista-serie av sherryer. Personlige produkter i smĂ„ kvanta er ideen bak konseptet som har fĂ„tt navn etter den lokale sherryforhandler som ofte drev bodegaen utifra ren kjĂŠrlighet til vinen ved siden av annen virksomhet. Almencista''en overtok smĂ„, utvalgte kvanta kvalitetssherry fra de store bodegaene. Vinen lagret almencista''en i egen bodega og solgte smĂ„ kvanta til andre sherry-elskere. Almencista-vin er merket med koder som 1/25, 1/50 etc. hvor det siste tallet indikerer antall tĂžnner i solera-systemet og blir derfor et form for kvalitetsstempel. Ă
rgangsvin har normalt ikke noe med sherry Ă„ gjĂžre, men det er skapt et sug i markedet etter at den kjente bodegaen Gonzalez Byass (de med Tio Pepe) begynte Ă„ auksjonere slik sherry gjennom Christie''s i London.
En annen bodega, Wisdom & Warter, som Byass eier 50 prosent av, lanserer sin Añada Los Tercios 1987 i Är 2000. Det er snakk om smÄ kvanta, rundt 60.000 flasker Ärlig.
Markedssituasjonen er ikke lykkelig for de tradisjonelt tenkende bodegaene selv om mange ser mindre mÞrkt pÄ situasjonen nÄ enn for noen Är siden ettersom en reduksjon i dyrket areal pÄ bekostning av de minst ettertraktede jordsmonn og druetyper vil resultere i Þkt kvalitet i Ärene fremover.
For forbrukeren er fordelen med dagens situasjon bÄde at sherryene blir eldre og at de blir rimeligere, eller i hvert fall ikke dyrere. Mange av godbitene er svÊrt gamle, uten at noen kan si nÞyaktig hvor mange Är. Solera-systemets natur (se ramme) gjÞr at alderen til en gitt sherry er en matematisk beregning. En ting er uansett sikkert: Sherry er noe av det mest prisgunstige du kan kjÞpe. Tilbudet av vellagret amontillado og oloroso er i dag svÊrt begrenset her til lands, hvilket avslÞres i testene du finner hos Apéritif.
Et blikk pÄ engelske vinbutikkers prislister viser en stor bredde, og en annen kultur. Selv om det gÄr mye i sÞte sherryer. Det er nettopp slik vin britene gjennom generasjoner har drukket for Ä holde varmen nÄr husene ble for trekkfulle. Det finnes imidlertid sÞt sherry av hÞy kvalitet! Og slik vin er sÞtet med vin laget av pedro ximenezdruen. En god amontillado eller oloroso tilsatt pedro ximenez-vin gir en fyldig og varmende vin. Og ofte er de riktig gamle sherryene rundet av med litt sÞt vin pÄ samme mÄte som spanjolene gjÞr med brandyen. Ellers ville de ikke vÊrt sÊrlig behagelige Ä drikke.
For sherry som for annen vin er produsentens navn en viktig informasjon nÄr du skal lete etter kvalitet. Det gjelder for sÄvel tÞrr som for sÞtlig sherry.
Ta en titt pÄ Apéritifs sherryoversikt som forsÞker Ä gi deg en kjapp innfÞring i de mange forskjellige sherrytypene, hvordan de er fremstilt, hva de kjennetegnes av og hva de kan brukes til. De anbefalte vinene er basert pÄ smakinger under besÞk hos fÞlgende bodegaer: Wisdom & Warter, Hidalgo, Barbadillo, Barquero, Alvear, Cruz Conde, Luis Caballero.
Sherrytypologi
De viktigste omrĂ„dene i sherryomrĂ„det er: SanlĂșcar de Barrameda (manzanilla), Puerta Santa Maria og Jerez (sherry). Montilla-Moriles som ligger lenger inn i landet lager ogsĂ„ vin av sherrytype, men av andre druetyper, hovedsakelig pedro ximenez for bĂ„de tĂžrre og sĂžte utgaver. Dessuten produseres det en lettere type som ikke er tilsatt sprit. Det hĂžye sukkerinnholdet i druene gjĂžr det mulig Ă„ oppnĂ„ 14,5 prosent ad naturlig vei. Slik vin bĂŠrer betegnelsene dry, medium og cream. Barqueros Los Palcos Dry er en god representant for det beste herfra: Nesten mineralsk nese. Meget fruktig mineralsk smak med det forventede gjĂŠrbittet. I Montilla-Moriles lages det ogsĂ„ fino (med enda mindre florpreg enn i Jerez), amontillado og oloroso i en rekke versjoner.
