Det er fredag kveld og klokken er bare åtte, men sitteplassene på Senza nome sin uteservering har vært opptatte i lang tid og rundt om står folk i små grupper. Patrizia Dughero, forlegger i det lokale bokforlaget Qudulibri, presenterer de argentinske poetene som skal lese sine dikt fra trappen foran Senza nome.
Støyen fra gjestene kommer til å drukne poesien, men er du tilstrekkelig nær trappen og lytter godt etter, får du det med deg. Senere på kvelden skal det vises film i et rom innenfor baren. På gaten er også en ambulerende matfestival i gang, fra små boder selges lokale delikatesser.
Tegnspråk gir rabatt
Alfonso Marrazzo og Sara Longhi er begge døve og startet Senza nome i juni 2012. Bakgrunnen var at de savnet et møtested for døve kunstnere. Det viste seg å bli vanskelig å få lønnsomhet siden mange «hørende» hadde en del fordommer mot stedet.
I oktober 2012 innledet tvillingsøstrene Nunzia og Santa Vannuccini et samarbeid med Senza nome for å bygge bro mellom hørende og døve, noe som etterpå et blitt stedets overordnete målsetning.
Nunzia kom på ideen med å ha et billettsystem med navnet på det man ønsker å bestille. Gjestene river rett og slett av en lapp fra tavlen og viser i baren. Bestiller du på tegnspråket, får du en lavere pris.
Når vi forsøker å bokstavere en øl, birra, blir det feil, men de bak baren viser forståelse og demonstrerer det mye enklere tegnet for «øl». Som er å dra ned en spake!
- Vi ønsket å skape en familiær følelse for døve samtidig som ordningen med billetter gjør at hørende føler seg hjemme. Vi vil ha lave priser på mat og drikke. Det viktige er at så mange som mulig kommer, sier Nunzia.
Døve-vin
Senza nome har åpent fra 15 til 03 alle dager i uken, men det er særlig lørdagene som er populære blant døve. De mange kulturevenementene lokker også andre gjester.
På matmenyen finnes blant annet piadina, et flatt brød typisk for Emilia-Romagna. Restaurantens retter er alle kalt opp etter venner og bekjente. Saras piadina inneholder eksempelvis lokal mortadella og den kremaktige kumelksosten stracchino.
Her serveres også brødtypen panuozzo med opprinnelse i Napoli. Det er egentlig en leiv pizzadeig som stekes til et brød og serveres med grillete grønnsaker, skinke og ost inni.
All vin som serveres på Senza Nome kommer fra Italia, og først og fremst de ulike chiantiene som produseres av den døve familien på Fattoria La Muraglia.
Den godt synlige kjøkkenavdelingen ligger i barens ene kortende og her jobber Massima og sønnen Pasquito. Ved baren og kjøkkenet finnes en lydløs telefon koblet til en lampe som blinker kraftig når noen ringer.
Synet betyr alt
Jeg får Alfonsos og Saras tanker formidlet som tale gjennom Nunzia som er «flytende» i tegnspråket. De forteller at høyttalerne er utrustet med ekstra bass for at de døve lettere skal kunne kjenne musikkens vibrasjoner. De fluoriserende lysrørene i taket utnyttes når danseartister opptrer inni lokalet for å tydeligere visualisere bevegelsene. Her arrangeres også foto- og kunstutstillinger samt konserter.
- Synet er ekstremt viktig for oss. Vi er som fisker med øynene i tinningene og 180 graders-syn. Vi leser stemningen veldig raskt. Vi er omtrent som ugler i dårlig lys, sier Alfonso.
Foto: Cecilia Erander & Daniel Gahnertz
