Varmeelskende druesorter er løsningen

De siste rapportene fra FNs klimapanel (IPCC) slår ettertrykkelig fast at det ikke er grunn til å tvile på årsakene til klimaendringene. Det er menneskelig aktivitet som er hovedforklaringen. Skulle du fortsatt være i tvil, har naturen de siste årene gitt en rekke eksempler på hva vi har i vente: rekordhete i Canada, skogbranner i Hellas, California og Sibir, og flom i Tyskland, Kina og nå nylig Italia. Flommen i Ahr-dalen sommeren 2021 demonstrerte til fulle hvilke konsekvenser ekstremvær påfører vinverdenen. Selv om eksperter mener vi nå nærmer oss et vendepunkt, har klimaendringene i denne sammenhengen så langt vært forholdsvis lite synlige. Noe som kan virke passiviserende, men som også gir den observante vinbonde muligheten til å sette inn tidlige tiltak. I Alentejo i det sørlige Portugal, har den fram til nå lite kjente vindruesorten antão vaz, fått en større utbredelse i det siste tiåret. Årsaken er at den elsker varme, men det er ikke alt. 40 + den nye normalenAlentejo er en eldgammel vinregion. Talha-ene – eller amforavinene, som nå får fornyet oppmerksomhet, stammer fra romertiden. Likevel kaller Portugal-ekspert Richard Mayson, Alentejo for Portugals «nye vinverden» i sin siste bok. Årsaken er at området er på vei ut av glemselen. At Alentejo ble glemt, skyldes António de Oliveira Salazar, mannen bak diktaturet som holdt Portugal i en klamt og stramt grep fram til 1974. Salazar-regimet bestemte at Alentejo skulle gjøres om til landets kornmagasin. Først på 1970-tallet ble det igjen blåst nytt liv i vindyrkingen i Alentejo. Men i dag krever Alentejo som vinregion at vinbøndene tar sine forholdsregler. For Alentejo er en av de aller varmeste områdene i Europa, og klimaendringene presser gjennomsnittstemperaturene oppover. De siste modellene anslår med inntil 4,5 grader innen utgangen av dette århundret. Sommertemperaturer over 40 grader er nå den nye normalen. Klimaeksperter regner med at nedbøren vil reduseres med opp mot 30 prosent. Men det portugisiske meteorologiske instituttet (IPMA) mener at denne trenden ennå ikke er signifikant. Med mellom 500 og 850 mm årlig er ikke Alentejo en ørken. Likevel er det en risiko på grunn av måten nedbøren fordeler seg på året. I dag er regionen knusktørr i vekstperioden, og det er også en økende fare for at vinternedbøren forsvinner, ikke bare ett år, men flere år etter hverandre. Slik vi har sett det i California og Australia. Det er mange måter en vinbonde kan tilpasse seg klimaendringene på. En mulighet er å plante forskjellige druesorter. En vinbonde i Alentejo kan eksempelvis plante druesorter som tåler varme og tørke godt. Vinprodusenten Esporão har i mange år forsket på hvilke sorter som passer området best. De dyrker nesten 200 ulike druetyper i sin eksperimentvinmark. Inkludert mange internasjonale sorter og nye kryssinger i tillegg til lokale varianter. Produktiv og robustTiago Macena, som er Master of Wine-student og vinmaker hos Adega Marel i det varme underområdet Granja-Amareleja, tror at det blir de lokale druesortene som vinner til slutt. De er vant med hete. Han nevner røde sorter som moreto, trincadeira og alicante bouschet. Selv om de siste ikke akkurat er opprinnelige sorter, har de tilpasset seg de lokale forholdene over lang tid. Også en håndfull hvite sorter, som roupeiro, diagalves, manteudo og perrum, trives i Alentejo. Men det er den varmeelskende antão vaz som leder dette løpet, med en vekst på 6 prosent de siste ti årene til 1260 hektar. Det totale antall hektar i Alentejo er til sammenligning 22 000 hektar (i 2019), og røde druesorter dominerer altså bildet. Antão vaz er en sentmodnende drue. Ekstra varme er faktisk til hjelp for å oppnå full modning. Druens tykke skall er utfordrende når druene skal presses, og forholdet mellom skall/steiner og druesaft gjør den mindre økonomisk. Dette til tross er det tykke skallet