Fastelavn kommer fra ordet "Fasten-Abend" og betyr egentlig "kvelden før fasten". Dette var opprinnelig en tre-dagers festperiode, som bestod av fastelavnssøndag, blåmandag og askeonsdag. I tillegg kjenner vi til uttrykket feit-tirsdag som en del av fastelavn.
Gjennom fasten skulle man delvis eller helt avholde seg fra å spise enkelte matvarer som kjøtt. Derfor var det viktig å spise mye før fastetiden satte inn.
Askeonsdag innledet fastetiden. Den varer i 40 dager frem mot 1. påskedag. Søndag og mandag skulle en spise mye og feit mat. Feitetirsdag spiste man "hvit mat", gjerne av melk og mel. Dette var overgangen til fasten.
I våre dager har fastetiden liten innvirkning på oss. Men noe av skikken henger igjen. Vi har samlet de tre dagene i fastelavn til én dag, fastelavnssøndag. Da serverer vi både det hvite og det feite. Derfor er det boller med krem denne dagen.
Å bake boller var først et velstandsfenomen i byene, mens på landsbygda i Norge hører vi først om det i begynnelsen av 1800-tallet.
Mens vi i Norge er ganske så trofaste mot boller og krem, er danskene mer kreative. For i tillegg til krem kan vi også fylle bollene med mye annet godt og spennende fyll, som marsipanmasse/mandelfyll, sjokolade, syltetøy eller vaniljekrem.
Som drikke foreslår vi kaffe du lager av nybrente- og nymalte kaffebønner. Unn deg den luksusen samtidig som du lar barna nyte et glass eller to av hjemmelaget limonade eller eplemost.
For ekstra vellykkede boller kan du følge dette tipset:
