Den californiske vinforleggeren Jo Diaz la merke til at luktesansen endret seg da hun passerte 60 år. Åtte år senere konkluderer hun med at det tar lengre tid å fange opp alle vinens aromaer enn før, men at hun fortsatt har stor glede av vinsmaking.
Decanter.com har sett på vitenskapen bak dette forholdet. Konklusjonen er at luktesansen svekkes mer enn evnen til å smake med alderen.
Smakssansen er derfor mer stabil selv om antall smaksløker blir færre over tid. Men siden smaksløkene er spredt over hele tunga, vil ikke den enkelte oppleve det som om sansen er svekket.
Dessuten er evnen til å kjenne tekstur en annen og viktig del av vinsmaking som altså ikke forringes.
Store individuelle forskjeller
Den delen av smaken som svekkes først er evnen til å kjenne bitterhet. For menn skjer dette jevnt over tid, mens det for kvinner starter ved overgangsalderen. Noen studier peker på at opplevelsen av salt raskere blir svakere enn for surt og søtt. I praksis vil det si at jo eldre du blir, jo mer salt må du tilsette maten, for at den skal smake.
Når det gjelder luktesansen, viser en amerikansk studie at nærmere en tredel av befolkningen over 70 år opplever problemer og en annen at 62,5 prosent av de over 80 år er svekket. Det er altså store variasjoner, men generelt kan man si at det blir vanskeligere å skille mellom aromaer med alderen, men at graden i utviklingen er svært individuell.
Forurensing og medisin får skylda
Det er mange teorier for årsaken til at sanseevnen svekkes. Forurensing påvirker smak og lukt, det gjør også leversykdommer og diabetes, bihule- og ørebetennelse samt virussykdommer som hepatitt og influensa. Det skjer ved en raskere celledød og at nye «lukteceller» ikke bygges opp.
Flere av disse forholdene påvirker også smaken. Spyttproduksjonen er viktig for smaken, derfor er medisinbruk som tørker ut munnhulen, med på å redusere smaksevnen. Og for mye alkohol irriterer smaksløkene samtidig som det reduserer følsomheten i munnhulen.
Foto: Rudyanto Wijaya