Tidligere i høst lanserte Hurtigruten sin satsing på kompost som leveres til en bonde som igjen leverer grønnsaker til Hurtigruten.
Det er snakk om en såkalt kompostreaktor levert av Empakk, som ligger på Stamsund havn i Lofoten. Hver gang et skip passerer, fylles den opp med matavfall som i løpet av et døgn konverteres til kompost. Den blir så til gjødsel på Myklevik Gård i Lofoten. Gården er en av Hurtigrutens grønnsaksleverandører.
Flere enn 100 av Hurtigrutens kokker har gått på matsvinn-kurs i regi av Matvett, mat- og serveringsbransjens selskap. Der har de fått ideer og kunnskap om hvordan matsvinn kan reduseres. «I tillegg deles informasjon om matsvinn med gjestene, som kan følge med hvor mye svinn det blir i restaurantene gjennom hele reisen om bord. For disse tiltakene vant Hurtigruten pris for «mest effektive tiltak» under årets «KuttMatsvinn Servering»-arrangement», heter det i en pressemelding.
Dette er bare begynnelsen, for nå har Hurtigruten gått sammen med Mack Ølbryggeri og Lyngen Seaweed om å utnytte også deres overskudd til å skape nye produkter.
Masken fra ølbryggingen i blandes med sukkertare, og selve brødoppskriftene er utviklet av Kaffebønna Bakeri i Tromsø som også står for bakingen. Skipene får så ferskt brød hver gang i de ankommer Tromsø.
Resultatet er to spesialutviklede brød: Hurtigrutens Maskbrød og Hurtigrutens Tarebrød. Maskbrødet inneholder cirka 20 prosent mask, et fiber- og proteinrikt restprodukt fra ølbrygging. Tarebrødet, som er bakt med bygg og 0,8 prosent sukkertare, har en grovere tekstur og en mild smak av hav.
For Kaffebønna Bakeri var dette en spennende utfordring.
– Bærekraft er en kjerneverdi for oss. Å lage brød med mask og tare er en unik måte å kombinere innovasjon og miljøhensyn. Responsen har vært overveldende, og vi har fått gode tilbakemeldinger på smaken, sier daglig leder Jørn Roger Olsen i Kaffebønna Bakeri som også tilby brødene i eget utsalg i Tromsø.
Kaffebakeriets sjefsbaker Valentin Masaruljev jobbet iherdig med å utvikle oppskrifter som fremhevet de spesielle ingrediensene. Etter testing ble det klart at mask og tare gjorde seg best i hvert sitt brød, noe som gir gjestene et spennende valg.
Øistein Nilsen, kulinarisk direktør i Hurtigruten, er hjernen bak prosjektet. Hurtigruten ønsker å sette en ny standard for bærekraft innen mat, og har jobbet med målrettete tiltak om bord på alle skipene. I 2019 hadde Hurtigruten i snitt 261 gram matsvinn per gjest per døgn. I 2023 er tallet redusert til 64 gram.
– Etter å ha gått igjennom og forbedret sider ved vår egen drift, ser vi hvordan vi sammen med våre lokale leverandører kan utnytte ressursene bedre og skape unike produkter for våre gjester, sier Øistein Nilsen.
