Gusbourne skaper sprudlende magi med chardonnay – også uten bobler

Britiske bobler har opplevd en eventyrlig vekst på det norske markedet siden den første spede starten i 2008. Og siden pioneren Nyetimber Classic Cuvée kom i basisutvalget ti år etter, har salget økt med seksgangen, men fortsatt utgjør britisk vin bare en knapp prosent av musserende vin-salget, ifølge Vinmonopolet. Så konkurrerer britisk musserende med champagne, og ikke prosecco, crémant eller cava. Det selges imidlertid 10 ganger mer champagne enn britisk musserende på polet. Men når vi vet hvor kort moderne britisk boblevinhistorie er (siden 1980-tallet), er det lett å forstå at britenes suksess vekker oppmerksomhet. På polet står tre produsenter alene for 83 prosent av salget i 2021. Mens Nyetimber er klar markedsleder, er Gusbourne den som har hatt den kraftigste veksten – og en dobling fra 2020 til 2021. Gusbourne har dermed klemt seg inn foran Hattingley som var blant de første britiske produsentene i Norge. Jeg møter Laura Rhys, Master Sommelier, «global ambassador» og teammedlem hos Gusbourne de siste sju årene, når hun besøker Oslo før påske. Hun er ikke uventet svært fornøyd med at Norge har utviklet seg til å bli britisk boblevinindustris – inkludert Gusbournes - viktigste enkeltmarked i løpet av kort tid. Det er ikke bare det økende volumet som gjør at deres kolleger i Champagne følger nøye med, også kvaliteten har økte sakte, men sikkert. Blant annet er Gusbournes renommé som blanc de blanc-produsent styrket. Gusbourne Blanc de Blancs selger faktisk like mye som den mestselgende utgaven fra Champagne, ifølge Vinmonopolet. Det var det ingen som skulle tro bare for noen år siden. Så er da også chardonnay Gusbournes viktigste drue med 60 prosent av arealet. Fra neper til druer Laura understreker at Andrew Weeber som startet Gusbourne i 2004, la all vekt på å sikre kvaliteten i vinmarken, heller enn å bygge vinkjeller, den kom først i 2013, og det er det vi kan smake i dag. – Vi mener at den eneste måten å sikre kvaliteten på druematerialet er å dyrke druene selv, sier Laura. Siden den gang har arealet økt fra 4 hektar til nå 60 hektar i Kent, samt 30 hektar i West Sussex som ble plantet mellom 2014 og 2016. Gusbourne har derfor fortsatt en stor andel yngre plantemateriale. Når du smaker på Gusbournes viner i dag, er det spesielt å tenke på at det før 2004 var neper til dyrefôr som ble dyrket her. – Men Andrew valgte bare de beste åssidene til vindruer, påpeker Laura og legger til: - De siste fem årene har vi dessuten arbeidet med å analysere våre ulike parseller, for å forstå hva de bidrar med til våre baseviner. Alle 250 parseller vinifiseres separat, og så beskriver vi grundig hva vinen smaker. På den måten får vi innsikt også i hvordan våre baseviner forandrer seg med årgangen, ikke bare terroiret. For Kent og Sussex (som består av en vestre og østre del) er ganske så forskjellige hva terroir angår. Mens jordsmonnet i Kent er fast kalkholdig leire over sand, er det i Sussex primært kalkholdig med innslag av flint, samt stedvis sand. Men også innen de to underområdene er det variasjoner. De påvirkes i ulik grad av det 100 km lange beltet med kalkgrunn som strekker seg langs den sørøstre kysten, og er bedre kjent som South Downs. Dette kalkjordsmonnet er godt beskrevet i Vera Lynns berømte sang fra krigsårene, «The white cliffs of Dover». Gusbournes vinmarker i Appledore, Kent ligger lavere i terrenget enn i West Sussex all den tid Kent-eiendommen befinner seg nærmere kysten. Forskjellen på 2-46 m.o.h. mot 60-100 gjør at Sussex er noe kjøligere. Eiendommene befinner seg omtrent i hver sin ende av det mest sentrale området for britisk musserende i den sørøstre delen av England, med en avstand på 13 mil. Perfekt storm ga historisk vin På grunn av den svakere soleksponeringen i England forklart med solas vinkel på plantene, er det færre planter per hektar her enn eksempelvis i Champagne, nærmere bestemt 4000 mot 8000 planter per hektar. Derfor er også avling målt i tonn per hektar lav. I 2021 var den på 3,63 t/ha som er litt under gjennomsnittet for perioden 2011-2021. Mens avlingen endte på 7,07 t/ha i 2018, som er ny rekord. Klimaet er faktoren som aller strengest regulerer avlingen, og i mye større grad enn hos «konkurrenten» på andre siden av kanalen. Selv om forskjellen bare er 2 breddegrader. Ett