Drikke
De store klassikerne

De store klassikerne

Ch. de Beaucastel og Ch. la Nerthe er bunnsolid plantet i Châteauneuf-du-papes jord.
19 Oktober 2006 - 09:56

450 års historie gir godt grunnlag for benevnelsen klassiker. Ch. de Beaucastel har derfor en tilnærmet adelig, eller skal vi si pavelig posisjon i appellasjonen. Men det var først i 1909 da Perrin-familien kom inn i bildet og vinmarkene ble plantet på ny etter phylloxera at slottets virkelige storhetstid begynte. Utviklingen skjedde parallelt med arbeidet med å isolere Châteauneuf-du-papes stjernepotensial som endte med AOC-grensene i 1936. I dag er femte generasjon allerede engasjert i den 100 hektar familieeide vingården.

Men det er ikke bare historien som gjør at Beaucastel står ut fra mengden. En ting er dens posisjon i den nordligste og dermed kjøligste ytterkanten av appellasjonen og platået med rullesteinsjordsmonn som er et av de viktigste særpregene ved Châteauneuf-du-pape. En annen er at Beaucastel er tro mot de 13 druene i AOC-miksen. Et tredje forhold er den svært høye andelen mourvèdre (30 prosent) hvilket er en risikofaktor gitt det forhold at denne druen befinner seg i sin ytterste randsone. Nord for Beaucastel er det nesten ikke mulig for denne druen å modne.

Utfordrende druemiks
Også counoise er en drue som Perrin-familien trykker til sitt bryst. - Vi liker ikke varme viner, men derimot viner med litt mer skarpe kanter. Derfor trenger vi mourvèdre og counoise siden de er senere modne enn de andre og balanserer derfor det tunge preget som svært moden grenache kan gi, forklarer François Perrin som i dag styrer skuta sammen med broren Jean-Pierre og sønnene Marc, Pierre og Thomas. Men han innrømmer at særlig mourvèdre i år som 1982, 1983, 1987, 1991, 1997 og 2002 ikke ville modne tilstrekkelig og derfor ble utelatt fra druemiksen. I den grad den store Beaucastel ble laget. I 2002 ble nemlig alt deklassifisert til châteauneuf-du-pape signert Perrin & Fils, som samler familiens aktiviteter utenfor Beaucastel. I slike år blir derimot syrah mer spiselig.

Men også i et perfekt år som 2004 ble syrah vellykket siden det gunstige forholdet mellom dag- og nattemperaturer løfter frem blomsterkarakteren i denne druen. Totalinntrykket av Beaucastel 2004 smakt som fatprøve er en svært harmonisk vin med parfymert bærfrukt og veldig gode syrer som gir den en fascinerende friskhet. Ulikt andre regioner i Frankrike ble volum lavere enn i 2003. Hos Beaucastel endte det på fattige 20 hl/ha. Årsaken var en usedvanlig sterk Mistral-vind som kom opp i 70 km/t og som tørket ut druene. Til og med kjellerne måtte vannes siden luftfuktigheten var falt til et unormalt lavt nivå.
2005 er en like uproblematisk årgang med større volum enn 2004. Begge kan sammenlignes med 1990, i følge François.

Beaucastel 2003 derimot er mer som 1989 og 1976. I dag er den allerede svært åpen og krydret i retning julekrydder, svart pepper, eksotisk trevirke, appelsinskall, søte varme bær og mørk sjokolade/mokka. Om det kan høres ut som gløgg, er det feil for her er godt med syrer og fine tanniner. - En Beaucastel for det amerikanske markedet, fleiper François.

Terroir er sjef
Et fjerde særpreg med Beaucastel er biodynamisk jordbruk. Men det er ikke noe markedsføringsfremstøt skal vi tro François: - For oss er det en filosofi vi har stor tro på og ikke noe vi gjør bare for syns skyld. Vi tror også at smaken blir bedre når plantene har det godt. Men vi er ingen ayatollah'er når det gjelder biodynamisk dyrking og ønsker å fjerne mystikken rundt det hele. Biodynami er egentlig så nær det naturlige jordsbruket du kan komme, hevder han og fortsetter:

- Vi passer på å alltid være langt under anbefalte grenser for de tillatte hjelpemidlene. Derfor bruker vi homøopatiske doser av kobbersulfat mange ganger i stedet for mye én gang. Målet er hele tiden å opprettholde balansen og ikke forandre sammensetningen i jordsmonnet. På den måten beholder vi den naturlige syre- og sukkerbalansen i druene. Konvensjonell dyrking gir viner som er tunge og ufriske, og det er ikke slik châteauneuf-du-pape skal være.

Det var faren Jacques som konverterte til biodynamisk dyrking, og det allerede i 1964. Vinmarker som overtas av andre må gjennom en sju år lang renselsesprosess før de erklæres "giftfrie". Og Perrin-familiens investerer like mye ressurser i sine côtes-du-rhône'er selv om ikke alle er sertifisert som biodynamiske. Det jobbes mye med at det enkelte jordsmonnet skal skinne gjennom - uavhengig av nivå.

