At Perrier-Jouët har fått en slik fremskutt status, er takket være grunnleggeren. Pierre-Nicolas-Marie Perrier kom fra en vinbondefamilie men hadde slått seg opp som korkforhandler.
Perrier hadde altså en mer jordnær tilknytning i motsetning til de øvrige champagneprodusentene som enten stammet fra aristokratiet eller de mange tyske grossistene som inntok Champagne i denne hektiske epoken av områdets historie.
Derfor hadde han en inngående kjennskap til regionen og visste eksakt hvor de beste vinmarkene var. Han kjøpte mange parseller mellom 1806 og 1809, altså før champagnehuset var et faktum. Oppkjøp og nyplanting fortsatte utover 1800-tallet, og i dag teller porteføljen 65 hektar.
Perrier var dessuten en av de første til å prioritere chardonnay i druemiksen - i dag utgjør den 56 prosent av vinmarkene. Og til å lage en tørr champagne - som respons på kravet fra det viktige britiske markedet. Og til å lansere en årgangschampagne. Og som om ikke det var nok, var han den første til å sette landsbyens (cru'ets) navn på etiketten.
Derfor etablerte huset veldig tidlig en kvalitetsprofil som siden har vært holdt i hevd. Men det var først med lanseringen av Belle Epoque-cuvéen i 1964-årgangen at huset fikk sin prestisje personifisert og ble et ikon som dyrkes av så vel kjennere som champagneelskere.
De innsmigrende aromaene støttes av flotte syrer og en lett bitterhet i finishen. Champagnen er dominert (50-55 prosent) av chardonnay fra Avize og Cramant i Côte des Blancs, men har mye (40-45) pinot noir fra Mailly, Verzenay og Verzy i Montagne de Reims samt i enkelte årganger også litt pinot meunier fra Dizy i Vallée de la Marne.
De 35 prosentene med pinot noir kommer fra nordsiden av Montagne de Reims og bidrar derfor ikke med kraft men med en lett og fruktig karakter. Målet er at selv med mye røde druer skal Perrier-Jouëts lette og elegante stil skinne gjennom.
Og Belle Epoque Blanc de Blancs som kommer fra de to beste parsellene i Cramant på til sammen tre hektar, har så langt gitt kun to årganger, 1993 og 1999. Med denne cuvéen har Perrier-Jouët laget en konseptmessig utfordrer til Krugs Clos du Mesnil som riktignok er laget av druer fra én enkelt og helt spesiell parsell i Le Mesnil-sur-Oger.
Perrier-Jouët liker å sammenligne seg med Louis Roederer. Ikke bare på grunn av likheten mellom husenes toppcuvéer Cristal og Belle Epoque, men også fordi størrelsen på produksjonen er den samme, 2,5 millioner flasker.
Det er et stykke unna Mumms volum på nærmere 9 millioner, for øvrig regionens tredje største produsent, som sammen med Perrier-Jouët ble kjøpt opp av Seagram's i 1959. Begge ble i 2001 innlemmet i Allied Domecq-porteføljen.
Foto: Perrier-Jouët, Cephas