år som demonstrerte forskjellen til fulle var 2012-årgangen. Mens den viser seg å være tilnærmet fantastisk i Champagne, er den kjent som «annus horribilis» for britisk vinindustri. Blant andre Nyetimber valgte å ikke produsere én dråpe vin. Men Laura kan fortelle en noe mer nyansert historie. – 2012 var en form for «perfekt storm» hva været angår, med regn under blomstringen og dermed veldig lav avling. På toppen av det var sommeren elendig, sukker Laura. Men siden alt håndplukkes, ble det gjennomført en svært streng seleksjon, mye strengere enn ellers, hvor hver enkelt klase ble dissekert og dårlige druer fjernet. Overraskende for alle ble Gusbourne Blanc de Blancs 2012 kåret som den beste musserende av Decanter i 2016. Laura tror bakgrunnen for at denne vinen stod ut, var den ekstreme seleksjonen som ga en type konsentrasjon som trenger lengre tid på å komme ut. Denne vinen har allerede gått inn i britisk vinhistorie og beskriver veldig godt utfordringene – og forskjellene. For mens Champagnes styrke er historien og tradisjonen med reservevin, må britisk vin basere seg på den enkelte årgangs styrke – og svakheter. Sen omkorking Derfor er det naturlig at praksisen med reservevin dukker opp i samtalen. – Vi holder tilbake litt, særlig i svært syrerike årganger, for senere å kunne balansere høy modning i et veldig varmt år. Motsatt legger vi litt til side i et veldig varmt år, forklarer Laura. Men de har per nå ingen planer om å lage non-vintage-viner. Første årgang fra Gusbourne var 2006, lansert i 2010. I starten laget Gusbourne også en stille pinot noir. Laura forteller om en vin hun fikk blindt av en venn, og som viste seg å være Gusbournes 2012-pinot noir. – Jeg var veldig overrasket over modningsnivået i druematerialet for denne vinen, gitt dette årets dårlige rykte, sier hun. Til denne pinot noir-en var det brukt druer fra burgundkloner i utvalgte parseller fra Kent som er noen av de første som blir modne. For fra dag én har Gusbourne plantet både champagne- og burgundkloner, i forholdet 50/50. Derfor har de kunnet lage begge vinstiler parallelt. Når det er sagt, er bare fem prosent av volum stille vin, derfor bruker de druer fra begge typer kloner i de musserende vinene. Dette gjøres for å øke kompleksiteten, og skape mer intensitet, vekt og rikdom, ifølge Laura. – Men aldri det motsatte, for de stille vinene får druer bare fra burgundklonene, påpeker hun. Modningen på bunnfallet er et område som vektlegges mye hos Gusbourne. For brut og rosé er det snakk om 24-28 måneder, mens Gusbourne Blanc de Blancs får minst 40-42 måneder. Gusbourne overrasker også med sent omkorkete utgaver, kalt Late Disgorged. – Det startet som et eksperiment i liten skala, ikke hvert år og heller ikke for alle viner. Vi leter etter viner med noe tilbakeholden frukt, men ikke år som 2014, kjennetegnet av veldig moden frukt, forklarer Laura. Det betyr selvsagt ikke at de er misfornøyde med allerede legendariske 2014. Tvertom planlegger de noe riktig stort og annerledes fra denne årgangen, ifølge Laura som plutselig blir veldig opprømt og hemmelighetsfull. Men hva det blir, offentliggjøres først til sommeren, og blir trolig klar for det norske markedet ved årsskiftet. Varierende mengde dosage Beslutningen om en vin skal bli Late Disgorged tas alltid på et senere tidspunkt. - Vi korker ikke om alt på en gang, men fortløpende. Dermed kan vi følge med utviklingen. Hvis vi på et tidspunkt opplever at vi har med noe spesielt å gjøre, ja, da kan vi legge resten til side for senere lansering, forklarer Laura. Den modne frukten i 2014 gjorde dessuten at de kunne lage sin første cuvée uten dosage, altså uten tilsetning av sukker ved omkorkingen for å runde av syrene. Selv etter at vinen har gjennomgått malolaktisk gjæring, er syrenivået i britisk vin til dels heftig. – Det var et eksperiment, eller egentlig en tilfeldighet, sier Laura. For hver gang de omkorker, gjør de det også med ulike nivåer av dosage – for å lære og for å beslutte hvilken dosage som er den optimale. - Men denne gangen var det ingen tvil om at vinen klarte seg uten og faktisk ble noe helt spesielt, sier Laura. Hun tillegger det den unike syrestrukturen i 2014, som sammen med den modne frukten ga dette resultatet, som de ikke har opplevd siden. Hva dosage angår, er dette noe som varierer fra vin til vin og med årgangene. Generelt har den gått noe ned siden debuten med 2006-årgangen, og ligger nå på rundt 8-9 gram per liter. Den aller første Late Disgorged var 2007 blanc de blancs, men da som 200 flasker. 