Om du ikke baker sju slag til jul, behÞver du ikke ha noe dÄrlig samvittighet av den grunn. Julekaketradisjonen er nemlig ikke spesielt gammel, verken i Norge eller andre land, ifÞlge mathistoriker Astri Riddervold. Hun har kommet frem til at jernstekte kaker som avletter, krumkake og strull er de eldste julekakene. Og at de har en religiÞs, katolsk tilknytning.
Oppskriftene pÄ de sju slag finner du pÄ de neste sidene
FÞr 1582, da den gregorianske kalender ble innfÞrt, fantes det verken nyttÄr eller jul. Derfor heller ikke julekaker slik vi kjenner dem i dag. PÄske var den store hÞytiden, og kaker hÞrte med dertil. Kakene var nÊrt knyttet til de religiÞse ritualene. De jernstekte julekakene er derfor en avledning av kirkens oblater som ble stekt pÄ samme mÄte. De eldste kakejernene her til lands er ogsÄ dekorert med religiÞse symboler. Disse jernene kan spores tilbake til Holland.
For 3-400 Är siden var etterspÞrselen etter norske hushjelper stor i Amsterdam, som pÄ den tiden var en meget sentral europeisk havneby. Mange norske sjÞmenn mÞnstret pÄ fra Amsterdam, og kjÊrestene fulgte ofte etter. I skipskisten ved returen til hjemlandet fulgte ofte "nymotens" kjÞkkenremedier, deriblant kakejern. Men for Ä fÄ glede av kakejernene mÄtte du ha en jernkomfyr, noe som fÞrst kom noe senere til Norge. Avlettene spredte segt raskt utover landet og fikk sine lokale utforminger og oppskrifter. Etter hvert overtok akantusdekoren som vi fortsatt har i dag for de religiÞse symbolene.
Det vi helst forbinder med julekaker, nemlig de som er laget av blant annet smÞr, sukker, egg og mel, kom til Norge fra utlandet som et overklassefenomen i det forrige Ärhundre. Det var de fine fruene i byene som spiste smÄkaker, mens de nippet sÞt vin til. PÄ landet var det helst vÞrterkake det ble bakt til jul. Ingrediensene var vÞrteren etter Þlbryggingen samt rugmel og sirup. I Hanna Winsnes kokebok fra 1845 er det kun én oppskrift pÄ julekake, og den er identisk det mange kaller julebrÞd i dag.