- Vi er vinbønder ikke winemakers. Derfor tas alle beslutninger på bakgrunn av det som skjer i vinmarken. Vi smaker alltid på druene, på skallene og steinene, før vi bestemmer hvordan vinifikasjonen skal gjøres. Blant annet valgte vi en vesentlig kortere maserasjon i 2003, understreker Francois.

Og nettopp det året demonstrerte biodynamien sin styrke siden disse vinmarkene tålte tørken bedre enn de som ennå ikke var konvertert. Forklaringen er at jordsmonn rike på organisk materiale er bedre rustet til å stå imot naturens luner. Men Francois understreker at det ikke er biodynami alene som er forklaringen på at enkelte planter tåler tørke bedre enn andre. Lokale forhold spiller også mye inn.

Solrike terrasser
I motsatt ende av appellasjonen ligger Ch. la Nerthe hvis visuelle og historiske grandeur overskygger Beaucastel. Ch. la Nerthe som kanskje det nærmeste vi kommer et ekte vinslott i Châteauneuf-du-pape. Det hele startet i 1560, og slottet har en av de eldste kjellerne i hele landet. Vinen herfra var ettertraktet allerede på 1700-tallet. Også her omkranses slottet av vinmarker, 90 hektar til sammen. Og også her har sansen for naturlig jordbruk grepet om seg. Siden 1998 er la Nerthe nemlig økologisk.

Kaffeprodusenten Richard kjøpte prakteiendommen i 1985 men overlot ledelsen til Alain Dugas som har gjennomført en omfattende oppgradering av så vel vinmarker som kjeller. Blant annet ble det boret tusenvis av luftehull i veggene til den 500 år gamle kjellerne for å optimalisere ventilasjonen. Dugas skifter dessuten alle fatene, både de store foudres og de mindre fûts, hvert andre til tredje år.

I 2001 utgjør vinen modnet i de mindre fatene 40 prosent av miksen. Dette til tross er ikke fatpreget dominerende. Men la Nerthe har en ganske annerledes og noe mer tradisjonell druemiks enn hva tendensen er i regionen. Grenache står for mindre ennhalvparten samtidig som syrah har en uvanlig høy andel, fra en fjerdedel for standardcuvéen til en drøy tredel i toppcuvéen Cadettes. Og mourvèdre har også her større betydning enn hos mange andre produsenter. For Cadettes er det snakk om 30 prosent eller høyere.

Slottets vanlige châteauneuf-cuvée er i 2001 noe mer animalsk enn de fleste, men lær- og kjøttpreget er godt balansert av krydder og røyktoner samt ikke minst modne røde bær og den karakteristiske lakrisen.

La Nerthes vinmarker ligger som terrasser ned mot Rhônen med en sørvestlig eksponering. Hvilket bidrar til at mourvèdre oppnår god modning. Og at grenache stortrives. Helningen i terrenget gjør nemlig at eiendommen har parseller med svært tykt rullesteinslag. Dessuten er jordmonnet er en tanke mer leirholdig enn eksempelvis hos Beaucastel.

Mini-châteauneuf
På den tiden da grensene for AOC Châteauneuf-du-pape ble dratt opp, var det vanlig å velge naturlige grenser for appellasjonen. Veien som i dag heter N7 var en slik uten at den markerer noe kvalitativt skille. Derfor havnet en del av Beaucastel utenfor, og Coudoulet, som var det opprinnelige navnet på hele eiendommen, teller i dag 35 hektar. Coudoulet betyr for øvrig rullestein på provencedialekten. Selv om ikke hele vinmarken har identisk terroir med selve Beaucastel - jo lenger vekk fra grensen, jo mindre blir rullesteinene for til slutt å ende opp i grus - gir den druer med svært høy kvalitet.
 
Og Coudoulet er på alle måter en mini-Beaucastel også når det gjelder druemiks. Bortsett fra at syrah og cinsault har overtatt plassen til de mindre viktige sortene.
 
Men ikke alt fra denne vinmarken ender opp i Coudoulet som kun lages i et antall av 100.000 flasker. Druene fra de yngste plantene skilles ut og noe inngår dessuten i Réserve Perrin som for øvrig også er en minichâteauneuf siden mesteparten av druene kommer fra Jonquières noen kilometer mot øst.
 
