Siden 1. mai for mange fortsatt betyr mer enn er en fin fridag midt i den deiligste vårtiden, er det en gyllen mulighet til å servere noe ekstra godt, og hvorfor ikke god gammeldags festmat.

Mer vårmat finner du her

På seksti- og syttitallet var i alle fall 1. mai (nesten) like stort for ungene som 17. mai. I alle fall var det første anledning til å ta på vårens pensko og selv om været ikke tillot bare lår, kunne du ha strømpebukse under knestrømpene.

Og 17. maisløyfa fikk anledning til å møte vårsola på forskudd. Det var tider, det. Mimring er alltid god underholdning. Og det er det også å trekke frem barndommens yndlingsretter.

Omgang med hammeren

Selv om vi i dag definerer det mindre edle biffkjøttet som uegnet til festbruk, var bankekjøtt eller -biff definitivt fin mat til langt ut på 70-tallet. Ferskt storfekjøtt var nemlig ikke til hverdags. Og indre- og ytrefilet som vi i dag like gjerne spiser på en tirsdag, var helt uoppnåelig for de aller fleste.

Bankekjøtt derimot var noe av det mest eksklusive på manges familiemenyer. Bankekjøtt er rimelig selvforklarende. Siden det ikke er det aller møreste lårstykket, trengs det en skikkelig omgang med kjøtthammeren eller biffbankeren som de fleste kaller dette nyttige våpenet.

Overgjæret tradisjonsøl

Og etter å ha godgjort seg i kjøttkraft tilsmakt med løk og laurbærblad og jevnet med melet fra paneringen av kjøttet blir det en saftig og god kjøttrett som vil vekke begeistring hos alle. I god gammel festånd er tilbehøret kokte poteter som er surret i smør og drysset med persille (kruspersille vel å merke) og grønne selskapserter eller rosenkål.

Les om drinker og cocktails med øl

En rett som er relativt lett å velge vin eller øl til hadde det ikke vært for tyttebærene. Det hele avhenger altså av hvor stor plass de får på tallerkenen. Forutsatt at de spiller en klar birolle, kan du trygt følge våre forslag. Vi er på jakt etter et middels kraftig øl eller en tilsvarende rødvin.

Vi må imidlertid se bort fra favorittpilsen, og heller velge et mørkere øl. Men vi behøver ikke gå veldig langt ut på fargeskalaen, for innen kategorien pale ale, overgjæret øl med lysere malt og tydelig men ikke dominerende innslag av humle, finnes gode kandidater.  

Bayer går også bra

Det dynamiske norske bryggeriet Nøgne Ø reintroduserte den gode gamle murerfasongen om enn i litt redusert format (50 mot 70 cl). Nøgne Ø Pale Ale gjør seg derfor på flere måter godt sammen med bankekjøttet.

Ikke bare er det et håndverksøl laget etter gode gamle tradisjoner som også visuelt er en tanke retro, men også innholdet er som skapt for denne type mat. Maltpreget og bitterheten er veldig godt balansert i dette fruktige, friske og fyldige ølet.

Hvis du ikke har tid til å ta turen innom polet, fungerer bayere som Hansa Bayer og Frydenlund Bayer veldig godt til. Litt mer anonyme enn det nevnte ale-et men både friske og fruktige og akkurat passe fyldige til.

Spansk modenhet

Foretrekker du vin til bankekjøttet, må du imidlertid på polet. Denne retten ønsker seg en saftig rødvin med overvekt av mørke lett modne bæraromaer, middels kraft og ikke for markant tanninbitt. I denne klassen har vi et hav å velge mellom, men siden det er fest ønsker vi noe mer raffinement enn de hverdagslige vinene under hundrelappen.

Den første vinen som renner oss i hu er gjerne en bordeaux. Men i stedet velger vi en nordspansk cabernet med en viss modenhet. Gran Coronas Reserva 2013 fra Torres er både moden og fyldig med et anstrøk av eleganse. Møtet med maten er harmonisk og behagelig, og det er vinens gode ettersmak av modne bær og mokka som sitter igjen.

Lekker pinot noir

En annen klassisk vin som passer til slike kokte kjøttretter er en burgunder. Og gjerne en med et par år bak seg slik at vi kan ane de flotte aromaene pinot noir fra dette området utvikler. Slik vin er ikke billig, og utvalget i polhyllene er svært begrenset.

Mercurey Clos Tonnerre 2013 fra Michel Juillot er en flott representant for sitt område og en nydelig vin i seg selv. Og et elegant følge til maten, men overfor denne vinen er det ekstra viktig å moderere inntaket av tyttebær.