Pinot noir og Sicilia klinger kanskje ikke så godt i alles ører, men fakta er at øya i Middelhavet har all solvarmen til tross en rekke kjølige vekstområder for druer. Etna på østsiden er velkjent og ettertraktet for sine elegante og lagringsdyktige rødviner av lokale druer. Men også vestsiden har lommer av høyereliggende vinmarker hvor selv kresne druer som pinot noir finner seg til rette.

Druene til A'Terra Pinot Noir 2018 kommer fra vinmarker som ligger ved 450 m.o.h. og som befinner seg 30 kilometer fra havet. Dermed nyter de godt av den konstante havbrisen samtidig som det kalkholdige jordsmonnet bidrar med friskhet og mineralpreg til vinen.

Den har en moden og bløt frukt som er et resultat av siste sommers høye modning. Det tilsier at dette ikke er en vin som skal legges i kjelleren, men nytes det neste året eller så. Jeg har testet flere flasker og til forskjellige retter og temperaturer, og konklusjonen er at 12 grader er perfekt, da kommer den saftige og runde kirsebærfrukten bedre fram. Og vær raus med glasset du serverer den i, den trives ekstra godt i ballongglass. Da smaker vinen også veldig godt til mat, til vegetarretter, til pasta eller pizza. Eller som vinkos. 

Men sjelden får du altså så god karakter for pengene som her. Sicilia er langt fra lavkostland, men druene til denne vinen plukkes med maskin, derfor er prisen lavere. Dessuten er utbyttet høyt sammenlignet med dyrere viner, 128 hl per hektar som er det dobbelte av normalen for pinot noir i Burgund. Da er det grunn litt å spekulere på hvor god ville ikke denne vinen vært om plantene hadde fått litt mer konkurranse, men da ville nok også prisen vært høyere.

Bak står et norditaliensk selskap som har kjøpt inn vinen på vegne av den norske importøren, det holder også prisen nede.

Denne vinen er merket med IGP Terre Siciliane siden druesorten ikke er inkludert i DOC-kravene. For vinmarkene ligger akkurat der Marsala DOC og  Delia Nivolelli DOC møtes. Det sistnevnte er et nyere (siden 1999), nærmest ubetydelig og for meg helt ukjent område (den finnes meg bekjent ingen andre viner i salg i Norge), men det dyrkes en rekke hvite druer, deriblant både chardonnay og muller-thurgau, og som sågar brukes til musserende vin hvilket tyder på at syrefriskheten er god nok. Og det gir jo ukens vin en pekepinn på.

I Marsala som er kjent for sine viner i en oksidert stil, er det for øvrig flere produsenter som lager veldig god hvitvin av den mest interessante lokale hvitvinsdruen grillo - deriblant Marco de Bartolis Grappoli del Grillo som er en svært interessant som uttrykker dette områdets potensial for syrefrisk vin veldig godt. Eller druen cataratto - blant andre Donnafugatas Prio - en aromatisk og innsmigrende hvitvin.

Hvis du vil ha tips om flere slike viner, sørg for å registrere deg for våre nyhetsbrev  

Du kan også få vintips sendt som sms - les mer om det her

Alt som er godt her i livet kommer i små porsjoner. Det gjelder også for god vin. Siden denne spalten er veldig populær, kan de omtalte vinene bli utsolgt i løpet av kort tid. Noen ganger er det bare snakk om midlertidig utsolgt. Da kan det lønne seg å prøve igjen etter en uke eller to. Det lønner seg å aldri gi opp. For den som venter på noe godt...