Det var ikke så mye tonic på markedet i min oppvekst. I kjelleren stod det kasser med noe som ikke var brus, det hadde vi ungene testet og det smakte ikke godt. Soda, selters og bitter lemon var rett og slett udrikkelig for en barnlig smak.

Brus smaker godt og dette gjorde det ikke. Derfor fikk de voksne ha denne ikke-brusen i fred. Den ble brukt til drinker når det var  selskap i huset. Og det var som regel alltid pjolter det var snakk om. Brandy eller whisky med soda eller det som verre var, altså den før nevnte selters eller bitter lemon.

Den siste jeg hørte nevne ordet pjolter var min farmor, og hun tok sin siste i drink i 1998. For den generasjonen var pjolter rett og slett en drink, eller den eneste drinken de drakk og sikkert den eneste de visste om.

Mens tilbudet av pjolteringredienser lenge var begrenset, det gikk for det meste i Eau-de-Vie og Upper Ten, og for det meste club soda, er situasjonen i dag en helt annen. Utvalget er til tider nesten for godt, for det er vanskelig å velge.

Til ukens drink valgte jeg derfor en sødmefylt og rund blended whisky, The Famous Grouse Sherry Cask Finish som har fått ekstra smak fra sherryfatfinishen.

Er du en sann whiskyelsker (som jeg), trengs helt klart mer. For mer kompleksitet og konsentrasjon, gå for Balvenie Doublewood 12 y.o. - den finnes sågar i 60+ polutsalg.

Jo mer du investerer i whiskyen, jo mer nøytral bør tonicen være. For den siste bruk gjerne soda, mens for den første kan du godt bruke en lettere tonic som Luscombe Cucumber Tonic Water

Indian tonic som jo er det vanligste, synes jeg kræsjer for mye med whiskykarakteren i den forstand at fatpreget og -tanninene løftes fram, og det er ikke det vi ønsker. 

Her kan du søke i Apéritifs drinkbase med over 2000 oppskrifter

Bli abonnent på Apéritifs Mat & vinklubb og oppnå store fordeler samtidig