Først takket enstjerneren Hyde for seg i fjor, og nå altså to restauranter til.
Veksten i Michelinstjerner har vært betydelig i Oslo gjennom de siste årene – fra fire før pandemien til 11 ved kunngjøringen i juni i fjor.
Det var all grunn til å tro at nå var det Oslos tur å markere seg på den gastronomiske stjernehimmelen, og det har det så absolutt vært. Men samtidig er svake marginer det store stygge spøkelset som rir store deler av serveringsbransjen som en mare. Med høy kostnadsvekst over flere år, og svakere utsikter både for privat- og bedriftsøkonomien, er det lett å bli veltet av lasset.
Det er ikke bare konkursfaren som får restauranter til å kaste inn håndkleet. I mange nedlagte Michelinkonsepter handler det også om ulike mer personlige grunner.
Anika Madsen som sørget for at Iris i Hardangerfjorden fikk en stjerne i 2024 og prisen for Best Young Chef, takket også for seg i år. Dermed er Iris ute av Michelinlista siden stjernen er knyttet til head chef.
Anika ble berømt da hun hadde med seg sju måneder gamle Bjørk på scenen for å ta imot stjernen. Og dermed viste at du kan operere på dette høye gastronomiske nivået og samtidig være småbarnsmor.
Hun og mannen Nico som hadde stillingen som restaurantsjef på Iris, har nå dratt tilbake til København. Begge uttrykte stor takknemlighet til eierne, Eide-familien i Rosendal, for mulighetene de fikk. Men så kom vendepunktet.
Samtidig nærmer det seg neste Michelin-offentliggjøring, som finner sted i Tivoli, København, i juni.
Det knytter seg alltid stor spenning til hvilke nye norske restauranter som blir belønnet med den røde stjernen. Stalltips er ikke uventet Credo i Oslo og Kvitnes Gård i Vesterålen samt Mirabelle i Bekkjarvik. Selv om Bjørn Svensson har uttalt at en stjerne ikke er et mål, er Fan - som han åpnet i august 2024 - den eneste av hans i alt fem restaurantåpninger som (ennå) ikke har en stjerne.
Men like viktig er å beholde eksisterende stjernestatus. Å slå rekorden til Statholdergaarden som innehar norgesrekord i antall år med en stjerne, imponerende 26 år, er umulig. Hvert år (siden Facebook ble allemannseie) forteller Bent Stiansen om sin takknemlighet for dette, og at det ikke er noe som må tas for gitt.
