Pataille Bourgogne Aligoté Le Charme aux Pretres 2017 er en imponerende hvitvin med stor dybde og konsentrasjon. Den får sine druer fra en parsell plantet i 1949 som er østvendt ved 280-300 m.o.h. som er den nedre delen av denne åsryggen som går langs hele Côte d’Or nærmest uavbrutt til den stopper i Santenay. Jordsmonnet her er en blanding av rødlig jord og fossilholdig kalkstein og mergel.

Pataille Bourgogne Aligoté Champ Forey 2017 får fine druer fra en parsell som er plantet mellom 1932 og 1961 og som ligger litt lavere i landskapet. Den har litt mer eplefrukt på toppen og en mer saltpreget ettersmak, men også den med stor konsentrasjon.

Dette er nok viner som vinbøndene i Burgund i tiden før vinluskatastrofen ville nikket anerkjennende til, for den gang hadde druesorten et godt renomme. Mange kilder peker på at det ikke var gitt at det bare var chardonnay som sørget for å gjøre hvitvinene fra Côte de Beaune ettertraktede. Så er da også aligote nært beslektet med chardonnay (samme foreldre, nemlig pinot noir og gouais blanc som etter phylloxera fullstendig overtok scenen.

Den er mer robust enn chardonnay og mer produktiv. Men kombinasjonen av gamle vinstokker som i tilfelle med vinene fra Sylvain Pataille, gjør at druetypen skinner i vins form. Det vil si den er mer kompleks enn elegant, den stygge andungen er en god parallell, siden den vokser med alderen i flasken.

Sylvain Pataille er en av initiativtakerne til Les Aligotéurs, en gruppe av produsenter som har som mål å demonstrere denne druens potensial og styrke. Denne nystartete gruppen har allerede mer enn 50 medlemmer som alle har en historikk når det kommer til å produsere kvalitetsaligoté . For det er ikke all aligoté som er like god.

Se utvalget av aligoté på polet

Mitt første møte med druen, riktignok for noen tiår siden, var ikke spesielt minneverdig. Men den er Burgunds nest mest utbredte hvitvinsdrue, så det er mye av den, særlig av moderne kloner. Det var også en av grunnene til at borgermesteren i Dijon, Felix Kir, i sin tid lanserte ideen om å blande den med byens berømte solbærlikør, cassis de Dijon, til drinken kir. Aligoté av moderne kloner er en nøytral og syrlig hvitvin som drukner i solbærsødmen.

Les mer om kir her

En aligoté av Sylvain Patailles kaliber hører altså ikke hjemme her, for de gamle klonene gir en helt annen karakter. Selv utseendet er forskjellig all den tid druene fra de moderne klonene har grønt skall, mens de «før-industrielle» er mer gylne, også kjent som aligoté doré.

Les mer om andre produsenter av aligote

Sylvain Pataille holder til i Marsannay-la-Côte hvor han har 15 hektar som dyrkes etter biodynamiske prinsipper, men er siden 2008 økologisk sertifisert. Det innebærer i dette tilfelle spontangjæring (kun druenes egne gjærsopper) og lite svoveltilsetting før flasketapping.

Han lager faktisk fem ulike aligotéviner, og må derfor regnes som en spesialist. En annen spesialitet er hans chardonnay rose – en rød chardonnaymutasjon som han tilfeldigvis kom over i 2002 og som han dyrket videre på i en vinmark med en tetthet på 20.000 planter per hektar. Pinot noir er likevel hovedgeskjeften som hos andre Marsannay-produsenter.

Merk disse vinene som favoritter og/eller legg dem i din digitale vinkjeller

Hvis du vil ha tips om flere slike viner, sørg for å registrere deg for våre nyhetsbrev 

Du kan også få vintips sendt som sms - les mer om det her

Alt som er godt her i livet kommer i små porsjoner. Det gjelder også for god vin. Siden denne spalten er veldig populær, kan de omtalte vinene bli utsolgt i løpet av kort tid. Noen ganger er det snakk om midlertidig utsolgt. Da kan det lønne seg å prøve igjen etter en uke. For viner som velges ut som godbiter er det dessuten mindre tilgjengelighet enn for ukens vin. Det er gjerne dyrere viner. Men også disse kan bli raskt utsolgt, og da er det ofte et år til de kommer på polet igjen, men da som ny årgang.  Den som venter på noe godt....