Terra Vecchia har for de fleste nordmenn lenge vært synonymt med korsikansk vin. Både den røde og den hvite vinen som for øvrig er skreddersydd for det norske markedet, og derfor ikke noe du vil finne i korsikanske vinkart, gir helt ok valuta for de åtti kronene de koster. Selv om begge har en viss lokal karakter, er det et godt stykke unna de virkelig gode vinene fra denne øya som av franskmenn kalles skjønnhetens øy.

Clos Poggiale 2001 (4608701) dufter virkelig av Korsika. Solvarmt jordsmonn, snev av pinje, beitende sauer, urter, kaffe, røyk og siden det er en vin - også modne mørke bær. En vin med tydelig karakter med andre ord, ikke bare i duften men definitivt også i smaken som henter opp mange av de omtale aromaene. Den er bløt men fyldig med god stofflighet og fine tanniner mot slutten. Ettersmaken byr på jordsmonnspreg i retning mokka og lakris. En spennende vin som er perfekt til rødt kjøtt som lam, okse og vilt, gjerne tradisjonelt tilberedt, for eksempel i leirgryte i ovnen. Men også i form av klassisk steik. Selv om myke saueoster (brebis) ikke er særlig utbredt her til lands, er matchen verdt å jobbe for.

Ukens vin er laget av samme produsent som Terra Vecchia. Nemlig velkjente Skalli (Fortant de France) som kjøpte vingården Côteaux de Diana allerede i 1963. De siste ti årene har den vært drevet av ekteparet Elise og Christian Costa. Allerede i 1966-67 begynte Skalli-familien med nyplantinger. Siden den gang er beplantet areal på hele øya gått ned fra 30.000 hektar til en firedel hvorav kun 2.600 er innenfor AOC-områdene. Årsaken er selvsagt overgangen fra billigvin til kvalitetsvin. For snart tjue år siden startet Skalli en storstilt restrukturering av vinmarkene i henhold til de lokale vinmyndigheters strategi som innebærer å ta være på det korsikanske særpreget samtidig som vin utenfor AOC-områdene gis større karakter. Det siste innebærer at internasjonale druetyper har erstattet masseproduserende druer som cinsaut og carignan.

Men det er først og fremst rødvinsdruene sciacarello og nielluccio som skaper den korsikanske karakteren. Nielluccio utgjør 55 prosent av Clos Poggiale og kjennetegnes ved stor evne til å absorbere jordsmonnskarakteren samtidig som den gir gode tanniner til vinen. Nielluccio tilhører samme familie som sangiovese og etter at den "utvandret" fra Italia for tre hundre år siden har den tilpasset seg det korsikanske klimaet. Når nielluccio blandes med syrah som i dette klimaet blir krydret, bløt og alkoholrik, og spesielt i tørre sommere som 2001, blir resultatet en rik vin med tydelige men godt balanserte tanniner.

Clos Poggiale henter sine druer fra én enkelt vinmark med et blandet jordsmonn. Den øverste delen har innslag av granitt som er den dominerende geologiske arten på øya. Lenger ned finner vi kalk- og leirholdig jord. Nielluccio viser seg fra sin beste side i kalkjord. Poggiale drives etter økologiske prinsipper. Om vinteren er vinmarkene sauebeite og sauens evne til å utnytte beiteforholdene maksimalt bidrar til naturlig stimulering av jordsmonnet. Dessuten blir gjødsling av klare årsaker unødvendig. Tradisjonell pløying bidrar i samme retning. Poggiale-vinmarkene pleies etter etablerte prinsipper for kvalitetsvin med både utbyttereduksjon (green harvest) og fjerning av løvverk. Druene plukkes for øvrig om natten for å beholde maksimal friskhet før gjæringen settes i gang. Uttrekkstiden er lang hvilket sikrer både god farge og solid tanninstruktur.