Torsten Kjörling ble kåret til årets kokk i Sverige i 1984 som den andre i rekken. Sammen med de andre vinnerne stiftet han Foreningen Årets Kokk, som han nå er aktiv i. I 1995 ble de spurt av Nobelstiftelsen om de ville lage menyen til Sveriges mest omtalte middag; Nobelmiddagen. De lot seg ikke be to ganger.

I dag er Torsten Kjörling en av to kjøkkensjefer på det store kunst- og konferansehotellet Tylösand utenfor Halmstad på den svenske sørvestkysten. Hit kommer både privatpersoner og bedrifter og organisasjoner som ønsker å holde konferanser med et kreativt tilsnitt. Hotellet smykker seg med Sveriges største samling av samtidskunst; du er omgitt av kunst nær sagt hvor du enn står og går i hele hotellet. Og er ikke det er nok, kan du delta i skreddersydde kunstworkshops eller omvisninger. Men også konferansedeltakere trenger mer enn åndelig føde. Og her kommer Torsten Kjörling, Jonas Carlén, og deres stab inn i bildet.

- Det er veldig hyggelig å kunne fortelle gjestene litt om hva slags råvarer vi har brukt i en rett. Ikke minst setter utenlandske gjester pris på å få servert mat tilberedt med lokale råvarer. I Halland har mange bønder satset på gårdsdrift etter SlowFood-filosofien, som blant annet lar dyrene bruke litt lenger tid på å bli slakteferdige.

- Skrekken er å oppdage at noen har fått feil mat, her er det ikke noe å gå på, det nytter bare ikke å begynne å bytte rundt på mat som er servert feil, grøsser Kjörling.

Et forhold Kjörling har lagt merke til ikke bare under arbeidet med Nobelmiddagene men også i sitt daglige virke, er at menn og kvinner stiller forskjellige krav til maten. Når opp til seks hundre gjester skal bespises på en tilfredsstillende måte, er det kanskje en fordel for kjøkkenet om mennene er i flertall. De er nemlig stort sett litt enklere i matveien, sier Kjörling. - De godtar lettere en meny som noen har valgt ut for dem. Kvinner gir oftere uttrykk for mer individuelle preferanser, for eksempel anslår Kjörling at ca åtti prosent av alle vegetarianere i restaurantene er kvinner.

Men Kjörling har mye å takke kvinnene, eller i hvert fall en, for han er ikke noe unntak fra regelen om at bak enhver mann av en viss størrelse, står en kvinne. I hans tilfelle var denne kvinnen hans bestemor. Hun var fra Sveits, noe som matlagingen hennes bar preg av. Fra han var en liten gutt fulgte unge Torsten mormor rundt på kjøkkenet fra tidlig til sent. Og kanskje var det nettopp det mellomeuropeiske kjøkkenets barnelærdom som etter hvert la grunnen for hans kjærlighet til det folkelig og robuste svenske husmannskjøkkenet.