Solera y criaderas
Dette er betegnelsen pÄ systemet for modning av sherry. Det startes ved at en bodega legger side om side tÞnner (criaderas) inneholdende sherry av samme Ärgang, kvalitet og karakter. Det pÄfÞlgende Är legges et nytt lag tÞnner pÄ toppen av dette. Slik fortsetter det til systemet har fÄtt det riktig antall lag, vanligvis tre til fem. Vin tappes tre-fire ganger Ärlig fra de nederste tÞnnene (solera) , like mye fra hver. Dette inngÄr i blandingen av den salgsklare sherryen. De nederste tÞnnene etterfylles med vin fra laget over. De Þverste tÞnnene etterfylles med Ärets unge vin. Gjennom Ärenes lÞp vil den vinen som tappes fra det nederste laget vÊre en solid blanding av utallige Ärganger, med kanskje bare noen drÄper fra den opprinnelige innholdet (the mother wine). Solera-systemets funksjon er Ä bringe kompleksitet til vinen. Derfor tapper bodegaene kun 35-40 prosent (lovbestemt) av lagerbeholdningen hvert Är. De fleste sherrybodegaene lager ogsÄ brandy som modnes etter samme prinsippet som vinene. Hemmeligheten bak de spanske brandyene er i tillegg at de er tilsatt litt sÞt vin, ofte av pedro ximenez-druen som gir brandyen en svÊrt mÞrk farge.

|
Fino sherry
Resultatet av most fra fÞrste pressing av druene for Ä oppnÄ stÞrst mulig fruktighet. Mosten gjÊres helt ut ved lav temperatur og dernesttilsettes sprit til 15 prosent styrke (ved 16 prosent dÞr florsopen). Vinen fylles i tÞnner à 5-600 liter, 5/6 fulle. Snart vil det dannes et hvitt lag av gjÊrsoppen flor som beskytter den ferske vinen mot luftlaget i fatet hvor vinen tilbringer minimum tre Är. Slik beholder fino sin unge lyse farge. Av samme Ärsak tÄler heller ikke fino luftkontakt etter at flasken er Äpnet, mer enn annen hvitvin. Forringelsen skjer raskt. Dessuten er fino ferskvare og bÞr nytes relativt raskt etter tapping for Ä bevare friskheten. Sannsynligheten for at noen er blitt servert fersk fino pÄ norsk jord er av distribusjonsmessige Ärsaker derfor liten! Fino egner seg bedre til mat enn som aperitiff. Det knusktÞrre, lett saltaktige bittet kommer best til sin rett sammen med en fiskerett med olivenolje og hvitlÞk, for eksempel alioli, og gjerne ogsÄ tomater, altsÄ den typiske middelhavstilberedningen. Til tÞrket kjÞtt. Til kylling. Og selvsagt til fingermat av ulikt slag. Eller ost. For eksempel milde, mellomfaste til harde geitosttyper, som den norske Rosendal.
Gode og sÊrpregede finoer er Wisdom & Warters prestisjefino Olivar. Den flotte duften fÞlges opp av en florpreget (gjÊr, brÞdbakst, sjÞ) smak med lang nÞtte- og buljongpreget ettersmak. Helt spesiell er Gran Barquero Fino som utrolig nok har 10-12 Ärs lagring bak seg, pÄ grensen til amontillado. Denne montilla''en har et lett lagret preg, animalsk og blomsteraktig. Frisk syrlighet i munnen, lett skinke og nÞttepreg i ettersmaken, uten at den er pÄtrengende.
Pass opp for pale cream som er fino sÞtet opp med muskatellvin. Rett og slett gyselig er denne vinen som er beregnet pÄ middelaldrende engelske kvinner som ikke liker tÞrr sherry, og som pÄ denne mÄten later som om de nyter en fino!
Amontillado fino
En fino som relativt nylig har stoppet utviklingen av flor og som er lettere oksidert. Florsoppen kan normalt leve i seks Är, og under spesielle forhold i inntil ti Är. Derfor er overgangen til amontillado fino (eller pasado) uforutsigbar.
Amontillado
En vellagret fino hvor florutviklingen stoppet for en tid tilbake. Den mÞrke fargen er resultatet av oksidasjon etter at gjÊrbakteriene dÞr. Loven krever lagring i minimum fem Är. De beste amontilladoene er imidlertid mye eldre. Hidalgos Amontillado Viejo har en gjennomsnittsalder pÄ 50 Är og er en blanding fra opprinnelig 29 forskjellige tÞnner som ble satt til side uten Ä bli etterfylt. Resultatet ble til sammen ni tÞnner meget konsentrert vin som gjenspeiles i dens intense karamellaktige duften og smaken som nÊrmest kan beskrives som dehydrert oksekraft. En flott vin. Det er ogsÄ Alvears Carlos VII (Montilla-Moriles) som er rene jyplingen med sine 15 Är. SmÞr og nÞtter i flytende form med en nÊrmest armagnaclignende munnfÞlelse. Vinen holder 19 prosent og er ikke tilsatt sprit overhodet. Kun en drÄpe pedro ximenez-most for Ä runde av smaken. Lett sÞtet opp er ogsÄ Wisdom & Warters Very Rare Solera Amontillado med en gjennomsnittsalder pÄ mer enn 35 Är. En vin til ettertanke.
