Den orientalskinspirerte fasaden har gjort Cos d'Estournel til et landemerke. Når du ser den, vet du at du har forlatt Pauillac og entret St. Estephes univers. Hvor Cos, blant venner, er den største stjernen.

Takket være Louis Joseph Gaspard Lacoste de Maniban Marquis d'Estournel som i 1811 arvet noen vinmarker rundt landsbyen Cos og som snart innså at kvaliteten på vinen var i en klasse for seg. Nærheten til Lafite, som ligger helt nord i Pauillac, på grensen til St. Estephe, og som har hatt ledertrøya helt siden 1600-tallet, ga han ideen om å skape en sann grand cru. Noen år etter, i 1820, reiste han slottet, men i starten var det heller "ordinært". Etter sine mange handelsreiser til India ble han så inspirert at han la til alle de orientalske elementene.

Ginestet-familien overtok i 1917, og etter det fulgte en lang periode med én fast hånd, nemlig Prats-enes, hvor særlig Bruno og nå sønnen Jean-Guillaume sørger for å vedlikeholde Cos' plassering blant 2. cru-ene. Elefantene som du finner "overalt" på Cos i dag, var imidlertid ikke en del av det opprinnelige uttrykket. De ble introdusert av Prats på 1990-tallet, for å understreke slottets indiske historie. Også den majestetiske ytterdøren til slottet er av nyere dato, men den kommer ikke fra India, derimot fra Zanzibar.

Det var i 2000 at Reybier kjøpte Médocs mest spektakulære slott. Da hadde det vært drevet på best tenkelige måte av Prats-familien i nesten et århundre, men hadde behov for større finansielle muskler for å kunne gjennomføre en større oppgradering. Disse ressursene satt Reybier på etter at han hadde solgt sin pølse- og skinkeindustri til amerikanske Sara Lee. For kjøpesummen etablerte han luksushotellene La Reserve i Geneve, Paris og Ramatuelle (St. Tropez), og altså Cos. Senere har han plukket med seg både Hetszölö (Tokaj) og legendariske Montelena i Calistoga, Napa. Selv om Reybier kommer fra Lyon, har han ingen røtter innen vin. Derfor sørget han for å ha med seg Jean-Guillaume Prats videre, som slottsdirektør.

Den er den første i Bordeaux (og én av fire-fem i verden) som utnytter tyngdekraften 100 prosent. Her pumpes det overhodet ikke. Det sørger fire heiskonstruksjoner for, som beveger seg over en avstand på 30 meter i høyden. Under maserasjonen tappes mosten fra bunnen av tanken over i heiskontaineren som løftes opp og fyller innholdet tilbake til tanken igjen fra toppen. Kjelleren inneholder til sammen 72 koniske ståltanker av forskjellig størrelse.

Valget falt på en konisk form siden mosten alltid flyter den raskeste veien. Jo lavere stand det blir i en slik tank, jo bredere vil "hatten" av drueskall spre seg. Og når mosten fylles opp igjen blander den seg med drueskallene på en veldig effektiv måte. Uttrekket blir derfor optimalt og eksponeringen overfor oksygen minimal.

Fra druene kommer inn i kjelleren kontrolleres oksygentilgangen. Avstilkingen foregår i en CO2-kjølt tunnel. Druene er nå kalde og gjennomgår en maserasjon før gjæringen starter.

På den måten får de veldig tidlig en oversikt over de ulike elementene og hva som peker seg ut til å bli en verdig del av den "store vinen". Men det er alltid druer fra planter som er eldre enn 20 år. Gjennomsnittet er 35 år, og beplantingen er i god Médoc-tradisjon, mellom 8 og 10.000 planter pr hektar.

I motsetning til mange andre slott, settes den endelige vinen sammen før den malolaktiske gjæringen som altså skjer i fatene. Her er det 80 prosent ny eik, og fatene kommer fra ni ulike bøkkere.

Cos d'Estournel skiller seg også fra sine naboer ved å ha en høy andel merlot, for enkelte årganger så mye som 45 prosent. Det skyldes den spesielle topografien på eiendommen, Slottet ligger nemlig på en liten høyde. Lokalt heter den La colline de cailloux, grushøyden. Siden den ligger 20 meter høyere enn Gironde, har den et ekstra dypt lag av grus som jo er perfekt for cabernet. Men på sidene hvor det er kalkholdig leire samt i de østvendte hellingene er det merlot som dominerer.

Paradoksalt nok er Cos-stilen for "le grand vin" beholdt i 2006og 2007 hvilket demonstrerer potensialet til slottets cabernet. Den byr ikke bare på kraft men også stort raffinement og sensualitet. Og så er den svært lagringsdyktig. Cos er dessuten en vin som holder seg bemerkelsesverdig lenge i samme "posisjon". 1988 virker i øyeblikket "ikke en dag eldre" enn eksempelvis 2001, og begge er for øvrig virkelig lekre. Alle nyansene som forandrer seg etter hvert som vinen blander seg med oksygenet: solbær, kjølige mørke bær, lær, kjøtt, krydder, eksotisk trevirke, mineraler. Den store deilige munnfullen med den flotte syren og den nydelige fastheten og den utrolig lang ettersmaken, ja, det er bare å bøye seg i støvet. 2006 og 2007 dokumenterer imponerende konsistens. Det er all grunn til å ha store forventninger til både 2008 og 2009 som er de første til å komme ut fra den nye vinifikasjonskjelleren.

Disse årgangene får snart en plass i den imponerende boutique-vinkjelleren. Den inneholder (nesten) hele porteføljen av årganger helt tilbake til 1865. Renoveringsarbeidene er snart gjennomført. Og da vil Cos d'Estournel åpne noe mer opp for besøkende, men du må fortsatt forhåndsbestille omvisning. Da får du med deg også det lille museet som viser Cos' spennende og eksotiske historie.

Foto: Jan H. Amundsen og Cos d'Estournel