Sild og poteter vil for alltid være synonymt med materiell nød. Og det er jo lett å forstå hvis det hadde vært kosten to ganger daglig, sju ganger i uka, resten av livet. Også hvis kvaliteten på de to råvarene heller ikke var den beste.

Men det behøver ikke vi tenke på i dag. Vi kan boltre oss i det beste, perfekt saltet og passe moden sild med poteter til som akkurat er kommet opp av jorda.

Reneste medisinen

Da er hine dagers fattigmannskost grunnlag for det reneste gourmetmåltid. Med tilbehør våre forfedre riktignok måtte se langt etter.

Mer fakta om silda finner du her

Nypoteter har imidlertid alltid vært forbundet med andakt. Som symbolet på det første den arme norske jord bød på etter en lang og hard vinter.

Nypoteter er imidlertid så mangt. For mange er gleden knyttet til Kypros-potetene som dessverre ikke har noen god nypotetkvalitet. Vasne og oppblåste. Nei, da er de franske ratte- eller roswaldpotetene fra en annen planet rent smaksmessig. Vel og merke mens vi venter på de norske som først er i salg nå.

Flere sorter

Selv om Jæren alltid er først ute med å tilby nypoteter til kongens 17. mai-bord, er det fra Sørlandet de store volumene kommer. Det er sortene Rutt og Ostara som dominerer nypotetutvalget.

Les mer om årets nypoteter her

For en tid tilbake fikk de konkurranse fra en ny sort, med det betegnende navnet Juni. Den er avlet frem med god smak som viktigste egenskap. Noe som altså ikke har vært tilfelle for de to andre som er ganske så ordinære. Juni er altså en rund potet med rødt skall og hvitt smakfullt kjøtt. En potet vi bare kan glede oss til. 

Lekre retter med nypoteten finner du her

En god spekesild skal lukte friskt og godt og fortsatt ha sildas naturlige farger i skinnet. Hardt saltet sild som har ligget lenge blir blek og trist og får en umiskjennelig aroma av oksidert fiskefett, ikke veldig appetittlig.

Det lønner seg derfor å gå til fiskehandleren og be om det beste de har. Selvsagt kan du være heldig når du kjøper vakuumpakkete spekesildfileter. Uansett er det lettvint, i hvert fall hvis du ikke er glad i å filetere.

Sild, øl og dram

Den karakteristiske sildesmaken kommer av sildas høye fettinnhold som er den reneste medisin og selges i form av Omega 3-tabletter i millionvis. Hvis du normalt synes spekesildsmaken er påtrengende, lønner det seg å følge vårt råd om å marinere den lett på forhånd. Eddiken og sukkeret bidrar til å dempe sildesmaken betraktelig.

Siden sild og poteter i kombinasjon er veldig sunt og ernæringsmessig riktig og ikke minst svært rimelig mat selv om du velger beste kvalitet, kan vi flotte oss med seterrømme, eller vår mer europeiske vri på rømmen, og godt smør ved siden av.

Og selvsagt godt drikke. De fleste tenker automatisk på øl, og en lille en, når temaet sild bringes på banen. Sild og øl er gode partnere, og akevitten eller snapsen bidrar til å bryte ned det omtalte sildefettet.

Siden dette er sommermat, er det naturlig å tenke sommerøl. Ringnes Skjærgårdspils passer svært godt til silda og alle dens tilbehør. Skjærgårdspilsen er akkurat passe frisk med fint skum og behagelig bitterhet, ikke for kraftig og ikke for lett. Dessuten er den leskende hvilket er en viktig egenskap når ølet skal følge spekesild som hvis du (eller produsenten) ikke har vært nøye med utvanningen, kan gi kraftig tørste i etterkant.

Skumtopp og -bart

Et godt og tørsteslukkende om enn litt unorsk øl er det såkalte hveteølet. Der er deler av byggmaltet erstattet av hvetemalt som gir en fruktigere smak.

Dessuten er det såkalt overgjæret i motsetning til sommerølet som er undergjæret. Det innebærer at gjæren arbeider fra overflaten av ølet og gir et fyldigere og mer aromatisk øl.

Videre tappes ofte hveteølet med aktive gjærrester som er med på å gi det et umiskjennelig krydret og svært fruktig gjærpreg i både duft og smak, i tillegg til et uklart utseende og stor skumtopp. Som er en stor utfordring for en hver bart.  

Det tyske Erdinger Weissbier (for 50 cl flaske) er et litt kommersielt hveteøl i den forstand at det ikke har like stort særpreg som en rekke andre. Men det gjør faktisk ikke noe, for ølet passer veldig godt til silderetten. Det kunne hatt en tanke større friskhet, men så lenge det serveres godt avkjølt er det deilig.

For nybegynnere

Langt mer særpreget er nederlandske Hoegaarden White Beer . Årsaken er delvis at det under bryggingen er brukt smakstilsetning som appelsin og koriander.

 Et øl du enten elsker eller liker litt mindre, men som må prøves. Og til spekesilda er det en morsom partner.

Her får du vite hvordan weissbier lages

Skal du servere en akevitt til, kommer du ikke utenom den aller beste sildeakevitten av alle, nemlig klassikeren Simers Taffel . Det tydelige karvepreget som er selve nerven i en akevitt, er imidlertid ikke alle like glad i.

For akevittdebutanten er Løitens Sommer Aquavit perfekt. Den er lagret i nyere fat og bærer tydelig preg av det både i farge, duft og smak.

 Her er mer vanilje og andre søte fataromaer som overdøver karvepreget. Den fine fruktigheten gjør at den hamler opp med den krevende silda.

For øvrig er den et selvfølgelig element på sommerbordet siden den går veldig godt til så vel spekemat og rømmegrøt som til grillmat.

Vi glemmer imidlertid ikke deg som ikke liker verken øl eller dram og som kunne tenke seg noe mer spennende følge enn vann.

Da må det bli hvitvin, og en tysk riesling med noe restsødme er som skapt for spekesild, i hvert fall fungerer Dönnhoff Riesling 2016 perfekt.