Manzanilla (fina)
Kraftigere florpreg enn i fino sherry som skyldes de gunstige klimatiske forholdene i SanlĂșcar de Barrameda. SjĂžbrisen kjĂžler ned bodegaene og sikrer at florsoppen kan utvikle seg uhemmet hele Ă„ret gjennom. Manzanilla er en enda bedre matvin enn fino pĂ„ grunn av stĂžrre fruktighet og er det foretrukne fĂžlget til tapas. Til sjĂžmat, fisk- og skalldyrretter, er manzanilla''en utrolig anvendelig. Dessuten perfekt til spanjolenes nasjonalost manchego som er en lagret, fast ost basert pĂ„ sauemelk. Hidalgos La Gitana er kanskje det beste eksempelet pĂ„ hvordan slik vin skal smake med sin fine eplefriske (manzanilla betyr lite eple) fruktighet, sjĂžsalte bitt og lette nĂžtte- og mandelkarakter. La Gitana er den hurtigst voksende vinen i det spanske manzanilla/fino-markedet for tiden. Den ferme og melankolske sigĂžynersken som pryder etiketten skal vĂŠre elskerinnen til tippoldefaren til dagens bodega-eier. Den gang hadde alle velstĂ„ende mannlige andalusiere en elskerinne av sigĂžyner-herkomst.
Manzanilla pasada
Samme fremstillingsmÄte som amontillado fino. Hidalgo lager en utgave som har tilbrakt 7-10 Är pÄ fat og som er en moden, konsentrert utgave av La Gitana. Passer utmerket til krabbe!
Manzanilla amontillada
Samme fremstillingsmÄte som amontillado fino. Barbadillos 25 Är gamle Principe er utrolig ungdommelig tatt alderen i betraktning. Frisk og behagelig med fin smaksdybde. Den har aldri vÊrt etterfylt eller flyttet. Alkoholinnholdet er derfor 19 prosent.
Palo Cortado
Palo cortado oppstÄr nÄr en fino sherry plutselig og uten forvarsel slutter Ä utvikle flor (gjÊrlaget som beskytter fino mot oksidering). Rent smaksmessig er den en mellomting mellom amontillado og en oloroso. Kjennetenget ved en palo cortado er altsÄ en nÞtteaktig smak, tÞrr, med god fylde og farge. BruksomrÄdene er blant annet ikke for tÞrre oster av ku- eller sauemelk, for eksempel ekstra vellagret Norvegia eller Jarlsberg. Wisdom & Warter lager en meget lett sÞtet utgave, Tizon, som er utmerket til de modne og tÞrre ostene, sÄvel som en Äpenbaring alene!
Oloroso Oloroso
lages av andre pressing av druene fordi farge og struktur er viktigere enn fruktighet. Etter gjĂŠringen fylles vinen i fat som ofte stĂ„r utendĂžrs gjerne under soltak, men ikke nĂždvendigvis. Ă
rsaken til denne skjÞdeslÞse behandling av en vin er at oloroso ikke utvikler flor i det hele tatt, pÄ grunn av en alkoholprosent over 16. TÞrr oloroso er det lekreste fÞlge til halvfast geitost. Eller alene som andalusierne selv: Hvis du ikke tar en oloroso klokken 11, mÄ du ta 11 klokken 13. En sÞt oloroso er en dessert i seg selv, men kan godt fÄ fÞlge av smaksrike desserter, gjerne med karamellisert preg. BÄde Hidalgo (Napoleon) og Wisdom & Warter (Merecedor) lager flotte olorosos.
Pedro Ximenez
Betegnelsen pÄ bÄde en av druene tillatt brukt i sherry og en vintype. Nesten alt av pedro ximenez-druer kommer fra Montilla-Moriles. Druene har fÄtt navn etter en tysk soldat, Peter Siemens, som pÄ 1500-tallet hadde med seg vinstokker fra Rhin-dalen. Derfor tror mange at riesling er opphavet uten at det kan bevises. Druene tÞrkes pÄ strÄmatter og vinifieres pÄ samme mÄte som italiensk vin santo. Resultatet er en nÊrmest svart, sÞt, rosinpreget drikk med ganske lav alkoholprosent. Den selges ogsÄ som endruevin, men sprites nesten alltid opp til nÊrmere tjue prosent. PX som den kalles pÄ folkemunne er mye benyttet i desserter. Den enkleste formen er Ä helle vinen over vaniljeis. Rosinpreget kombinerer svÊrt godt med iskremen. Tilsetter du PX til sherryeddiken fÞr bruk i vinaigrette eller andre retter, runder du av den ofte skarpe syren i eddiken ogt lÞfter smaken. Og PX reddet mang en spanjol fra sultedÞden under hungerskatastrofer.Vin har det alltid vÊrt nok av og PX er jo proppfull av sukker om ikke noe annet nÊringsrikt. Eldre andalusiere forteller at da de var syke som barn fikk de alltid en skvett PX. HÞres mye bedre ut enn Expigen hostesaft! Som voksen kan du glede deg over for eksempel en riktig gammel PX fra Wisdom & Warter Viale, som er rundt 40-45 Är. Den er ikke spritet opp og holder i dag 10,5 prosent. Meget sÞt selvfÞlgelig, men uendelig langt ettersmak med mengder av rosiner og svisker. Gran Barquero PX er ogsÄ en meget god utgave selv om den ikke er sÄ gammel!