Nabo med Coudoulet er Clos du Caillou som ble utelatt fra det gode selskap da eieren nektet å ta imot representantene for INAO da de streket opp grensene. Heldigvis for dagens eier, Sylvie Vacheron, kom de tilbake året etter slik at deler av den opprinnelige skogkledde eiendommen ble inkludert. Skogen ble fjernet og beplantet da Sylvies far kjøpte eiendommen samtidig som det gjennom årene ble kjøpt opp parseller. Toppcuvéen Quartz henter sine druer fra vinmarker som er nabo med legendariske Ch. Rayas. Men côtes-du-rhône med châteauneufkvaliteter er hovedproduktet og det beherskes til fulle. Særlig er det Bouquet des Garrigues og le Clos du Caillou Villages som kan konkurrere med mang en châteauneuf. Og dermed representerer noe av den beste vinvalutaen i området.
 
Domaine Janasse har også vinmarker på den gale siden av veien og er nabo med både Clos du Caillou og Coudoulet. Men stilen er annerledes. Særlig for Terre d'Argile Villages som er en miks av like mengder grenache, syrah og mourvèdre samt høy andel barrique. Les Garrigues er laget av druer fra 60-80 år gamle grenacheplanter og er enormt jordsmonnspreget. Også den går utenpå det meste.

Få unike vintips sendt rett til din mobil
Annonse
Vintips som sms

Få unike vintips sendt rett til din mobil

Du står på polet og vet ikke hva du skal velge. Fortvil ikke – for hjelpen er nær: Bestill vår sms-tjeneste og du får 2 ukentlige vintips.

Les hele saken

Artikler detail - section 11

Mesteren med pinot noir-champagne tar det enda lenger
+

Mesteren med pinot noir-champagne tar det enda lenger

Det tradisjonsrike champagnehuset Bollinger har i de senere år intensivert sitt fokus på pinot noir og blanc de noirs-champagne gjennom lansering av flere terroirspesifikke cuvéer.

Les hele saken

Artikler detail - section 11 Dagens rett

Slik finner du det beste drikkefølget til ribbe
Tester
Drikke til ribbe

Slik finner du det beste drikkefølget til ribbe

Juleribba skal man ikke tukle med, og ikke drikkefølget heller, tenker du kanskje. Men om du har lyst å prøve noe annet, får du noen gode alternativer her.

Les hele saken

Artikler detail - section 11 Dagens rett 2

Slik lager du middelhavsinspirert gryte med lam
Dagens rett

Slik lager du middelhavsinspirert gryte med lam

I dag kan du la søndagsmiddagen passe seg selv mens du gjør andre ting. Og det passer perfekt i den travel adventstiden.

Les hele saken

Artikler detail - section 11 Ukens vin

Denne jordskokksuppen får ekstra smak og kraft fra blåskjellene
Dagens rett
Kremet jordskokksuppe med blåskjell

Denne jordskokksuppen får ekstra smak og kraft fra blåskjellene

Jordskokk er sammen med blåskjell blant vinterens delikatesser. Når de kombineres, blir det ekstra mye smakskraft og dermed en aldri så liten fest.

Les hele saken
Forsiden akkurat nå
Mesteren med pinot noir-champagne tar det enda lenger
+

Mesteren med pinot noir-champagne tar det enda lenger

Det tradisjonsrike champagnehuset Bollinger har i de senere år intensivert sitt fokus på pinot noir og blanc de noirs-champagne gjennom lansering av flere terroirspesifikke cuvéer.

Les hele saken

Forsiden akkurat nå - 2

Slik finner du det beste drikkefølget til ribbe
Tester
Drikke til ribbe

Slik finner du det beste drikkefølget til ribbe

Juleribba skal man ikke tukle med, og ikke drikkefølget heller, tenker du kanskje. Men om du har lyst å prøve noe annet, får du noen gode alternativer her.

Les hele saken

Forsiden akkurat nå - 3

Dette drikker du til pinnekjøtt
Tester
Drikke til pinnekjøtt

Dette drikker du til pinnekjøtt

De siste årene har det blitt mer og mer populært å velge vin i stedet for øl og akevitt til pinnekjøttet, men hva skal vi tenke på før valget tas?

Les hele saken

Forsiden akkurat nå - 4

Slik velger du perfekt drikke til lutefisken
Tester
Drikke til lutefisk

Slik velger du perfekt drikke til lutefisken

Hvis du har lyst til å prøve noe nytt til lutefisken, eller ønsker deg flere alternativer så får du vite alt du trenger her

Les hele saken

Forsiden akkurat nå - 5

Omelett kan også serveres i burgerbrød
Dagens rett

Omelett kan også serveres i burgerbrød

Omelett er alltid lettlaget, men prøv å servere den som burger, og bli overbevist.

Les hele saken

Forsiden akkurat nå - 6

Slik lager du middelhavsinspirert gryte med lam
Dagens rett

Slik lager du middelhavsinspirert gryte med lam

I dag kan du la søndagsmiddagen passe seg selv mens du gjør andre ting. Og det passer perfekt i den travel adventstiden.

Les hele saken
Få ukentlig nyhetsbrev fra Apéritif rett i innboksen din Hver søndag får du de mest leste sakene fra Apéritif
Les mer om de andre nyhetsbrevene våre her