2009-årgangen var neste, deretter 2010 som kom til Norge i fjor, og nå altså 2013, alle disse årene som brut reserve. Konseptet innebærer at det ikke nødvendigvis er den samme vinen som velges. Og heller ikke i kronologisk rekkefølge, for neste år kommer førnevnte 2012-blanc de blancs. - 2013 ble lansert før 2012. Årsaken er at brut-utgaven normalt har modnere frukt enn blanc de blancs, forklarer Laura. 2017 har potensial I 2013 brukte de den beste chardonnay- og pinot noir-frukten for denne vinen, i forholdet 68/32. Etter nesten åtte år på bunnfallet, har dens aromatiske karakter økt, det eksotiske er mer uttalt, også kompleksiteten, mens syrligheten er intakt. 2017 er siste årgang ut av blanc de blancs. En ny utgave av denne cuvéen får alltid stor oppmerksomhet hos Gusbourne-teamet. – Vi starter blandingsprosessen ved nyttår med 250 ulike baseviner som blindsmakes. For denne vinen velger vi ut basevinene som uttrykker chardonnayfrukten på det aller reneste, det betyr grønt eple og sitrus samt en veldig ren og klar mineralkarakter, understreker Laura. Det har gitt et forhold mellom Kent- og Sussex-druer på 44/56 i 2017 som var et ekstra vellykket år for chardonnay, og som plasserer seg midt mellom to varmere årganger. I enkelte områder ble avlingen redusert på grunn av frost, men Gusbourne slapp unna. – I 2017 fikk vi perfekt moden frukt, men ikke så livlig som 2018 og 2016, derimot mer tilbaketrukken, hvilket lover veldig godt for lagringspotensialet, hevder Laura. Innhøstningen var dessuten senere, i slutten av september, som forteller om ekstra lang modningstid for druene. 2017-utgaven er ekstra transparent og kalkpreget med snev av flint og blomster. En klassisk chardonnay fra et kjølig klima. Den har et klart potensial som sent omkorket vin. Syrefrisk rose for norske ganer Blanc de Noirs 2018 er andre årgang av denne pinot noir-vinen og en parallell til blanc de blancs, laget av druer fra begge vingårdene etter en oppskrift som varierer fra år til år. Den skal være det beste og mest konsentrerte uttrykket av Gusbourne-pinot, og dermed en form for motsats til blanc de blancs-en. I solrike 2018 har det gitt en sødmefylt og ganske kjøttfull karakter med balanserende syre og saltkarakter. Brut Rosé 2018 er bygd over samme lest som brut-en, men tilsatt 5 prosent fatmodnet rødvin av pinot noir. – For ekstra kraft og vekt, understreker Laura. Den er ytterst delikat og fruktig, med god seriøs dybde og fylde i bakgrunnen. En nydelig matvin, særlig til sjøkreps. - 2018-vinene er veldig fruktdrevne i sin første fase, men med tiden kommer mer av de komplekse tonene pinot noir-tonene, mener Laura. 2018 ble derfor året hvor stille britiske viner virkelig slo gjennom. Mens Gusbourne har produsert slike viner siden 2009-årgangen, og er nå klare med 2020-årgangen for både Boot Hill Vineyard Guinevere Chardonnay og pinot noir fra samme vinmark. Begge svært overbevisende uttrykk for både vinmark og druer. 2020 er for øvrig en veldig god årgang, med den samme høye modningen som i 2018, men som er noe mer tilbakeholden i sin ungdom. Det lover i så fall godt for framtiden. Gusbournes aller ferskeste vin er Cherry Garden Rosé 2021. Fra en svært utfordrende årgang, men ikke så ille som 2012. – Vi tok en sjanse og lot druene henge så lenge som mulig for å oppnå modning, men det resulterte i veldig lave avlinger, forklarer Laura. Det har gitt en svært delikat og transparent rosevin med syrlig lys rød frukt og overraskende mykhet i frukten ved siden av god syrefriskhet. Perfekt timing for den norske vår- og sommersesongen.

Menu

Logg inn

Gusbourne skaper sprudlende magi med chardonnay – også uten bobler

Events

Kommende Kurs

Start rosésesongen med denne vinterlige utgaven

Forsiden akkurat nå - 2

Om du var i tvil: Nordnorsk whisky konkurrerer på likefot med de beste skottene

Forsiden akkurat nå - 3

Denne baroloen ser du ikke så ofte – så benytt sjansen

Forsiden akkurat nå - 4

Test ulike uttrykk for Wachau-grüner til utrolig god pris

Forsiden akkurat nå - 5

7 superlekre viner fra Piemonte til 4-retters på Kullt

Forsiden akkurat nå - 6

Vinnyhetene i basis mars 2026: Dette er de mest interessante nyhetene