akkurat det som gjør druesorten lønnsom, all den tid det beskytter mot fordamping, sykdom og fugler. Generelt er den en produktiv sort. De løse klasene sikrer at druene tørker raskt etter en regnskur. Men siden det nesten aldri regner mellom juni og august i Alentejo, er faren for sykdom liten. Antão vaz’ unike og lett gjenkjennelige aromaer som grønn guava med et innslag av aromatisk olje, ikke ulikt petroleumskarakteren i en riesling, kan også bidra til dens popularitet. I vinkjelleren er antão vaz-mosten lite utsatt for oksidasjon og tåler fatmodning godt. Den trives også godt med omrøring (batonnage). I det hele er det mange grunner til at druesorten er en vinner. Derfor reiser spørsmålet seg raskt om hvorfor den ikke vokser raskere. Svarene er flere. SyresvakhetDorina Lindemann hos vinprodusenten Plansel i Montemor-o-Novo mener at druens lave syre er utfordringen. Hun hevder at god vin av denne druen kun er mulig å få til når mosten syrejusteres. Selv om dette er fullt lovlig i nesten alle varme vinregioner, er det en praksis som mindre produsenter og særlig de som bekjenner seg til null-inngreps-vinmaking, avstår helt fra. Men argumentet med den lave syren, er mer nyansert enn som så. Paulo Laureano – også kjent som antão vaz’ gudfar – er sammen med Nelson Rolo og José Melicias, spesialister på denne druesorten. De mener at tilstrekkelig syre kan oppnås ved å plukke druene på riktig tidspunkt. Men de er åpne om at det må skje der og da ellers vil syren droppe raskt. Om du høster for tidlig, vil ikke vinen utvikle druesortens karakteristiske aromaer og smaker. Om du plukker for sent, blir vinen syresvak. Likevel velger Nelson Rolo, sjefsvinmaker hos Ervideira, å plukke litt for sent enn litt for tidlig. Årsaken er for å beholde mest mulig av druesortens unike aromaprofil. Du kan alltids blande antão vaz med andre sorter som beholder syren bedre, som arinto, roupeiro og stadig oftere verdelho. Selv i blandinger står den attraktive karakteren til moden antão vaz ut, og er lett gjenkjennelig. Men det er også ytre forhold som forklarer at antão vaz’ vekst stagnerer. Alentejo har et stort antall lovlige druesorter, 32 for rødvin og 34 for hvitvin. Derfor er det ingen innebygd avhengighet av én enkelt sort. Til tross for økende interesse for lokale druesorter, kan manglende kunnskap gjøre markedsføring vanskelig. Det ville være til stor hjelp om Wines of Portugal inkluderte antão vaz i listen av druesorter de markedsfører. Vinprodusentene kan selvsagt også gjøre en jobb. Det faktum at antão vaz blir bedre når den gjærer og modner i eik, betyr imidlertid ikke at ny eik er nødvendig, spesielt ikke nå som markedet etterspør friskere viner. VanningLitt mer tilbakeholdenhet når det kommer til eikebruk, kan skape magi, som enkeltdruevinene fra Herdade Grande og Herdade do Rocim (se ramme) dokumenterer. Til sist er omplanting dyrt, og gamle vinstokker er i dag mer ettertraktet enn noen gang. Selv med druesorten antão vaz i vinmarken, kan ikke vinbonden slippe unna klimautfordringene. Vanning er uunngåelig, spesielt for unge planter. For å beholde aroma og smak, samt av bærekrafthensyn, begrenser Esporão vanning så langt det lar seg gjøre. For tiden får hver antão vaz-plante 1,2 liter vann i året, mens de har et framtidig mål om 0,8 liter. Selv om Alentejo er velsignet med et av Europas største vannreservoarer – Alqueva-dammen – må vinbønder forberede seg på at forlengede tørkeperioder vil redusere vannivået i reservoaret til et nivå som gjør vann utilgjengelig. Tiago Macena er spesielt bekymret for den massive jordbrukssatsingen i kjølvannet av at dammen åpnet i 2004. Denne satsingen har skapt sterk konkurranse om en begrenset ressurs, selv om den våte vinteren 2020/21 har fylt reservoaret til randen. Samtidig forteller han at de gamle buskbeskjærte antão vaz-vinmarkene til Adega Marel ikke trenger vanning, så han snakker ikke for sin egen syke mor. Da er spørsmålet om vi kan kalle antão vaz en klimavinner? Jeg mener ja, for fordelene oppveier ulempene. Den er per nå Alentejos viktigste hvitvinsdrue etter at den har spredt seg fra sitt hjemsted, underområdet Vidigueira, og til alle åtte underområder i Alentejo. Dessuten gjør den suksess i Lisboa- og Tejo-regionene i vest. Det kan sågar hende at den finner veien til andre «ekte» nyverden-områder som Brasil eller Australia. Slik smaker antão vaz Endruevin med lite eller ingen eik Herdade Grande Selected Harvest Antão Vaz DOC Alentejo 2019 fra Herdade Grande byr på ganske intense toner av grønt gress kombinert med tropiske aromaer som ananas og guava, med steinmineraler i bakgrunnen. I munnen utvider det tropiske spekteret seg til også maracuya, banan og mango, men likevel moderat. På toppen av dette kommer en voksaktig oljekarakter. Forholdsvis høy syre bidrar med friskhet som balanseres av en kremete munnfølelse, middels kropp og et svakt tanninbitt. Eiken er ikke direkte merkbar, men en lett nøtte- og gjærkarakter forteller om kontakt med bunnfallet. En ganske lang ettersmak har et hint av bittermandel. Herdade do Rocim Ved første sniff, avslører Olho de Mocho Vinho Regional Alentejano 2017, typiske petroleumstoner i retning gummi, men etter hvert som vinen åpner seg strømmer aromaer som fennikel og anis på. I munnen finnes moden frukt, fennikel- og kokostoner. Takket være batonnage og en andel ny eik, har vinen en rund og behagelig munnfølelse, men ikke uten struktur. Druesortens syresvakheter til tross, er vinen overraskende frisk. Endruevin med eikemodning Quinta do Quetzal Den gullfargede Antão Vaz Reserva DOC Alentejo 2017 skjuler druesortens typiske aromaer bak lag av karamell, honning, bivoks og et anstrøk av oksidasjon fra eikemodningen. I munnen følges disse aromaene opp av valnøtt, søte krydder og litt alkoholsødme. Batonnage har gitt vinen er behagelig rund tekstur. Den er tørr med tydelig alkohol og ganske stor kropp, men den har også akkurat nok syre til å holde smaken frisk. Blandinger Herdade São Miguel Duften til Herdade São Miguel Colheita Seleccionada Vinho Regional Alentejano 2019 byr på gress, nektarin, litt kokos, sitron, godteri og et hint av druens typiske guava og oljekarakter. I munnen er den tørr med god syre og et lett preg av bittermandel og en lang ettersmak. Modning og syre er velbalansert. Selv om halvparten av vinen er modnet i 400 liters franske fat, er eikepreget dempet. Men den har en lett kremet tekstur som forteller sitt. Blandingen består av antão vaz, arinto, verdelho og viognier. Azamor Den sitrongule Azamor Selected White Vinho Regional Alentejano 2015 sender ut toner av urter og gress, et anstrøk av guava, steinfrukt, sitron og grapefrukt. I munnen finnes vanilje fra delvis gjæring i fransk eik, litt godteri og et hint av oksidasjon som følges opp av en lett kremete tekstur. Vinen har en god sitrusaktig friskhet, men siden halvparten av miksen utgjøres av arinto, kunne man ventet mer syre. Fonte de Paredes Til å være en billig vin, er Monte Fuscaz Vinho Regional Alentejano slett ikke verst. Blandingen av antão vaz, verdelho og chardonnay, gjør de typiske antão vaz-aromaene mindre fremtredende, men likevel merkbare. Snille toner av sitron, litt anis, litt bunnfallspreg og steinmineraler følges av lett grapefruktbitterhet i finishen. Vinen er frisk med middels fylde og null eik.

Menu

Logg inn

Varmeelskende druesorter er løsningen

Events

Kommende Kurs

Du kan bare glede deg til å fylle glasset med denne

Forsiden akkurat nå - 2

Soløye er trolig verdens raskeste middag

Forsiden akkurat nå - 3

Disse 2023-californierne vil overbevise deg en gang for alle

Forsiden akkurat nå - 4

Tenk om alle rimelige bordeauxer hadde vært så god som denne

Forsiden akkurat nå - 5

Så enkelt lager du en lekker blåskjellsuppe

Forsiden akkurat nå - 6

By på en nydelig rett med breiflabb i dag